Årlig nasjonalregnskap, 1970-2010

Foreløpige årstall for 2011

Foreløpige årstall for 2011 er nå tilgjengelig i forbindelse med publiseringen 22. mai 2012 av tall for kvartalsvis nasjonalregnskap for 1.kvartal 2012.

Hovedrevisjonen

Den viktigste grunnen til hovedrevisjonen tilbake til 1970 er en tilpasning til ny internasjonal næringsstandard (NACE rev.2./SN2007) som alle EU- og EØS-land er forpliktet til å ta i bruk fra høsten 2011. Den nye næringsstandarden er innarbeidet i nasjonalregnskapets tidsserier tilbake til 1970 ved å omklassifisere produksjonsenheter i overensstemmelse med den nye næringsstandarden. Dette betyr at nasjonalregnskapet gir sammenliknbare tall over en 40-årsperiode for utviklingen i industrien og andre næringer. I SSBs næringsstatistikk ble den nye næringsstandarden innarbeidet fra januar 2009. Det er viktig å merke seg at bruk av ny næringsstandard i seg selv ikke endrer nasjonalregnskapets aggregerte størrelser, verken på nivå eller utviklingsform.

I tillegg til å ta i bruke den nye næringsstandarden er det også innarbeidet ny informasjon som er kommet etter forrige hovedrevisjon i 2006. Blant annet gjelder dette for husholdningenes boligtjenester/-konsum, eiendomsutvikling, og eksport og import av tjenester. I tillegg er anslagene for uregistrert økonomi gjennomgått og noe endret.

Bakgrunnen for tallendringene

Næringen eiendomsdrift har vært gjenstand for en grundig gjennomgang med hensyn til kilder og beregningsmetoder i nasjonalregnskapet. Resultatet har blitt en omfordeling mellom denne næringen og andre næringer (bygg- og anleggsnæringen, statlig byggevirksomhet) og en ren tallmessig revisjon. Også bolignæringen, som representerer produksjon av boligtjenester i selveierboliger, har vært gjenstand for revisjon. Tallene for boliginvesteringer er også revidert.

Ifølge internasjonale retningslinjer, blant annet regulert i Det europeiske nasjonalregnskapssystemet - ENS 1995, skal nasjonalregnskapet inkludere alle aktiviteter hvor det foregår kjøp og salg av varer og tjenester, uansett om virksomheten er lovlig eller ikke. SSB har nylig beregnet tall for prostitusjon, omsetning av narkotika og omsetning av smuglersprit i Norge. Beregningene er innarbeidet i nasjonalregnskapet fra og med 2003. Samlet er det illegale forbruket anslått til om lag 2,2 milliarder kroner i 2007, det vil si 0,2 prosent av husholdningenes totale forbruk.

Nasjonalregnskapet skal ha best mulig dekningsgrad av norsk økonomi, og skal derfor inkludere også virksomhet som ikke blir rapportert eller blir underrapportert til offentlige myndigheter (”svart økonomi”). Eurostat har pålagt landene i EU og EØS å gjennomføre beregninger for å fange opp den uregistrerte økonomien på en best mulig måte. I de reviderte nasjonalregnskapstallene er produksjonen i enkelte næringer korrigert ut fra hensynet til dekningsgrad og kvalitet.

Årsaken til revisjonen av tjenestehandelen med utlandet er at nye kilder som har vært i bruk i SSB etter 2005 nå er utnyttet på en bedre måte i nasjonalregnskapet. Før 2005 var det Norges Banks valutastatistikk som var hovedkilden for de fleste tjenestepostene. Valutastatistikken var basert på bankenes rapportering av norske bankkunders valutabetalinger mot utlandet. Da denne statistikken ble nedlagt, blant annet ut fra kvalitetsmessige vurderinger, ble informasjonen som falt bort erstattet av Statistisk sentralbyrå med en ny undersøkelse som henter inn data direkte fra et utvalg av norske foretak (UT-prosjektet; Utenrikshandel med tjenester).

Året 2007 var første årgangen med oppblåste tall som representerer hele foretakssektorens eksport og import av tjenester. Til nå har derfor nasjonalregnskapet brukt utviklingen i utvalgstallene i beregningene, mens nivået fra den gamle kilden ble beholdt (valutastatistikken). Fra og med hovedrevisjonen er de nye nivåtallene fra undersøkelsen om utenrikshandel med tjenester innarbeidet. Dette medførte en nedjustering av eksporten og oppjustering av importen, slik at totaleffekten på vare- og tjenestebalansen er en nedjustering på 32 milliarder kroner i forhold til tidligere publiserte tall.

