Satellittregnskap for turisme, 2018-2019

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Ikke relevant

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Ikke relevant

Ikke relevant

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Ikke relevant

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet. 

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Etter hovedrevisjonen 2019, som innebar endringer i tall for sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt, ble 2011 beholdt som overlappende år og tidsseriene 2011-2017 ble oppdatert.