Årlig nasjonalregnskap, 2012

Bruttoproduktet i utvinning av råolje og naturgass, regnet i faste priser, var omtrent uendret fra 2011 til 2012. Dette bidro til at BNP totalt økte med 3,2 prosent. Selv om det var en klar økning i fastlandsøkonomien i 2012, var veksten likevel betydelig lavere enn i konjunkturoppgangen fra 2004 til og med 2007, da gjennomsnittlig årlig vekst var på 4,7 prosent.

Disponibel inntekt for Norge – som er BNP fratrukket kapitalslit og medregnet netto formuesinntekter, lønn, stønader og løpende overføringer til utlandet – er forløpig beregnet til i underkant av 2 565 milliarder kroner. Det svarer til om lag 511 000 kroner per innbygger. Korrigert for prisendringer økte den disponible inntekten med 5,5 prosent, tilsvarende 4,1 prosent per innbygger.

Økt vare- og tjenesteproduksjon

Det sterkeste bidraget til økningen i BNP Fastlands-Norge kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. Denne virksomheten økte med hele 7,4 prosent fra 2011 til 2012, og stod for nærmere 0,5 prosentpoeng av veksten i fastlands-BNP. Det var særlig i begynnelsen av 2012 at veksten var sterk innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, mens den flatet ut i 2. halvår. Også kraftforsyning bidro positivt i 2012, og trakk opp BNP Fastlands-Norge med om lag 0,4 prosentpoeng. Ellers økte bruttoproduktet i akvakultur med vel 22 prosent fra 2011 til 2012, mens tradisjonelt fiske for andre år på rad viste volumnedgang.

Bruttoproduktet i industrien økte med 2,4 prosent fra året før. Det var særlig produksjon av maskiner og utstyr samt verksted- og skipsindustri som trakk opp, mens råvarebasert industri trakk ned.

Tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning økte med 3,3 prosent i 2012. Oppgangen var særlig sterk for faglig og teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenester, det vil si tjenesteyting som er tett knyttet til petroleumsvirksomhet.

Offentlig forvaltning dempet veksten i BNP

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte med 1,8 prosent i 2012. Dette er svakere enn veksten i markedsrettet virksomhet. Oppgangen i kommuneforvaltningen var noe sterkere enn i statsforvaltningen. I kommunene var det særlig omsorgstjenester, inklusive barnehagetjenester som trakk opp. Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning var kun svakt høyere enn i 2011.

Økte investeringer i petroleumsvirksomhet

Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte med 8,1 prosent. Det meste av veksten knyttet seg til investeringer i utvinning av råolje og naturgass, mens volumet av industriinvesteringene var tilnærmet uendret fra året før. Boliginvesteringene var høye både i 2011 og 2012. I 2012 var det en økning 7,4 prosent. Investeringene i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning økte med 4,7 prosent.

Sysselsettings- og produktivitetsvekst

I 2012 økte sysselsettingen med nærmere 58 000 personer, eller 2,2 prosent. Vel en tredel av økningen kom i faglig og teknisk konsulentvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg. Sysselsettingsveksten i industrien var 0,7 prosent, mens den i offentlig forvaltning var 1,7 prosent eller nærmere 14 000 personer. Utførte timeverk for alle næringer under ett økte med 2,1 prosent i 2012, opp fra 1,8 prosent året før.

Produktivitetsveksten, målt ved veksten i bruttoprodukt per utførte timeverk i Fastlands-Norge eksklusive offentlig forvaltning, var ifølge de foreløpige tallene 2,0 prosent i 2012, mot 0,9 prosent i 2011.

Årslønnsvekst på 4 prosent

Veksten i påløpt årslønn for 2012 er foreløpig beregnet til 4,0 prosent for alle lønnstakere sett under ett. Til sammenligning var årslønnsveksten i 2011 på 4,2 prosent. Årslønnsveksten i industrien er beregnet til 4,3 prosent, mens den for offentlig forvaltning er beregnet til 4,2 prosent. Samlet årslønnsvekst ble blant annet trukket ned av finansierings- og forsikringsvirksomhet, der lønnsveksten er beregnet til 1,1 prosent. Den svake veksten i næringen må ses i sammenheng med reduserte bonusutbetalinger, særlig innen aksje- og verdipapirmekling.

Lav vekst i konsumprisene bidro til at reallønnsveksten ble hele 3,1 prosent i 2012, mot 2,8 prosent i 2011.

Moderat husholdningskonsum – høy sparing

Konsumet i husholdningene økte med 3 prosent i 2012. Konsumveksten har utviklet seg relativt svakt siden 2007, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent. Til sammenligning økte husholdningskonsumet med 5,1 prosent i snitt i årene 2004-2007.

Varekonsumet i 2012 var 2,1 prosent høyere enn året før. Blant annet trakk konsum av matvarer, klær og elektrisitet opp. Kjøp av transportmidler økte kun svakt fra året før, etter en sterk vekst i 2010 og 2011. Tjenestekonsumet økte med 3 prosent, med særlig positivt bidrag fra fritidstjenester, husleie og hotell- og restauranttjenester. Nordmenns konsum i utlandet fortsatte å vokse sterkt for tredje år på rad, og bidro med 0,6 prosentpoeng til veksten i samlet husholdningskonsum.

Husholdningenes disponible inntekt økte med 4,9 prosent i 2012, mens realinntekten gikk opp med 4 prosent. Husholdningenes sparerate er foreløpig beregnet til 8,8 prosent. Dette er en av de høyeste spareratene som er observert. Ett unntak er 2005, da den var sterkt påvirket av høyt aksjeutbytte.

Økt handelsoverskudd

Handelsoverskuddet økte med nærmere 20 milliarder kroner fra 2011, og er anslått til 385 milliarder kroner i 2012. Bedringen i handelsoverskuddet tilskrives at eksportverdien av olje og gass økte med 42 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av positiv prisutvikling på råolje og naturgass.

Regnet i volum, økte eksporten med 2,2 prosent i 2012. Eksport av tradisjonelle varer økte med 2,6 prosent, med særlig sterkt bidrag fra eksport av oppdrettsfisk, maskiner og utstyr samt elektrisitet. Eksport av elektrisitet stod for nærmere 1,1 prosentpoeng av veksten i eksport av tradisjonelle varer. Eksport av blant annet kjemiske varer og treforedlingsprodukter trakk ned. Tjenesteeksporten økte med 6 prosent, med sterk vekst i eksport av utenriks sjøfart og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.

Importvolumet økte med 3,3 prosent. Import av tradisjonelle varer økte med 2,1 prosent, mens import av tjenester økte med 10,3 prosent. Det var særlig nordmenns konsum i utlandet som trakk opp, og stod for 3,5 prosentpoeng av veksten i tjenesteimporten.

Disponibel inntekt og sparing for Norge

Disponibel realinntekt – disponibel inntekt deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse – økte med 5,5 prosent i 2012, mot 6 prosent i 2011. Det sterkeste bidraget til veksten kom fra produksjonsvirksomhet på fastlandet, fulgt av forbedret rente- og stønadsbalanse samt bedring i bytteforholdet overfor utlandet som følge av økt pris på råolje og naturgass. Bytteforholdet overfor utlandet beskriver forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomhet bidro svakt positivt med 0,2 prosentpoeng. Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt de siste ti årene har vært 3,6 prosent per år. Det sterkeste gjennomsnittlige bidraget kom fra bedring i bytteforholdet overfor utlandet, som først og fremst skyldes prisutvikling på råolje og naturgass, tett fulgt av produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge. Fra 2003 til 2012 har disponibel realinntekt økt med nærmere 42 prosent.