Årlig nasjonalregnskap, 1991-2001

De reviderte verditallene for BNP og konsum i husholdninger er høyere enn tall som tidligere er publisert for årene 1991-2001. Oppjusteringene utgjør knapt 1 prosent på begynnelsen av 1990-tallet og 1-3 prosent for årene 1996-2001. Driftsbalansen overfor utlandet er justert opp som følge av nye beregninger for eksport av tjenester. Innarbeiding av ny strukturstatistikk har dessuten ført til endringer i fordelingen av BNP og sysselsetting på næringer.

Sterkere BNP-vekst på 1990-tallet

De nye nasjonalregnskapstallene viser sterkere volumvekst i BNP enn tidligere beregnet for alle årene 1995-1999. Revisjonen er særlig stor for 1999, hvor de tidligere beregningene bygd på kvartalsvis nasjonalregnskap og et ufullstendig datagrunnlag. Vekstraten i BNP for Fastlands-Norge er revidert opp fra 1,0 til 2,7 prosent for 1999. Innarbeiding av tall fra strukturstatistikken har medført sterkere vekst for forretningsmessig tjenesteyting og andre tjenestenæringer.

Høyere BNP-nivå

BNP målt i løpende priser er oppjustert for alle årene tilbake til 1991. Oppjusteringen utgjør om lag 15 milliarder kroner (1,4 prosent) for 1997, som er siste år med fullstendig regnskap før revisjonen. For 1999 er BNP nær 36 milliarder kroner eller 3 prosent høyere enn tidligere beregnet. De viktigste bidragene til høyere BNP-nivå er nye beregninger av kapitalslit i offentlig forvaltning som fører til høyere nivå på konsum i offentlig forvaltning, innarbeiding av ny informasjon for bygge- og anleggsvirksomhet og tjenestenæringene fra strukturstatistikken, og en ny definisjon av produksjonen i skogbruk.

Konsum i husholdninger er justert betydelig opp målt i absolutte tall for gruppene kultur og fritid, transport og hotell- og restauranttjenester. Det er innført en ny formålsgruppering for konsum i husholdninger basert på en ny internasjonal standardgruppering.

Konsumet i offentlig forvaltning er totalt sett justert opp med 3-4 prosent. Dette skyldes dels definisjonsendringer og dels en sterk oppjustering av beregnet kapitalslit. Sammensetningen av konsumet etter formål er revidert ifølge ny internasjonal standard for utgifter i offentlig forvaltning.

Reviderte tall for 2000 og 2001: Små revisjoner

Det er beregnet nye forløpige tall for 2000 og 2001 med reviderte nivåtall for 1999 som fremskrivingsgrunnlag. De nye tallene viser små revisjoner for vekstratene i BNP i faste priser for 2000 og 2001. For Fastlands-Norge er volumveksten beregnet til henholdsvis 1,9 og 1,2 prosent. Dette er en svak oppjustering, 0,1 og 0,2 prosentpoeng, i forhold til tidligere tall. Konsum i husholdninger er også revidert opp i begge år, mens konsumveksten i offentlig forvaltning er justert ned i 2000 og opp i 2001.

Bruttoinvesteringer i fast kapital viser volumnedgang i begge år. For 2001 er nedgangen noe dempet i forhold til tidligere tall. Både for eksport og import er veksten revidert noe opp i 2000 og ned i 2001. For tjenesteeksport og tjenesteimport er nivået i 2000 justert opp, og informasjon for 2001 er tatt inn.

Produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge, uttrykt ved bruttoprodukt i faste priser, viser nå en vekst på 2,0 prosent for 2000 og 1,6 prosent for 2001. Veksten er revidert ned med 0,1 prosentpoeng i 2000 og opp med 0,3 prosentpoeng i 2001. I 2000 er det vareproduserende næringer og offentlig forvaltning som er justert ned, mens veksten i tjenestenæringene er revidert noe opp. For 2001 er vareproduserende næringer lite revidert, mens tjenesteytende næringer vokser litt raskere enn tidligere beregnet.

Sysselsettingsutviklingen totalt er lite revidert for 2000 og 2001. Antall sysselsatte personer i alt viser nå en vekst på 0,4 prosent i 2000 og 0,5 prosent i 2001. Endring i utførte timeverk i alt er revidert ned fra -0,8 prosent til -1,2 prosent i 2000, i hovedsak på grunn av mer fullstendig fraværstatistikk.

