Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Moderat vekst i fastlandsøkonomien
Etter en svak utvikling i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge i 2. kvartal 2013 økte veksten til 0,5 prosent i 3. kvartal. Dette er noe under trendvekst. Det var hovedsakelig vareproduksjon og offentlig forvaltning som bidro til veksten i 3. kvartal.
2012 | 4. kvartal 2012 | 1. kvartal 2013 | 2. kvartal 2013 | 3. kvartal 2013 | |
---|---|---|---|---|---|
Bruttonasjonalprodukt | 2,9 | 0,4 | -0,4 | 1,2 | 0,7 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge | 3,4 | 0,2 | 0,5 | 0,3 | 0,5 |
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart | 1,3 | 1,1 | -3,2 | 4,2 | 1,5 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 3,6 | 0,9 | 0,2 | 0,6 | 1,6 |
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 3,0 | 0,3 | 1,0 | 0,2 | 0,1 |
Konsum i offentlig forvaltning | 1,8 | 0,1 | 0,4 | 0,5 | 0,5 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 8,3 | 4,0 | -1,8 | 4,8 | -0,5 |
Eksport i alt | 1,1 | 0,0 | -1,4 | 1,0 | 0,1 |
Import i alt | 2,3 | 1,5 | 0,0 | -0,9 | 2,6 |
Sysselsatte personer | 2,2 | 0,2 | 0,3 | 0,4 | 0,5 |
Utførte timeverk | 2,0 | 0,3 | 0,4 | 0,4 | 0,5 |
Bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart økte med 1,5 prosent i 3. kvartal, og bidro til at BNP totalt økte med 0,7 prosent.
Markert vekst i industriproduksjonen
Industrien økte med 1,5 prosent fra 2. til 3. kvartal 2013. Etter sterk vekst over lengre tid bidro bygging av skip og oljeplattformer negativt i 3. kvartal, men aggregatet verksted- og skipsindustri ble trukket opp av vekst i produksjon av maskiner og utstyr ellers. Råvarebasert industri og øvrig industri viste også vekst i 3. kvartal.
Innenfor annen vareproduksjon var det i hovedsak bygge- og anleggsvirksomhet som trakk opp, med en vekst på hele 2,9 prosent i 3. kvartal. Nedgang i tradisjonelt fiske og kraftproduksjon bidro til å dempe veksten fra 2. til 3. kvartal. Veksten i bygg og anlegg i 2. kvartal er forøvrig revidert opp, som følge av ny informasjon, og viser nå en sesongjustert vekst på 1,9 prosent.
Markedsrettet tjenesteyting var tilnærmet uendret fra 2. til 3. kvartal 2013. Offentlig forvaltning økte med 0,5 prosent, med en noe sterkere vekst i kommuneforvaltningen enn i statlig virksomhet.
Økt konsum av tjenester, nedgang i varekonsumet
Husholdningskonsumet var svakt høyere i 3. kvartal enn i kvartalet før. Varekonsumet gikk ned 1,3 prosent, med sterkest nedgang i kjøp av biler og andre transportmidler, elektrisitet, og halv-varige varer som klær, sko og sportsutstyr. Tjenestekonsumet økte derimot med 0,8 prosent. Særlig trakk forbruket av hotell- og restauranttjenester samt fritidstjenester opp. Nordmenns konsum i utlandet var hele 5 prosent høyere i 3. kvartal enn i 2. kvartal, dette bidro til å trekke det samlede husholdningskonsumet opp med 0,4 prosentpoeng.
Svak nedgang i fastlandsinvesteringene
Investeringene i Fastlands-Norge falt med 0,3 prosent fra 2. til 3. kvartal. Det var vekst i offentlig forvaltning samt i boliginvesteringer, mens investeringene i næringslivet var lavere enn i kvartalet før.
Petroleumsinvesteringene viste fortsatt vekst i 3. kvartal, opp 1,5 prosent fra foregående kvartal. Investeringene for de tre første kvartalene i 2013 var om lag 16 prosent høyere enn i samme periode i 2012.
Utflating i eksporten – økning i importen
Eksporten økte svakt fra 2. til 3. kvartal. Eksport av råolje trakk opp, mens eksport av tradisjonelle varer falt med 2 prosent fra foregående kvartal og var på det laveste nivået siden 4. kvartal 2011.
Importen økte med 2,6 prosent, med vekst både i import av tradisjonelle varer og tjenester. Dette må sees i sammenheng med nedgang i importen i 2. kvartal.
Sysselsettingsvekst
Foreløpige sesongjusterte tall viser at sysselsatte personer økte med 0,5 prosent i 3. kvartal, etter en vekst på henholdsvis 0,3 og 0,4 prosent i 1. og 2. kvartal. Veksten for utførte timeverk var om lag den samme som veksten i sysselsettingen. Fra utgangen av 2012 har antall sysselsatte økt med vel 30 000 Særlig var det vekst i offentlig forvaltning samt bygg og anlegg.
Revisjoner
I forbindelse med frigiving av tall for 3. kvartal har nasjonalregnskapet innarbeidet endelig årstall for 2011 og oppdatert anslagene for 2012. Det er ingen endringer i det makroøkonomiske bildet i forhold til tidligere anslag for noen av årene. En oversikt over revisjoner i årstallene finnes i statistikken årlig nasjonalregnskap .
Kvartalene fra og med 2011 har vært revidert som følge av innarbeiding av endelig nasjonalregnskap og tilgang på ny informasjon. En oversikt over revisjonene i makroøkonomiske hovedstørrelser de siste kvartalene fremgår av vedleggstabell nr 48.
For en oversikt over utviklingen i bruttonasjonalprodukt for noen av våre handelspartnere , se statistikk fra OECD.
Planlagte endringer i nasjonalregnskapsstatistikkeneÅpne og lesLukk
I november og desember 2014 publiseres nye reviderte tall for nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. Statistisk sentralbyrå følger internasjonale retningslinjer ved utarbeidelse av nasjonalregnskap og utenlandsstatistikker. Det er kommet nye internasjonale retningslinjer for disse statistikkene. Statistisk sentralbyrå arbeider nå for å implementere endringene, i tillegg til nye kilder for enkelte av statistikkene.
Begreper og klassifisering i nasjonalregnskapetÅpne og lesLukk
Utfyllende informasjon om definisjoner av begreper, variabler og klassifisering i nasjonalregnskapet finner du i Om statistikken under definisjoner.
Slik beregnes talleneÅpne og lesLukk
Foreløpige årstall beregnes ved å summere fire kvartaler i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Tallene er foreløpige frem til endelig årlig nasjonalregnskap (NR) publiseres i november to år senere. Disse tallene innarbeides deretter som nytt basisår (modellgrunnlag) i KNR. Det vil si at endelige årstall for 2011 er basisår i KNR ved publisering i november 2013.
Både i NR og KNR blir effekten av prisutviklingen fjernet, og omtalt som utvikling i volum eller faste priser. Dette gjøres for å kunne identifisere den underliggende konjunkturutviklingen i økonomien.
I tidsseriene er tall fra basisår og bakover kjedede volumtall, mens fra basisåret er volumtallene beregnet i faste priser, det vil si i basisårpriser. Dette betyr at additivitet i komponentene i volum bare forekommer fra basisår (fastprisår) og fremover. I de kjedede volumtallene forekommer kjedingsavvik fordi volumtallene er beregnet med skiftende fastprisår (t-1 i alle årgangene).
Kontakt
-
Pål Sletten
E-post: pal.sletten@ssb.no
tlf.: 99 29 06 84
-
Ingunn Sagelvmo
E-post: ingunn.sagelvmo@ssb.no
tlf.: 40 90 26 32
-
Pia Tønjum
E-post: pia.tonjum@ssb.no
tlf.: 48 99 12 07
-
Kristian Gimming
E-post: kristian.gimming@ssb.no
tlf.: 91 88 39 06