Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 4. kvartal 2008

Ifølge sesongjusterte tall økte disponibel inntekt med 3,2 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2008, mens veksten det foregående kvartalet var 1,8 prosent. Økningen i disponibel inntekt skyldes både økte lønnsinntekter og formuesinntekter, mens en nedgang i inntekt fra næringsvirksomhet (blandet inntekt/driftsresultat) trakk inntektene ned de to siste kvartalene i 2008. Blandet inntekt omfatter næringsinntekter fra selvstendig næringsdrivende i husholdningssektoren. Disponibel realinntekt, som er disponibel inntekt korrigert for prisstigning, økte med 1,7 prosent fra 3. til 4. kvartal.

Vekst i pensjoner og stønader

Pensjoner og offentlige stønader utgjør nærmere en tredel av den disponible inntekten, og hadde en økning på 2,4 prosent i 4. kvartal. Fra 2007 til 2008 økte pensjoner og stønader fra det offentlige med 6,8 prosent. Bak denne utviklingen ligger en sterk vekst i utbetaling av alderspensjoner og sykepenger.

Lønnsinntekter utgjør i underkant av 60 prosent av husholdningenes inntekter og økte med 8,7 prosent fra 2007 til 2008. Sesongjustert økte lønnsinntektene med 1,1 prosent fra 3. til 4. kvartal.

Husholdningenes netto rentebelastning større

Som følge av uroen i finansmarkedene falt rentene på slutten av 2008, mens de steg for året sett under ett. Formuesinntektene steg med 25,1 prosent fra 2007 til 2008, mens de sesongjusterte tallene viser et fall fra 3. til 4. kvartal på 0,7 prosent. Formuesutgiftene, som i all hovedsak består av renteutgifter, har økt mye de siste fem årene. Fra 2004, da formuesutgiftene var på om lag 54 milliarder, steg formuesutgiftene til hele 130,5 milliarder i 2008. Husholdningens netto rentebelastning, definert som renteutgifter minus renteinntekter regnet som andel av disponibel inntekt, var for 2004 og 2005 henholdsvis 4,9 og 4,5 prosent. Etter dette har både innskudds- og utlånsrenten gradvis blitt satt opp. Kombinert med at utlånene har økt kraftig og mye mer enn innskuddene, har dette ført til en sterk vekst i nettorentebelastningen. For 3. og 4. kvartal i 2008 er rentebelastningen beregnet til henholdsvis 8,0 og 8,4 prosent.

Stigende sparing

De foreløpige tallene viser at sparingen¹ i husholdninger var om lag 2,7 milliarder kroner i 4. kvartal 2008, mens sparingen for året sett under ett var på om lag 21 milliarder. For året 2008 er spareraten anslått til 2,1 prosent, noe som er en økning i forhold til 2007 hvor spareraten foreløpig er beregnet til 0,4 prosent. De sesongjusterte tallene viser at spareraten var negativ rundt årsskiftet 2007/2008, men at den har økt gradvis etter 1. kvartal. Spareraten var lav i starten av året, men har hatt en stigende tendens mot slutten av 2008. Dette forklares hovedsakelig av svak utvikling i husholdningenes konsum.

For mer om utviklingen i realøkonomien, blant annet om konsumutviklingen, se kvartalsvis nasjonalregnskap 4. kvartal 2008 .

1 Sparing i husholdninger er definert som disponibel inntekt fratrukket konsumutgiftene og korrigert for endringene i husholdningenes netto pensjonsfond.