Nye strukturtall for næringene

Innarbeiding av tall fra ny strukturstatistikk har ført til en oppjustering av bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, post og telekommunikasjoner, hotell- og restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

I skogbruk er produksjon og bruttoprodukt justert kraftig opp. Etter internasjonale retningslinjer er det gjennomført en definisjonsendring ved at produksjonen, i tillegg til hogstverdien, også omfatter netto tilvekst av dyrket skog. Produksjonen av boligtjenester er revidert ned med om lag 7 prosent for 1997 på grunnlag av data fra husleieundersøkelsene for 1998, 1999 og 2000.

Lønnskostnader og sysselsetting

Lønnskostnader i alt er revidert opp med om lag 7 milliarder kroner (1,4 prosent) for 1997 og 10 milliarder (1,7 prosent) for 1999. Lønnskostnadene er mest oppjustert for forretningsmessig tjenesteyting. Også bygge- og anleggsvirksomhet, hotell- og restaurantvirksomhet, næringsgruppen transport ellers (spesielt landtransport) og statsforvaltningen har høyere lønnskostnader enn tidligere beregnet.

Det er også beregnet nye næringstall for sysselsatte personer, sysselsatte normalårsverk og utførte timeverk. Hovedbildet viser en omfordeling innenfor tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet, mens primærnæringene, oljevirksomhet og industri har om lag samme sysselsetting som tidligere. Totalt antall sysselsatte personer og utførte timeverk er svakt oppjustert, med inntil 0,6 prosent, for årene 1991-2001.

Utenriksøkonomi

Det viktigste endringen som berører utenriksøkonomien er at tallseriene for tjenesteeksport er oppjustert fra 1995 og fremover. For 1997 er eksportverdien av tjenester totalt blitt revidert opp med over 12 milliarder kroner eller 12 prosent, hvorav finans- og forretningsmessige tjenester utgjør 7,5 milliarder kroner. Import av varer og tjenester er revidert opp med 2,5 milliarder kroner. Driftsbalansen overfor utlandet er dermed revidert opp med 10 milliarder kroner for 1997. Mer om revideringen av utenriksregnskapet finnes på http://www.ssb.no/ur/ .

Institusjonelt sektorregnskap også revidert

Disponibel inntekt for Norge er 17,3 milliarder kroner eller 1,9 prosent høyere i 1997 enn tidligere beregnet. Bak denne revisjonen ligger en oppjustering av disponibel inntekt i ikke-finansielle foretak og offentlig forvaltning på hhv. 17,7 og 6,1 milliarder kroner. Disponibel inntekt i finansielle foretak og i husholdningssektoren er revidert ned med hhv. 2 og 4,6 milliarder kroner. Total sparing er revidert opp med 1,8 milliarder kroner i 1997 eller 1,1 prosent. Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital er revidert ned med 7,4 milliarder eller 6,9 prosent, og nettofinansinvestering er revidert opp med 9,2 milliarder kroner eller 15,6 prosent.

Bakgrunnen for revisjonen

Statistisk sentralbyrå (SSB) har de siste årene utarbeidet ny strukturstatistikk for mange næringer. For bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og samferdsel var endringene i forhold til tidligere statistikk så omfattende at denne informasjonen ikke kunne innarbeides på løpende basis slik som for industri. SSB vedtok derfor i 1999 å gjennomføre en tallrevisjon av nasjonalregnskapet. Formålet var å utnytte den nye strukturstatistikken og annen ny statistikk i en koordinert og konsentrert innsats for å bedre kvaliteten på nasjonalregnskapets tidsserier. Mange fagseksjoner i SSB har medvirket i dette arbeidet.

I tillegg til strukturstatistikken er det innarbeidet nye prisindekser i nasjonalregnskapet; blant annet nye indekser for eksport og import og kvalitetsjusterte indekser for enkelte kapitalvarer.

De nye tallene for 1991-1999 er nye endelige tall. Tallene for 2000 og 2001 bruker reviderte nivåtall for 1999 som fremskrivingsgrunnlag og er utarbeidet ved hjelp av det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Disse tallene er derfor foreløpige.

Mer informasjon om de reviderte nasjonalregnskapstallene finnes i Økonomiske analyser 3/2002.