Byer og miljø

Det er i byene man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge. St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand påpeker viktigheten av bymiljøet ved å gi areal- og transportpolitikken en omfattende beskrivelse. Denne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i utvalgte mellomstore byer i Norge. Per 1. januar 2011 var det 636 000 tusen innbyggere innen tettsted i mellomstore byer, nær 13 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i disse tettstedene utgjorde i perioden 2009-2011, over 70 000 innbyggere.

God arealutnyttelse gir muligheter for energieffektivisering som følge av korte transportavstander, reduksjon av utslipp til luft, og hensyn til ulike bruksinteresser knyttet til arealene. Tettstedsarealet per innbygger er redusert både i mellomstore byer og ”Framtidens byer” samlet sett i årene 2000-2011. Fortettingsgraden har økt i perioden 2005-2010 blant mellomstore byer, noe som tilsier at nye bygg i større grad blir oppført innenfor den allerede etablerte tettstedsgrensen, og er i tråd med målet om ”tettere byer”. For høy tetthet kan imidlertid gå på bekostning av tilgang til f.eks. leke- og rekreasjonsarealer og/eller nærturterreng. Indikatorene viser at tilgangen til både leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng er betydelig større i mellomstore byer (på tross av økt fortetting), enn i ”Framtidens byer”. Arealer til leke- og rekreasjonsarealer er også større i mellomstore byer enn i ”Framtidens byer”.

Innen transport og samferdsel er det fokusert på i hvilken grad befolkningen velger å ta i bruk mer miljøvennlige transportmidler fremfor bil. Bruken av miljøvennlige transportmidler økte i perioden 2001-2009 samlet sett for mellomstore byer, mens det var en svak reduksjon i ”Framtidens byer”. Tilbudet av gangog sykkelveier, som anses å fremme miljøvennlig transport, viser i perioden 2001- 2009 en svak økning blant mellomstore byer så vel som i ”Framtidens byer”. Lengde gang- og sykkelvei per 1 000 innbygger er for øvrig noe lengre i mellomstore byer enn i ”Framtidens byer”. Kjørelengde for personbiler i mellomstore byer har hatt en svak økning i perioden 2005-2011. Biltetthet for personbiler har økt i både mellomstore og ”Framtidens byer”, men mellomstore byer ligger noe over i biltettheten (2003-2011). Antall registrerte personbiler siste år tilsier at flere husholdninger har to eller flere biler.

Lokal luftforurensning påvirker helse og trivsel for innbyggerne. For partikler (PM10) hadde samtlige av de mellomstore byene overskridelser av grenseverdien i 2011. Blant de mellomstore byene var det for øvrig kun fem av tettstedene som hadde egne målinger, de resterende er det blitt gitt resultater til, hentet fra målestasjon med flest overskridelser i samme sone (se forklaring i boks 6.1). For NO2 er det bare tre tettsteder som har flere overskridelser enn tillatt i 2011. Det er kun tre kommuner som har egne målestasjoner blant mellomstore byer, de resterende har blitt gitt resultater fra tilhørende målestasjon i sonen med flest overskridelser.

Omsetning og avstand fra bosted til varehandel, barnehage og skole blant mellomstore byer kan illustrere om kommunen gjennom sin planlegging har tilrettelagt for korte reiseavstander og miljøvennlig transportmiddelbruk. Det viser seg at både hovedsentrums andel av varehandelen (2006-2011), og andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk (2003-2011) har hatt en negativ utvikling i de nevnte periodene. Andel omsetning innen tettsted har derimot økt betydelig samme periode. Andel barn bosatt innen tettsted, og andel barn samlet sett med kort vei til barnehage og skole har økt i perioden 2003-2011.

Som indikatorer for miljøvennlig tjenesteproduksjon og praksis er det tatt med blant annet kommunenes ordninger for innsamling og behandling av husholdningsavfall (2009-2011), samt bedrifter som er sertifisert med ISO14001-bedrifter og/eller som Miljøfyrtårnbedrifter.