19287_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/arkiv
19287
Lavere vekst i reiselivsnæringene
statistikk
2003-10-01T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
false

Satellittregnskap for turisme, 1996-2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere vekst i reiselivsnæringene

Norske og utenlandske turister brukte 78 milliarder kroner i Norge i fjor. Det er om lag 0,7 milliarder kroner mindre enn året før. De siste tre årene har det vært lavere vekst både i de samlede forbruksutgiftene og i aktiviteten i reiselivsnæringene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Norske husholdninger står for den største andelen av turistkonsumet med knapt 37 milliarder kroner i 2002. Tilsvarende hadde utenlandske turister i Norge et samlet forbruk på nesten 23 milliarder, og norske næringers utgifter til forretningsreiser var på drøyt 18 milliarder kroner. Samlet turistkonsum i Norge er det samme som norske og utenlandske turisters utgifter relatert til reiser i Norge.

Utviklingen over tid

Satellittregnskap for turisme er et regnskap som er samordnet med nasjonalregnskapet, og som belyser turisme og reiseliv i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Her presenteres endelige tall for 2000 og nye, foreløpige tall for 2001 og 2002.

Tallene fra satellittregnskapet viser en gradvis svakere utvikling i samlet turistkonsum de tre siste årene. Fra 2001 til i fjor var det en nedgang i samlede forbruksutgifter for turister på 725 millioner kroner, eller 1 prosent målt i løpende priser. Det er kun norske husholdningers turistkonsum som øker gjennom hele perioden. Men veksten avtar også for denne gruppen.

Utlendingers forbruksutgifter i forbindelse med reiser i Norge sank med henholdsvis 1 og 2 prosent de to siste årene. Siden 1999 har utlendingenes turistkonsum i Norge steget med 151 millioner kroner, en økning på 0,5 prosent. Tilsvarende tall for nordmenn i utlandet steg med 4,8 prosent.

Hvilke varer og tjenester?

Turister etterspør en rekke ulike varer og tjenester. Enkelte varer og tjenester er klassifisert som reiselivsprodukter. Det er produkter som er typiske for reiselivsnæringene og som er særlig relevante i reiselivssammenheng som for eksempel overnatting og transport.

Ser man på sammensetningen av turistenes samlede forbruksutgifter, har andelen av utgifter til karakteristiske reiselivsprodukter økt de siste årene. I 1999 var 71,8 prosent av samlet turistkonsum forbruk av reiselivsprodukter, mot 74 prosent i 2002.

Produksjon av reiselivsprodukter utgjør i alt ca. 4 prosent av norsk produksjon. I tillegg produserer reiselivsnæringene andre varer og tjenester. Samlet produksjon i reiselivsnæringene har ligget mellom 5,2 og 5,7 prosent av produksjonen i Norge, og andelen var 5,3 prosent i 2002.

Aktiviteten i reiselivsnæringene

Turistkonsumet verdsettes i løpende priser og avspeiler derfor endringer i både pris og volum. I løpende priser økte produksjonen i reiselivsnæringene i perioden 1996-2002. Tallene i faste priser viser en nedgang i produksjonen de to siste årene.

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene viser en jevn vekst i løpende priser i perioden. Sett i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) er reiselivsnæringenes andel på rundt 4 prosent, og noe stigende de to siste årene. I faste priser er derimot andelen av BNP noe synkende.

Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt varierer mellom 6,7 og 7 prosent og har vært uendret de tre siste årene.

Tabeller: