Nasjonalregnskap, desember 2004

Foreløpige tall viser en økning i BNP for Fastlands-Norge på 1,3 prosent i 4. kvartal i fjor, etter en vekst på 1,0 prosent fra 2. til 3. kvartal. Fra 2003 til 2004 var det en oppgang på 3,5 prosent. Tallene viser vekst for de fleste fastlandsnæringer, men det var en særlig sterk oppgang innenfor varehandel, andre tjenesteytende næringer og bygg- og anlegg.

BNP totalt var 2,9 prosent høyere i 2004 enn i 2003. Etter en betydelig nedgang i 3. kvartal, som følge av avbrudd i olje- og gassproduksjonen, viser sesongjusterte volumtall at BNP totalt økte med hele 1,5 prosent i 4. kvartal.

Se nasjonalregnskapets temaside for begrepsforklaringer, etc.

For å se sammenlignbare BNP-tall for noen av våre handelspartnere ( klikk her ).

Avtagende vekst i industrien

Ifølge sesongjusterte tall flatet veksten i bruttoproduktet i industrien ut i 4. kvartal, etter en relativt sterk vekst i kvartalet før. Oppgangen i 4. kvartal kan først og fremst relateres til økt aktivitet innenfor verksteds-, kjemisk og mineralsk og trelastindustri. I motsatt retning drar blant annet næringsmiddelindustri. Samlet var veksten fra 2003 til 2004 på 1,8 prosent.

Betydelig vekst i husholdningenes kjøp av biler

Samlet forbruk i husholdningene vokste med hele 1,5 prosent i 4. kvartal. 80 prosent av denne oppgangen skyldes husholdningenes bilkjøp. Sammenligner vi konsumet i husholdningene i 2004 med 2003, var det en økning på 4,2 prosent, regnet i faste priser. Det som bidro til veksten var først og fremst en økning i forbruket av klær og sko, kjøp av transportmidler samt andre varige konsumgoder som foto- og IT-utstyr, fritidsutstyr, møbler og hvitevarer. Husholdningenes kjøp i utlandet økte markert fra 3. til 4. kvartal i fjor. Samlet for året var konsumet i utlandet vel 12 prosent høyere i volum i 2004 enn i 2003.

Konsumet i offentlig forvaltning steg med 2,0 prosent fra 2003 til 2004. Veksten kan i hovedsak tilskrives sivilt statlig konsum, som økte med 3,6 prosent. Tilsvarende økte konsumet i kommuneforvaltningen i samme periode med 0,9 prosent. Utviklingen i det sivile statlige konsumet kontra det kommunale, må ses i lys av at ansvaret for barnevern og rusomsorg ble overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2004. Omtrent en fjerdedel av veksten i utgiftene til sivilt konsum skyldes overføringen av disse oppgavene.

Markert økning i investeringene

Den sterke veksten for bruttoinvesteringer i petroleumsutvinning og rørtransport fortsatte i 4. kvartal 2004. For året sett under ett var volumoppgangen på over 11 prosent.

Den økte investeringsaktiviteten i Fastlands-Norge eksklusiv offentlig forvaltning som vi har sett siden 4. kvartal i 2003, fortsatte. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser en sesongjustert vekst på 4,8 prosent i 4. kvartal, etter en oppgang på 6,2 prosent fra 2. til 3. kvartal. For 2004 var veksten på hele 8,1 prosent. Om lag halvparten av dette kan relateres til økte boliginvesteringer. For næringer var veksten fra 2003 til 2004 på 2,9 prosent.

Sterk importvekst

Etter at import av tradisjonelle varer hadde en sterk volumutvikling i fjorårets tre første kvartaler, var den tilnærmet uendret fra 3. til 4. kvartal. Dette henger først og fremst sammen med en relativt sterk nedgang for metaller. For fjoråret samlet var veksten i import av tradisjonelle varer på over 11 prosent. Dette er den høyeste årsveksten siden 1994. Mye av veksten er knyttet til økt import av ulike verkstedsprodukter, kontorutstyr, biler og husholdningenes konsum i utlandet. Samlet import vokste med 9,0 prosent fra 2003 til 2004.

Eksport av tradisjonelle varer fortsatte oppgangen i 4. kvartal med en sesongjustert vekst på 2,9 prosent. Det var oppgang for en rekke industriprodukter, men særlig stor var veksten for metaller. For fjoråret samlet, var det en vekst i eksport av tradisjonelle varer på 3,0 prosent. Oppgangen dempes av utviklingen for raffinerte oljeprodukter. Eksklusiv raffinerte oljeprodukter vokste tradisjonell eksport med 4,1 prosent i 2004.

