Byer og miljø

Det er i byene man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge. St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand påpeker viktigheten av bymiljøet ved å gi areal- og transportpolitikken en omfattende beskrivelse. Denne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene etter folketall samt i to storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngår i ”Framtidens byer” som er et samarbeidsprogram mellom byene, næringslivet og staten. Samarbeidsprogrammet ledes av miljø- og utviklingsministeren gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/- byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene. ”Framtidens byer” benyttes som samlebetegnelse for disse kommunene i denne rapporten. Per 1. januar 2012 var det i underkant av 1,8 millioner innbyggere i ”Framtidens byer”, tilsvarende 36 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i disse kommunene siste år (2011), tilsvarte 46 prosent av den samlede befolkningsveksten i Norge samme år.

God arealutnyttelse gir muligheter for energieffektivisering som følge av korte transportavstander, reduksjon av utslipp til luft, og hensyn til ulike bruksinteresser knyttet til arealene. Tettstedsarealet per innbygger er redusert i ”Framtidens byer” samlet sett i årene 2000-2012. Fortettingsgraden har økt i perioden 2005-2010 blant ”Framtidens byer”, noe som tilsier at nye bygg i større grad blir oppført innenfor de allerede etablerte tettstedsgrensene, og er i tråd med målet om ”tettere byer”. For siste år, dvs. 2011, er fortettingsgraden derimot blitt redusert. For høy tetthet kan gå på bekostning av tilgang til f.eks. leke- og rekreasjonsarealer og/eller nærturterreng. Indikatorene viser at tilgangen til både leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng er noe lavere samlet sett i ”Framtidens byer” sammenlignet med landet som helhet. Arealer til leke- og rekreasjonsarealer er det flere kommuner som ikke har innrapportert tall i KOSTRA, men det kan se ut til at slike arealer samlet sett for ”Framtidens byer” er blitt redusert i perioden 2003-2011.

Innen transport og samferdsel er det fokusert på i hvilken grad befolkningen velger å ta i bruk mer miljøvennlige transportmidler fremfor bil. Bruken av miljøvennlige transportmidler økte i perioden 2001-2009 samlet sett i ”Framtidens byer”. Tilbudet av gang- og sykkelveier, som anses å fremme miljøvennlig transport, viser i perioden 2001-2011 en svak økning blant ”Framtidens byer”. Forholdet km gang- og sykkelvei per 1 000 innbygger er for øvrig noe høyere i ”Framtidens byer” sammenlignet med landsgjennomsnittet. Biltetthet for personbiler har samlet sett økt for ”Framtidens byer” i perioden 2003-2011. Antall registrerte personbiler siste år tilsier at flere husholdninger har to eller flere biler. Kjørelengde for personbiler i ”Framtidens byer” har også økt i perioden 2005- 2011, men viser en utflatende tendens for siste periode (2008-2011).

Lokal luftforurensning påvirker helse og trivsel for innbyggerne. For partikler (PM10) hadde samtlige av ”Framtidens byer” overskridelser av grenseverdien i 2011. For NO2 er det en kommune blant ”Framtidens byer” som ikke har overskridelser i 2011.

Omsetning og avstand fra bosted til varehandel, barnehage og skole blant ”Framtidens byer” kan illustrere om kommunen gjennom sin planlegging har tilrettelagt for korte reiseavstander og miljøvennlig transportmiddelbruk. Det viser seg at andel varehandel foretatt i hovedsentrum har hatt en negativ utvikling i perioden 2006-2011, mens andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk har hatt en positiv utvikling i perioden 2003-2012. Andel barn med kort vei til barnehage og skole har i perioden 2003-2012 økt både for ”Framtidens byer” og for landet som helhet.

Som indikator for miljøvennlig tjenesteproduksjon og praksis er det tatt med blant annet kommunenes ordninger for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Indikatoren viser økning i andel miljøvennlig håndtering av innsamlet avfall fra 2007-2011. Antall bedrifter som er sertifisert med ISO14001-bedrifter og/eller som Miljøfyrtårnbedrifter har også hatt en økning i perioden 2010-2012.