64 prosent tilknyttet anlegg med høygradig rensing

Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning. Høygradig rensing er her avgrenset til avløpsanlegg av størrelsesorden 50 personekvivalenter (pe) eller større.

Videre var 21 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 2 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 13 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing, viser nye tall fra Statistikken Utslipp og rensing av kommunalt avløp.

En mer detaljert geografisk fordeling av avløpsrenseanleggene av størrelsesorden 50 pe eller større er illustrert i figuren nedenfor.

De fleste større norske byer og kommuner har normalt et eller flere større renseanlegg som behandler avløpsvannet fra tilhørende innbyggere, eller alternativt har overføringsledninger for spillvann til nabobyens renseanlegg.

1 010 tonn fosfor i 2019

For landet sett under ett er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg, som er på 50 pe eller større, beregnet til 1 010 tonn i 2019. Målt per tilknyttet innbygger utgjør dette utslippet 0,22 kilo fosfor per år.

Dersom vi også legger til estimert utslipp fra lekkasje på ledningsnettet (148 tonn) og små anlegg (332 tonn), utgjør totalen fra avløpssektoren om lag 1 490 tonn fosfor. Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2013 ble tilført 15 200 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I en ideell verden med bedre ressursutnyttelse, ville dermed dagens fosforutslipp fra norsk avløpssektor kunne ha dekt i underkant av 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2019 er i snitt beregnet til 66 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet og i Trøndelag, hvor rensekravene også er strengere og resipientkapasiteten mindre ovenfor kloakk- og avløpsforurensninger. Det gir samtidig utslag på regionale utslipp av fosfor (jfr. tidligere figur), hvor man generelt har noe lavere utslipp i øst, indre deler og sør i landet og høyere utslipp spesielt i vest, men også dels nordover av landet.

Svak økning i fornyelsen av spillvannsnettet

Det ligger nærmere 38 400 kilometer med kommunalt spillvannsledninger i bakken som til enhver til server norske hjem med å lede bort avløpsvannet og ned til renseanleggene. Disse ble i 2019 fornyet med cirka 0,61 prosent, og trenden over perioden 2007-2019 utviser en svak økning i fornyelse.

Legging av nytt spillvannsnett (forlengelse av eksisterende nett) har i motsetning til fornyelsen hatt en generell svak nedgang sett over den samme periode, og ligger i 2019 på 0,97 prosent nylegging (dette til tross for økning fra 2018 til 2019).

Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 6 700 kilometer i 2019, mens den separate delen er på 31 700 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 19 100 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 57 500 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.