Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 4. kvartal 2008

Innhold

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X13-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Hvorfor sesongjusteres KVINS ?

Kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap (KVINS) er en sammensetning av inntekter og utgifter som gir oss de avledede saldopostene sparing og nettofinansinvesteringer. Sparing er det som en sektor kan anvende til investering i finans- eller realkapital, etter at alle utgifter er trukket fra inntekter. Ved negativ sparing har en sektor anvendt mer enn den har tilgjengelig av ressurser.
Nettofinansinvestering er det nettobeløpet som et land eller en sektor har tilgjengelig for å finansiere (direkte eller indirekte) andre land eller sektorer. Sagt på en annen måte er nettofinansinvesteringer sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Overført til individnivå er dette å se på summen av bankinnskudd, kjøp av verdipapirer og andre finansielle investeringer fratrukket gjeldsopptaket i den aktuelle perioden.
Spareraten, som er forholdet mellom sparing og disponibel inntekt, sier oss noe om hvordan sektoren er finansiert. Ved negativ sparerate har sektoren anvendt mer enn den har av tilgjengelige resurser – den har med andre ord finansiert sine utgifter ved nettoopptak av gjeld.
 
Det viser seg at noen av hovedseriene i KVINS lett kan identifisere og fjerne sesongeffekter, og at sesongmønsteret ikke er identisk på inntekt og utgiftsider. Det sier seg selv at for å kunne følge løpende utviklingen i sektoren, er det nødvendig å korrigere disse seriene for sesongvariasjon.
1.3 Serier som sesongjusteres
Alle seriene som inngår i tabellen for de ujusterte tallene, skal også inngå i hovedtabellen for sesongjusterte tall. Vi har valgt  først å justere alle enkeltkomponenter, og deretter aggregere dem for å beregne hovedaggregater. Dette betyr at sammenhengen mellom aggregater også gjelder for sesongjusterte tall. Faktisk er det slik at man får bedre resultater når det justerer på denne måten (indirekte) i stedet for å justere direkte på hovedaggregater. For å komme fram til en slik konklusjon tas det utgangpunkt i analyser via figurer og output fra X-13-ARIMA.
Det viser seg at indirekte justering av hovedstørrelsene fører til mer stabile serier (lavere irregulære komponenter) og derfor mindre revisjoner i ettertiden. Dette er spesielt relevant for sparerate og nettofinansinvesteringer.
 
Hovedelementer ved sesongjustering av KVINS er gitt ved:
• Vi bruker X13-ARIMA uten å stille krav til at årstall for ujusterte og sesongjusterte er like.
• Vi justerer enkelte serier. De sesongjusterte aggregatene kommer frem som et resultat ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.
• Seriene som ikke har sesong (det er mange i KVINS) blir ikke justert. Med andre ord er de justerte og de ujusterte seriene like.
• I noen få tilfeller bruker vi trend i sted for sesongjusterte for å unngå negative tall.
• Enkelte serier som ikke er lange nok og som åpenbart viser sesongmønsteret ble fremskrevet for å kunne estimere sesongfaktorer
• Noen serier er allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Disse seriene ble justert med identiske sesongfaktorer som i KNR. Dette sikrer konsistensen mellom KNR og KVINS. 
• Det er kun de tre siste årgangene som blir oppdatert når tall for nye kvartaler kommer ut.

Sammenhenger og konsistens stiller krav av nøye kontroller via etablerte grafer når nye tall for sesongjustering kjøres.

Inntekter Innland Ikke-fin. foretak Fin. foretak Off. forvaltning Husholdninger Ideelle org. Utlandet
Import av varer              KNR
Import av tjenester              KNR
Bruttoprodukt  KNR  Residual KNR  KNR  J KNR  S
Lønnsinntekter  Sum        J    J
Driftsresultat  Sum  S  S  S  S  S  S
Produksjonssubsidier  Sum  Residual  J  N  A  N  
Formuesinntekter  Sum  J  T  T  J  J  T