I arbeidskraftregnskapet, som beskriver sysselsetting og lønn og lønnskostnader, har en benyttet hovedrevisjonen til å revurdere tallene tettere i lys av tilgjenglig registerinformasjon. Det har ført til nivåmessige revisjoner tilbake til 2002 ved at årsverk er noe oppjustert, i 2007 med om lag 3,5 prosent, mens antall sysselsatte personer er litt nedjustert. Timeverkstallene er i liten grad revidert bakover. I tillegg publiseres nå vekst i påløpte årslønn.

Årslønnsvekst, påløpt

Som en del av hovedrevisjonen 2011 publiseres det tall for vekst i påløpt årslønn etter næring. Nasjonalregnskapet har også tidligere publisert årslønnsvekst, men da var publiseringen begrenset til gjennomsnittet for alle lønnstakere sett under ett. Parallelt med lanseringen av vekst i påløpt årslønn etter næring utgår publisering av vekst i lønn per normalårsverk. Endringen i lønnsbegrep er først og fremst begrunnet ved at årlige variasjoner i det folketrygdfinansierte sykefraværet påvirket forløpet i lønn per normalårsverk, og dermed vanskeliggjorde tolkningen av underliggende lønnsvekst.

Definisjon

Påløpt årslønn i nasjonalregnskapet er definert som lønnen en arbeidstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret dersom vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og heller ikke jobber overtid. Årslønnen omfatter fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art. Naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag er ikke inkludert.

Populasjon

Populasjonen er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping. Populasjonen omfatter dermed også ansatte i norske bedrifter, men som ikke er registrert bosatte i Norge, ansatte på skip og båter i utenriks sjøfart og vernepliktige i forsvaret.

Den gjennomsnittlige årslønnen til lønnstakere skiller seg fra andre størrelser i nasjonalregnskapet ved at begrepet ikke inngår som en variabel vi er forpliktet til å utarbeide og rapportere til Eurostat i henhold til ESA1995-direktivet. Lønn og alle andre lønnsvariabler er imidlertid en integrert del av arbeidskraftregnskapet og ønsker fra brukere har medført at veksten i lønnstakeres gjennomsnittlig årslønn nå publiseres også etter næring.

Beregningsopplegg og kilder

Årslønn, påløpt, er en av flere størrelser som inngår i beregningsopplegget for nasjonalregnskapssystemets arbeidskraftregnskap. I produksjonssystemet for arbeidskraftregnskapet tas det utgangspunkt i statistikker for blant annet lønnskostnader, årslønn og sysselsetting etter næring. Statistikkene blir i prosessen vurdert i lys av definisjon og konsistens. Ved manglende konsistens (samsvar) vil en eller flere av regnskapsstørrelsene bli korrigert slik at de kan få et annet nivå/annen utvikling enn hva en finner i primærstatistikken. Det medfører at publiserte tall for påløpt årslønnsvekst etter næring fra nasjonalregnskapet vil være avstemt og konsistent med regnskapssystemets øvrige størrelser, men kan avvike fra detaljert kildegrunnlag/primærstatistikk.

Den primære statistikkilden for lønnstakeres gjennomsnittlige påløpte årslønnsvekst etter næring er den årlige lønnsstatistikken til SSB. Definisjon og populasjon i lønnsstatistikkens tall for årslønn for ”heltidsekvivalenter” samsvarer ikke helt med påløpt årslønn fra nasjonalregnskapet, hvilket også fremkommer av navnet på lønnsbegrepene. Påløptprinsippet, som anvendes i nasjonalregnskapet, medfører at etterbetalinger etter lønnsjustering og feriepengetillegg er inkludert i nasjonalregnskapets tall for årslønn samme år som størrelsene påløp, men ikke inkludert i lønnsstatistikkens nivåtall. Videre er vernepliktige i forsvaret samt sysselsatte på skip i utenriks sjøfart ulikt behandlet nasjonalregnskapet og lønnstatistikken. For mer informasjon om årslønn i lønnsstatistikken se Notat 2011/12 og i Om statistikken .

Ulikhet i definisjon og populasjon medfører at påløpt årslønnsvekst i nasjonalregnskapet kan avvike noe fra lønnsstatistikkens tall for vekst i årslønn. Nasjonalregnskapets tall for årslønnsvekst på aggregert nivå, for eksempel gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle lønnstakere, er ekvivalent med en sammenveiing av årslønnsvekst på næringsnivå med utgangspunkt i nasjonalregnskapets lønnssummer.