Tjenesteeksporten tok seg betydelig opp fra 2003 til 2004. Volumveksten var i denne perioden på over 6 prosent. Eksport av tjenester knyttet til oljevirksomheten og utenriks sjøfart står for over 53 prosent av tjenesteeksporten. Eksportoppgangen for de øvrige tjenestene var på hele 9,1 prosent.

Markert økt bytteforholdsgevinst

Den norske økonomien bedret bytteforholdet overfor utlandet radikalt i 2004. Samlet sett vokste eksportprisene med 12,8 prosent fra 2003 til 2004, mens importprisene økte med 5,4 prosent. Utviklingen henger først og fremst sammen med en betydelig oppgang i prisen på råolje som vokste med hele 25 prosent i 2004.

Prisene på eksport av tradisjonelle varer, eksklusiv raffinerte oljeprodukter, vokste i gjennomsnitt med 7,5 prosent fra 2003 til 2004. Importprisene på tradisjonelle varer, eksklusiv raffinerte oljeprodukter, økte derimot bare med 3,5 prosent. På eksportsiden var det en generell prisoppgang, mens for importerte varer var det først og fremst en prisvekst for verkstedprodukter og metaller.

Samlet førte økt bytteforholdsgevinst og volumutvikling for eksport og import til at eksportoverskuddet ble på 239 mrd. kroner i 2004, en vekst på 12,8 prosent fra året før. Overskuddet utgjorde 14,2 prosent av BNP.

Uendret sysselsetting og moderat lønnsvekst

De sesongjusterte kvartalstallene viser at antall sysselsatte personer var om lag uendret fra 3. til 4. kvartal i 2004. Sysselsettingen økte noe i en del tjenesteytende næringer, mens sysselsatte personer i industrien gikk svakt ned. Fra 2003 til 2004 vokste sysselsettingen for økonomien totalt med 0,2 prosent.

Veksten i lønn per normalårsverk i alt er beregnet til 3,8 prosent i 2004. Dette er den laveste lønnsveksten siden 1995. Regnet per time, var lønnsveksten bare 1,7 prosent, den laveste veksten på over 50 år. Økt overtidsbruk bidro til å trekke lønnsveksten opp i fjor. Redusert sykefravær og 3 flere arbeidsdager enn året før, bidro isolert til å trekke veksten i lønn per time ned i forhold til utviklingen per normalårsverk.

Den nominelle veksten i disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner var 5,1 prosent fra 2003 til 2004. Med en prisstigning på kun 0,7 prosent (målt ved prisindeksen for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner), innebar dette en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på 4,3 prosent, mot 4,7 prosent året før.

Veksten i de samlede konsumutgiftene for sektoren var 5,0 prosent. Sektorens sparing er beregnet til 83,6 milliarder kroner i 2004 mot 79,0 milliarder i 2003. Samlet sett ga dette om lag uendret sparerate (sparing som andel av disponibel inntekt) fra 2003 til 2004. Spareraten er beregnet til 10,2 prosent i 2004, mot 10,1 prosent i 2003.

Foreløpige beregninger viser at sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner investerte 31,6 milliarder kroner i realkapital i 2004 mot 24,0 milliarder i 2003. Det er spesielt økte boliginvesteringer som trekker realinvesteringene opp.

De økte realinvesteringene medførte at sektoren hadde en liten reduksjon i sine nettofinansinvesteringer, som er beregnet til 51,1 milliarder kroner i 2004 mot 54,2 milliarder kroner i 2003. For flere tall og tabeller, se institusjonelt regnskap 2004

Revisjoner 1. til 3. kvartal 2004

Resultatene fra kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på beregninger der grunnlagsmaterialet er basert på et foreløpig informasjonsgrunnlag. Usikkerheten er størst for det siste kvartalet det publiseres tall for. Ny informasjon innarbeides fortløpende og kan medføre revisjoner av tidligere publiserte tall.

Nye beregninger viser mindre revisjoner for BNP Fastlands-Norge for de tre første kvartalene av fjoråret sammenlignet med tidligere tall. For de andre makroøkonomiske hovedstørrelsene er også revisjonene små.

Tabeller

Tabeller til publiseringen