Korreksjon for indirekte målte banktjenester

  Sum  A  A  N  A  A  T
Primære inntekter  Sum  S  S  S  S  S  S
Medlemspremier og arbeidsgiveravgift  Sum      J      
Skatt på inntekt og formue  Sum      J      M
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning  Sum        Residual    J
Ytelser fra kasser og fond  Sum        J    
Premier til kasser og fond  Sum  N  Residual  N  J  A  A
Andre løpende overføringer  Sum  J  J  J  J  J  J
Disponibel inntekt  Sum  S  S  S  S  S  S
Korreksjon for sparing i pensjonsfond  Sum        J    
Sparing  Sum  S  S  S  S  S  S
Kapitaloverføringer  Sum  Residual  N  A  N    A
Nettofinansinvestering  Sum  S  S  S  S  S  S

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utgifter Innland Ikke-fin. foretak Fin. foretak Off. forvaltning Husholdninger Ideelle org. Utlandet
Eksport av varer              KNR
Eksport av tjenester              KNR
Kapitalslit  Sum  Residual N J  N     
Lønnskostnader  Sum  Residual  J  N  J  N  J
Produksjonsskatter  Sum  Residual  J  N A  N  
Formuesutgifter  Sum  Residual  T  J J J T 
Korreksjon for indirekte målte banktjenester  Sum  J  Residual  N J  N  T 

Medlemspremier og arbeidsgiveravgift

  Sum        J    
Skatt på inntekt og formue  Sum  Residual  J    M  J  T
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning  Sum      J      A
Ytelser fra kasser og fond  Sum  N  Residual  N  J  A  
Premier til kasser og fond  Sum        J    A
Andre løpende overføringer  Sum  Residual  J  J  J  J  A
Konsum  KNR      KNR  KNR  KNR  
Korreksjon for sparing i pensjonsfond  Sum    J        
Kapitaloverføringer  Sum  N  N  J  N    N
Bruttoinvestering i realkapital  KNR  Residual  KNR  KNR  J  KNR  
Lagerendring  KNR  Residual          
Netto anskaffelse av ikke-produsert realkapital  Sum  Residual      N   N

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Beskrivelse av tabell: J: Sesongjustert direkte, A: Additiv justering pga. negative verdier, N: Ikke påvist sesong, M: Justert manuelt pga. manglende data, S: Sum av detaljer, T: Bruker trendserie, KNR: Allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Det har vært et mål å sikre et fullt sett med sesongjustert kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap med både horisontal konsistens og vertikal konsistens. Horisontal konsistens sikres ved at totale inntekter summert over alle sektorer er lik totale utgifter. Dette medfører at for hver transaksjon må det velges en residualsektor. Valget av residualsektor falt på sektorer der serien ikke kommer fra en kilde som allerede er publisert, som for eksempel Kvartalsvis nasjonalregnskap. I tillegg må serien være av en såpass stor størrelse at serien påvirkes i mindre grad enn små serier. Og i tillegg kreves det at rådata kan ikke være estimert ved årsserie/4.
Vertikal konsistens sikres ved at saldoposter som primære inntekter, disponibel inntekt, nettofinansinvesteringer mm. er gitt ved summen av enkeltkomponentene. Det vil si at disse størrelsene er indirekte sesongjustert. I likhet med de ujusterte seriene skal en kunne regne seg ned til nettofinansinvestering. 

For en mer detaljert beskrivelse av egenskapene ved seriene som inngår i KVINS henvises det til ”Analysing the series for Quarterly Sector Accounts. doc ”

http://www.ssb.no/english/subjects/09/90/doc_200907_en/doc_200907_en.pd

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering

•Det gjennomføres en automatisk prekorrigering av rådata basert på standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet. Metoden som brukes for å beregne rådata for enkelte serier gjør at både sesong og ekstreme verdier ble fjernet. Dette gjelder spesielt for lønnsinntekter og for produksjonsskatter og subsidier.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer at man både justerer for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata siden både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

•Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell)..

•Seriene testes om antall virkedager i et kvartal kan påvirke resultater. For kvartalsserier kan disse effektene sjelden identifiseres, og dette er da også tilfellet for KVINS, hvor i praksis ingen av seriene ble prekorrigert for virkedageffekter.

•Mer relevant er effekten fra om påske faller i 1. eller 2. kvartal. Tabellen med resultater viser at det kun er fire serier som korrigeres for påskeeffekter: produksjon, lønnskostnader, ytelser fra kasser og fond samt overføringer til ideelle organisasjoner.

