Avløpsvann fra stadig flere av oss blir renset i tråd med kravene

Avløpstatistikken viser samtidig at 34 prosent av innbyggerne tilknyttet avløpsanlegg på 50 personekvivalenter (pe) eller større, ikke oppfylte rensekravene, og at 9 prosent av tilknytningen hadde ukjent oppfyllelse (skyldes manglende grunnlagsdata).

Oppfyllelse av rensekravene er en sentral del av driften av et avløpsanlegg. Myndighetene setter derfor krav til funksjonaliteten til de ulike renseanleggene, i hovedsak av miljømessige og hygieniske årsaker.

Fylke versus kommune i forhold til oppfyllelse av krav

I tilknytning til statistikken på oppfyllelse av rensekrav finnes også mer detaljerte sammenstillinger av anlegg som hører inn under henholdsvis kapittel 13 og 14 i Forurensningsforskriften.

Av totalt 2 714 avløpsanlegg 50 pe eller større hører 2 367 av dem inn under kapittel 13 («små tettbebyggelser») og 347 utgjør kapittel 14-anlegg («store tettbebyggelser»). Generelt er rensekravene noe strengere for kapittel 14-anleggene.

Resultatet for kapittel 13 anleggene i forhold til oppfyllelse, ikke oppfyllelse og ukjent oppfyllelse var henholdsvis 54, 25 og 21 prosent av innbyggertilknytningen, mens for kapittel 14 var resultatet 58, 36 og 6 prosent. Oppfyllelsen av rensekrav for kapittel 13-anleggene var dermed noe lavere enn kapittel 14, samtidig som en større andel havner i kategorien «ukjent oppfyllelse».

Tre av fem personer tilknyttet anlegg med høygradig rensing

I 2017 var 62 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk.

Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

21 prosent av innbyggerne var tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 2 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 15 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing.

974 tonn fosfor i 2017

For landet sett under ett er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg, som er på 50 pe eller større, beregnet til 974 tonn i 2017. Målt per tilknyttet innbygger utgjør dette utslippet 0,22 kilo fosfor per år.

Dersom vi også legger til estimert utslipp fra lekkasje på ledningsnettet (155 tonn) og små anlegg (352 tonn), utgjør totalen fra avløpssektoren om lag 1 480 tonn fosfor. Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2013 ble tilført 15 200 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I et ressursperspektiv, ville i en ideell verden med bedre ressursutnyttelse, dagens fosforutslipp fra norsk avløpssektor ha dekt litt i underkant av 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2017 er i snitt beregnet til 69 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet og i Trøndelag, hvor rensekravene også er strengere og resipientkapasiteten mindre ovenfor kloakk- og avløpsforurensninger.