Bærekraftig utvikling – noen fremtidige utfordringer

Den norske strategien for bærekraftig utvikling legger vekt på hvordan Norge kan bidra til en bærekraftig utvikling globalt, og på hvordan vi skal sikre en slik utvikling også nasjonalt. Bærekraftig utvikling er et komplekst tema. Det er mange faktorer som skal ses i sammenheng når det skal vurderes om nåværende kurs kan opprettholdes på lang sikt, eller om kursen bør justeres. Et nasjonalt indikatorsett, som består av 17 indikatorer, er utviklet for å belyse utviklingen på ulike områder innenfor økonomi, miljø og sosiale forhold.

Nasjonalinntekten per innbygger øker

Nettonasjonalinntekten per innbygger er nesten fordoblet siden 1985. For 2013 er den beregnet til 513 000 kroner per innbygger. Ikke-fornybare naturressurser, det vil i all hovedsak si olje og gass, er en meget viktig kilde til inntekt for Norge. Denne kildens betydning har økt fra å utgjøre 5 prosent av landets inntekt i perioden 1986-1990 til å utgjøre 17 prosent i perioden 2011-2013. Bidraget fra humankapitalen er likevel viktigst. Selv om humankapital utgjør en mindre andel i den siste perioden enn i den første, utgjorde den 69 prosent av nasjonalinntekten i 2011-2013. Arbeidskraft og kompetanse er de viktigste kildene til fremtidig inntekt, selv i oljelandet Norge.

Små endringer i utslipp av klimagasser og forsurende gasser i 2013

De samlede norske klimagassutslippene endret seg lite fra 2012 til 2013. De foreløpige tallene for 2013 viser at utslippene av klimagasser fra norsk territorium utgjorde 52,8 millioner tonn. De samlede utslippene av de forsurende stoffene nitrogenoksider, svoveldioksid og ammoniakk, målt som syreekvivalenter, viste en svak nedgang i 2013.

Bruken av stoffer som har langtidsvirkning på miljøet, ligger på om lag samme nivå som i 2003, mens bruken av allergifremkallende stoffer og de mest helsefarlige stoffene er redusert i perioden 2003-2012.

Energiintensiteten har avtatt

Samlet energibruk steg snaut 1 prosent fra 2012 til 2013, primært som følge av økt bruk av energi som råstoff i industrien. BNP økte nesten like mye, slik at energibruk per enhet BNP, som er et mål på energiintensiteten, var tilnærmet uendret. I perioden fra 1976 er imidlertid energiintensiteten betydelig redusert. Ifølge energibalansen utgjorde fornybar energi 43,5 prosent av total energibruk i 2012. I 1976 utgjorde energi fra fornybare kilder 40 prosent av energibruken, så andelen er ikke vesentlig forandret i løpet av 36 år. Denne fornybarandelen er adskillig lavere enn den fornybarandelen som fremkommer ved bruk av EUs beregningsmetode, 65 prosent i 2012. Dette skyldes blant annet at i denne metoden er energibruk i olje- og gassutvinning og energi brukt som råstoff ikke inkludert.

Mer torsk, men mindre sild og sei

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk er anslått til over 2 millioner tonn i 2014, som er et historisk høyt nivå. Bestandene av norsk vårgytende sild og nordlig sei har derimot vist avtagende trender i de senere årene, og bestanden av nordsjøtorsk er fremdeles på et meget lavt nivå.

Varierende signaler om tilstand og utvikling for økosystemene

Naturindekser – mål på biologisk mangfold – som er beregnet for fem norske landøkosystemer i 2013, viser små endringer siden tilsvarende beregning fra 2010. Indeksene for økosystemene våtmarker og åpent lavland har vist en negativ utvikling i perioden fra 1990, mens kyst- og havøkosystemene har vist en positiv utvikling i denne perioden sett under ett.

Forventet levealder øker

Fra 2012 til 2013 økte forventet levealder ved fødselen med 0,2 år for begge kjønn. Vi lever lenger, men en økt levealder gir utfordringer med tanke på pensjoner så vel som helse- og omsorgstjenester framover. Det er forventet at offentlige utgifter vil vokse mer enn skatteinntektene fra rundt år 2025. I Nasjonalbudsjettet 2014 blir innstrammingsbehovet i offentlige finanser nå angitt til 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Små inntektsforskjeller og høyt utdanningsnivå

Inntektsforskjellene mellom husholdningene i Norge er lave både sammenlignet med andre europeiske land og i global sammenheng, og forskjellene er ikke mye større i 2013 enn de var på 1990-tallet. Andelen med høyere utdanning har økt med over 20 prosentpoeng de siste 40 årene. I 2012 hadde nær 30 prosent av befolkningen over 16 år utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Uføreandelen noe ned – høy yrkesaktivitet

Fra 2012 til 2013 gikk andelen av befolkningen som er på uførepensjon, ned fra 9,5 til 9,3 prosent. Andelen har sunket med 1,1 prosentpoeng i løpet av de siste ti årene. Samtidig som andelen personer i yrkesaktiv alder som mottar uførepensjon og lignende stønader ligger på et høyt nivå i Norge, er det få land som har en større andel yrkesaktive enn Norge. Arbeidsledigheten er også lav.

Det nasjonale bistandsmålet nådd

Norges bistand i 2013 utgjorde 32,8 milliarder kroner, som tilsvarer 1,07 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Dermed ble det nasjonale målet på 1 prosent av BNI nådd. Norge importerte for 96,7 milliarder kroner fra utviklingsland i 2013. Denne delen av importen økte med nesten 5 prosent fra 2012. Importen fra de minst utviklede landene (MUL) utgjorde 5,2 milliarder kroner.

Bærekraftig utvikling – en global utfordring

OECD peker i sin rapport  "Environmental Outlook to 2050: Consequences of inaction" på at for å håndtere utfordringer knyttet til ressursbruk, energiforsyning, vannforsyning, matproduksjon, miljøpåvirkninger, økonomi og samfunnsutvikling kreves det et skifte mot «grønnere» og mer innovativ vekst og mer bærekraftige forbruksmønstre. FN fremhever at fattigdomsbekjempelse er den største globale utfordringen som verden står overfor i dag, og at dette er en ufravikelig forutsetning for å kunne skape en bærekraftig utvikling. I Millennium Ecosystem Assessment-rapporten fra 2005 sies det at mennesker i de siste 50 årene har endret økosystemer raskere og i større utstrekning enn i noen annen sammenlignbar periode i menneskehetens historie.

Så, utfordringene er mange, og behovet for effektive tiltak er stort.