Metode for justering for virkedager (Working day/Trading day)

•Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for kvartalslengden når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

•Det brukes standard opsjoner i X-13-ARIMA, RegARIMA-modellering, for å identifisere og fjerne påskeeffekter. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

•Konsumet justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

Det justeres for 1. nyttårsdag, påske, 1. mai, 17. mai og pinse der disse er signifikante.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

•Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området. Ved sesongjustering av kvartalsvis institusjonelt benyttes den norske kalenderen.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt ”outliers”, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

X-13-ARIMA velger automatisk ut en modell hvis den tilfredsstiller betingelsen om at gjennomsnittlig prognosefeil skal være mindre enn en gitt verdi. Hvis ingen av modellene tilfredsstiller denne betingelsen, vil en modell bli valgt ut manuelt (dvs. dette er et standardvalg). Under disse premissene må den automatiske utvelgelsen gi en modell av bedre kvalitet enn ved manuell utvelgelse.

Det er vanligvis modellen (0,1,1)(0,1,1) - ofte referert til som ’airline’-modellen, som blir valgt. Denne modellen har bare 2 parametere og er enkel å tolke.

Dekomponeringsrutiner

To metoder kan forekomme: multiplikativ (MULT) og additiv (ADD) dekomponering.

Ved multiplikativ dekomponering endrer sesongkomponenten seg proporsjonalt i forhold til seriens nivå. Ved additiv dekomponering er sesongkomponenten uavhengig av nivå. Valg av additiv metode er vanligvis en indikasjon på at serien innholder nuller eller negative verdier.

•Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

•For stasjonære serier (konstant gjennomsnitt og varians) brukes additiv dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

•X-13-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

•Man stiller ikke krav til at sesongkorrigerte kvartalstall skal summere seg til det ujusterte årstallet. Dette er i tråd med anbefalinger fra fagmiljøene i Eurostat o.l. For årstallene stilles det imidlertid betingelse om at sesongjusterte og ujusterte tall skal være like. Dette betyr at summen av de sesongjusterte tallene for et år altså normalt ikke summerer seg opp til årstallet.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

•For KVINS leder den valgte metoden til likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater. Det vil si at definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall, noe som er hovedårsaken for valget av den indirekte sesongjuseringsmetoden for overaggregatene.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilhørende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

•For KVINS anvendes den indirekte metoden for overaggregatene, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

•Det brukes også indirekte metode for å justere konsum. Man tar utgangspunkt i de månedlige sesongfaktorene som beregnes for konsumgruppene i VKI.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien

•Hele tidsserien til KVINS brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Sesongjusterte tall kan ofte bli revidert ved neste publisering. I enkelte tilfeller innebærer en slik revisjon at vekstraten fra foregående måned revideres, og kanskje blir tendensen i utviklingen endret.

Ved å tilføre en ny observasjon i en råserie kan det føre til at tilbakegående sesongjusterte tall blir påvirket.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

•Sesongjusterte data revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen, uavhengig av revisjon av tidligere rådata, det vil si at alle sesongjusterte serier revideres bakover ved hver frigiving av kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap.

Løpende eller faste korreksjonsfaktorer

•Delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametre reidentifiseres/estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

•Hele serien revideres idet sesongfaktoren reestimeres.

•Hele serien revideres ved hovedrevisjoner av rådata.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

For å sikre god kvalitet av sesongjustering blir det ofte utført statistiske tester og grafiske inspeksjoner av sesongjusteringen.

•Det tas hensyn til all mulig diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer i forbindelse med å etablere optimale sesongjusteringsrutiner (kun aktuelt for enkelte serier).

•For å behandle de fleste seriene brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet tilbyr.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

•Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

•Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet, behandles på en spesiell måte.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

•Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

•Alle metadata relatert til hver enkelt serie er tilgjengelige.

•Historiske data er tilgjengelige for gjennomføring av revisjonsanalyse.

Formidling

•I tillegg til rådata formidles sesongjusterte data.

•Det formidles både nivå og forskjellige vekstrater.

•Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

•For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutiner.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering