20524_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/nr/aar
20524
Økt lønnsomhet i industrien i 2003
statistikk
2005-12-06T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
nr, Årlig nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttonasjonalinntekt, eksport, import, lønnskostnader, årslønn, årsverk, timeverk, sysselsatte, kapitalbeholdninger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, kryssløpstabeller, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Årlig nasjonalregnskap2003-2004

Statistikken vil fra og med 16. mai 2017 publiseres som Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt lønnsomhet i industrien i 2003

Reviderte nasjonalregnskapstall for 2003 viser en vekst i bruttoproduktet for industrien på 3,0 prosent. Dette er en klar oppjustering i forhold til foreløpige tall, og førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge ble revidert opp med 0,7 prosentpoeng.

De endelige tallene for 2003 viser at BNP for Fastlands-Norge økte med 1,4 prosent fra året før, mens BNP totalt økte med 1,1 prosent. Fra 2003 til 2004 viser reviderte foreløpige tall at BNP økte med 2,8 prosent og BNP for Fastlands-Norge med 3,4 prosent. Dette er en svak nedjustering fra tidligere anslag.

Statistisk sentralbyrå publiserer 6. desember 2005 reviderte tall for endelig årlig nasjonalregnskap for 2003 og foreløpig årlig nasjonalregnskap for 2004. Samtidig publiseres også tall for endelig institusjonelt regnskap for 2003 og foreløpig institusjonelt regnskap for 2004 , endelig utenriksregnskap for 2004 og kvartalsvis realregnskapstall for 3 kvartal 2005 .

Volumvekstrater for BNP 1995-2004. Prosentvis endring fra foregående år. Totalt og for Fastlands-Norge

Økt lønnsomhet i industrien i 2003

Den relativt sterke revisjonen av BNP for 2003 sammenlignet med foreløpige tall, kan i store trekk tilskrives oppjusteringer av bruttoproduktet for de fleste industrinæringene. Produksjonsvolumet i industrien er revidert opp med 3,0 prosentpoeng fra en nedgang på 3,7 prosent til en nedgang på 0,7 prosent. Samtidig er produktinnsatsen revidert opp, men svakere enn for produksjonen. Samlet sett betyr dette at bruttoproduktet i industrien oppjusteres med 6,9 prosentpoeng. De endelige tallene viser en volumvekst på 3,0 prosent fra 2002 til 2003.

De nye tallene for industrien framkommer etter at strukturstatistikk for 2003 er innarbeidet i det endelige nasjonalregnskapet. Disse dataene viser et sammensatt bilde av industrien. I forhold til tidligere år hadde noen industrinæringer relativt store inntekter fra andre kilder enn tradisjonell industriproduksjon. Dette fanges ikke opp av produksjonsindeksen for industrien som blir brukt som indikator i de foreløpige nasjonalregnskapstallene. Det var en nedgang i antall industribedrifter, og dataene viser at de gjenværende bedriftene var de mest lønnsomme. For noen industrinæringer, som for eksempel metallindustrien, økte inntektene mer enn kostnadene. Dette skyldes blant annet at investeringer i nytt utstyr har gitt økt produksjonskapasitet samtidig som det har gitt bedre utnyttelse av råvaren.

For 2004 er ikke industrien revidert nevneverdig i forhold til tidligere publiserte tall.

Kraftig oppjustering av driftsresultatet

Den sterke revisjonen i bruttoproduktet i industrien medførte at også driftsresultatet ble kraftig oppjustert. Dette bidro sterkt til at de totale tallene for driftsresultatet i 2003 ble oppjustert med 22 milliarder sammenlignet med tidligere publiserte tall. Tallene viser for øvrig at driftsresultatet i 2003 var 33 milliarder høyere enn i 2002. Olje- og gassutvinningsnæringen sto for 33 prosent av økningen, mens industrien sto for nærmere 18 prosent.

Sterkere vekst i innenlandsk anvendelse

I 2003 hadde innenlandsk sluttanvendelse en sterkere vekst enn tidligere antatt. De endelige tallene viste en volumvekst på 1,5 prosent, mens tallene for 2004 viste en vekst på 5,7 prosent. Konsumet i husholdningene og i offentlig forvaltning var tilnærmet uendret for 2003, slik at endringene for 2003 hovedsakelig kan tilskrives oppjusteringer i bruttoinvesteringene.

Bruttoinvesteringene i fast realkapital for Fastlands-Norge er nedjustert med 1,5 prosentpoeng til -3,7 prosent i 2003, hovedsakelig på bakgrunn av lavere i investeringer i transportnæringene enn tidligere antatt. Relativt kraftige oppjusteringer av investeringsaktivitetene i utenriks sjøfart og i oljevirksomheten førte likevel til en oppjustering av de totale bruttoinvesteringene i Norge. Tall for 2004 viser at både konsum og bruttoinvesteringene i fast realkapital bidro til den sterke veksten på 5,7 prosent i innenlands sluttanvendelse. Bruttoinvesteringene for 2004 hadde en volumvekst på 7,8 prosent.

Det er små revisjoner i tallene for sysselsatte personer og utførte timeverk for både 2003 og 2004 sammenlignet med tidligere publiserte tall. Den sterke revisjonen i bruttoproduktet medførte at også tall for bruttoprodukt per utførte timeverk ble oppjustert. Blant annet hadde industrien en sterk økning i produktiviteten.

Se Statistikkbanken for detaljerte tall.

Se nasjonalregnskapets Temaside og Om statistikken for begrepsforklaringer.

For nærmere analyse av revisjoner i nasjonalregnskapstall for 2003 og 2004, se Økonomiske analyser nr. 6/2005 som publiseres 15. desember 2005.

Produksjonsindeks for industrien

Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle utviklingen i verdiskapningen innenfor olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning på månedsbasis. Verdiskapningen er uttrykt ved bearbeidingsverdi til faktorpris, dvs. produksjon minus vareinnsats eksklusive avgifter og subsidier. I praksis er det svært krevende å observere verdiskapningen på månedsbasis, og av den grunn benyttes bedriftenes produksjon i fysiske kvanta og utførte timeverk som indikatorer for utviklingen. Statistikken forutsetter altså at det over et år er et stabilt forhold mellom produksjon og vareinnsats. Produksjonsindeksen benyttes i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) i beregninger av bruttoproduktet for de nevnte næringene. Produksjonsindeksen er en utvalgsundersøkelse som dekker bedriftenes hovedprodukter og innsatsfaktorer. Forskjeller mellom kvartalsvis nasjonalregnskap (basert på produksjonsindeksen) og årlig nasjonalregnskap basert på strukturstatistikken for industrien må blant annet søkes i bedrifts- og produktutvalgene til statistikkene og i behandlingen av produktivitetsendringene i industrien.