Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Oppjustering av BNP
Aktiviteten i norsk økonomi økte sterkere i 2004 og 2005 enn tidligere beregnet, viser innarbeiding av ny informasjon. Statistisk sentralbyrå har også gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapstallene tilbake til 1970, og nivået på BNP i løpende verdi i denne perioden er justert opp med i gjennomsnitt 0,8 prosent.
Den årlige volumveksten i BNP er også revidert for de fleste av årene. Den viktigste grunnen til hovedrevisjonen tilbake til 1970 er nye konvensjonelle føringer av banktjenester og merverdiavgift (moms). For de siste årene er det foretatt revisjoner også på en rekke andre områder. Blant annet viser nasjonalregnskapstallene sterkere vekst i sysselsatte personer etter år 2000 enn tidligere beregnet.
Tallene frem til og med 2004 er nå endelige, mens nasjonalregnskapet for 2005 fortsatt er foreløpig. For 2004 er tallgrunnlaget for første gang gjennomgående basert på årsregnskaper, mens det for 2005 fortsatt i stor grad er benyttet foreløpige kvartalsindikatorer.
Høyere BNP-vekst i 2004 og 2005
For 2005 viser de foreløpige tallene vekst i BNP i volum på 2,4 prosent, en svak oppjustering fra forrige publisering. For Fastlands-Norge er imidlertid veksten revidert noe mer, fra 3,7 prosent til 4,1 prosent. Innenfor tjenesteytende næringer, kraftforsyning og enkelte primærnæringer er veksten oppjustert. For industrien i 2005 er nasjonalregnskapstallene fortsatt basert på kvartalsvise produksjonsindekser, og er lite endret. Forskjellen i veksten i BNP totalt og BNP for Fastlands-Norge skyldes produksjonsnedgang i oljevirksomheten og utenriks sjøfart.
De endelige tallene for 2004 viser at BNP økte i volum med 3,9 prosent fra 2003, mot 3,1 prosent publisert tidligere. For Fastlands-Norge er BNP-veksten revidert opp fra 3,8 til 4,4 prosent. Både innenfor industri og tjenesteytende næringer var aktivitetsveksten høyere enn beregnet tidligere, mens veksten i offentlig forvaltning er redusert. På anvendelsessiden er veksten i husholdningenes konsum, bruttoinvesteringer i fast kapital og eksport nå høyere, mens konsum i offentlig forvaltning og import vokste noe svakere, sammenlignet med tidligere publiserte tall.
Endringer i historiske vekstrater
For årene før 1995 er revisjonene med få unntak knyttet til banktjenester og moms. For de fleste årene i denne perioden er revisjonen av den årlige volumveksten i BNP på mellom 0 og +/- 0,2 prosentpoeng. For noen få år er BNP-veksten endret med opptil 0,5 prosentpoeng, og da i hovedsak som følge av reviderte momstall. Den nye behandlingen av banktjenester fører først og fremst til en nivåkorreksjon av BNP, og bidrar i mindre grad til endringer i de årlige vekstratene.
Tallene for årene fra 1995 og utover er revidert også på grunn av andre forhold, og for noen av disse årene er vekstratene mer endret.
Størst utslag for 1986- og 1987-tallene
Hovedrevisjonen har bidratt til at nivået på BNP i løpende kroner er hevet for alle år, i gjennomsnitt med 0,8 prosent. De største utslagene hovedrevisjonen har gitt, er for årene 1986 og 1987, der nivået på BNP er hevet med 1,6 prosent i begge år.
Som en illustrasjon på hovedrevisjonens innvirkning er BNP i 2003 nå beregnet til 1 594 milliarder kroner, en oppjustering på 17 milliarder kroner, eller 1,1 prosent, fra det tidligere publiserte tallet. Den nye føringsmåten for banktjenester forklarer 0,8 prosentpoeng av oppjusteringen. Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner er revidert opp med 19 milliarder kroner, og nærmere to tredjedeler av denne oppjusteringen skyldes konsum av banktjenester, mens resten omfatter husholdningenes konsum av boligtjenester og bilkjøp. Konsum i offentlig forvaltning er vel 4 milliard kroner høyere enn tidligere beregnet. Banktjenestene økte offentlig konsum med over 5 milliarder, mens enkelte andre konsumposter er nedjustert. Eksport og import er revidert opp med henholdsvis 5 og 10 milliarder kroner. Halvparten av oppjusteringen av eksporten er knyttet til de nye banktjenestene, mens to tredjedeler av den økte importen kommer fra beregnet import av banktjenester. Investeringer er lite revidert.
Bakgrunn for hovedrevisjonen En egen EØS-forordning krever at indirekte målte bank- og finanstjenester fordeles på sluttbrukerne i nasjonalregnskapet (se egen boks). De fleste EØS-landene innførte den nye føringsmåten i 2005. Videre har beregninger av moms i nasjonalregnskapet blitt endret som følge av nye retningslinjer. Mens det tidligere ble beregnet ilignet moms i nasjonalregnskapet, har en nå gått over til å beregne tallene med utgangspunkt i innbetalt moms. Av hensyn til sammenligning av BNP og andre størrelser over tid, har det vært nødvendig å rette tallene tilbake til 1970. Også andre forhold ligger bak revisjonene. Særlig for årene etter 1995 er det innarbeidet ny informasjon, blant annet fra den nye kommunerapporteringen (KOSTRA) og den siste boligtellingen. Et annet område som har vært underlagt gjennomgående revisjon bakover, er nasjonalregnskapets tall for lønn og sysselsetting. På dette feltet er det foretatt endringer av kildebruk og beregningsmetoder som påvirker resultatene. Også her er det konstruert sammenhengende tidsserier tilbake til 1970. De nye beregningene for årene etter år 2000 viser sterkere vekst i antall sysselsatte personer enn tidligere publiserte tall. Det skyldes i hovedsak at en har utnyttet ny informasjon om utenlandsk arbeidskraft. Gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt person er også høyere enn tidligere beregnet. |
Ny føring av indirekte målte bank- og finanstjenester Finansielle foretak yter tjenester overfor sine kunder som de ikke tar betalt for gjennom gebyrer. De skaffer seg i stedet inntekter gjennom lavere rente på innskudd og innlån enn på utlån. Tjenestene som betales gjennom rentemarginer, betraktes i nasjonalregnskapet som produksjon i de finansielle foretakene og kalles indirekte målte bank - og finanstjenester . I tillegg til denne beregnede produksjonen har finansielle foretak også produksjonsinntekter gjennom betalte banktjenester i form av gebyrer og provisjoner. Hittil har verdien av de indirekte målte bank- og finanstjenestene i nasjonalregnskapet blitt behandlet som produksjon av tjenester i finansielle foretak, men ikke som forbruk av tjenester hos brukere. Derimot har disse tjenestene i sin helhet vært ført som et fradrag (korreksjonspost) i BNP. Det betyr at produksjonen og bruttoproduktet i finansnæringen har inkludert inntekt fra disse tjenestene, mens de ikke har bidratt til BNP. Den nye behandlingen innebærer at en del av de indirekte målte banktjenestene føres som konsum i husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning, noe som gir et høyere BNP enn tidligere. Det er også beregnet eksport og import av slike tjenester. I nasjonalregnskapets inntektsregnskap for institusjonelle sektorer er renteinntekter og renteutgifter også korrigert, slik at de enkelte sektorenes sparing er upåvirket av føringsendringen. En del av sektorenes renteutgifter er altså blitt ompostert til kostnader i form av produktinnsats eller konsumutgifter. |
For nærmere omtale av revisjonene, se egne artikler i Økonomiske analyser 6/2006 som ble publisert 14. desember 2006.
Statistikken publiseres nå som Nasjonalregnskap.
Tilleggsinformasjon
Ferdige spesialtabeller for erfarne brukere:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42