Et bærekraftig samfunn?

I Nasjonalbudsjettet 2008, der den nye nasjonale strategien for bærekraftig utvikling ble presentert, blir det angitt at "Statistisk sentralbyrå har et viktig ansvar i arbeidet med å oppdatere og analysere indikatorene". I denne rapporten presenterer vi et oppdatert indikatorsett og beskriver utviklingen av indikatorene sammen med relevant tilleggsinformasjon.

I arbeidet med rapporten har vi hatt et godt samarbeid med flere institusjoner som har levert datagrunnlag og vurderinger til de ulike temaområdene. Dette har vært nødvendig for å sikre god faglig kvalitet. Flere seksjoner og avdelinger i Statistisk sentralbyrå har bidratt på sine respektive fagområder. Hovedansvarlig for utarbeiding rapporten har vært Seksjon for miljøstatistikk i Avdeling for økonomi, energi og miljø.

Hva er bærekraftig utvikling, og hvordan måle den?

 

Brundtlandkommisjonen

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare (WCED 1987). Bærekraftig utvikling hviler på tre pilarer; økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold som alle må være tilfredsstillende ivaretatt, og over hele kloden. Siden verden er kompleks, betyr dette at man trenger flere indikatorer for å belyse utviklingstrekk på ulike områder. Indikatorene skal fortelle oss om samfunnsutviklingen på de ulike områdene er bærekraftig, eventuelt om den er i ferd med å dreie mot en mer eller mindre bærekraftig retning enn tidligere. Ideelt sett skal det samlede settet av indikatorer si noe om utviklingen samlet sett er bærekraftig.

Indikatorer og statistikk

Indikatorene skal først og fremst vise de langsiktige trendene og peke på fremtidige utfordringer, men de skal også fange opp de forandringene som måtte skje fra ett år til et annet. Intensjonen med indikatorene er at de skal representere utviklingen innenfor et større område. På den måten skiller en indikator seg fra statistikk på områdene, som belyser mye mer detaljer i utviklingen. Statistikken kan vise at det kan være stor grad av heterogenitet når det gjelder utviklingen innenfor et område som indikatoren skal belyse. Ved stor grad av heterogenitet kan en si at indikatoren er en dårlig representant for sitt område. Ved stor homogenitet er den en bedre representant. I tillegg til selve indikatoren, presenteres i denne rapporten noen andre aspekter ved de ulike temaene nettopp for å ta høyde for at det kan være betydelig heterogenitet.

Flere indikatorer eller sammenveiing

Et viktig spørsmål er om en bærekraftig utvikling forutsetter at alle indikatorer peker i en positiv retning, og i forlengelsen av dette, hvorvidt alle politikkområder som skal belyses med tilhørende indikatorer, er like viktige. Man kunne da i prinsippet tenke seg å veie sammen alle indikatorene til ett mål på bærekraft. Dette reiser svært komplekse spørsmål som er gjenstand for mye diskusjon både nasjonalt og internasjonalt. På mange områder gjenstår mye forskning for å utvikle gode enkeltindikatorer. Veien fra forskning og analyse til statistikk og indikatorer er lang. Forsøk på å veie sammen utviklingen på ulike områder til kompliserte indekser fortoner seg som nærmest umulig i praksis. Rapporten har da heller ingen intensjoner om å gjøre dette.

Formuesperspektiv -nasjonalformuen

Ekspertutvalget som i 2005 presenterte det første settet av indikatorer for bærekraftig utvikling (NOU 2005:5), la til grunn et formuesperspektiv i sitt arbeid. Statistisk sentralbyrås arbeid med bærekraftig utvikling ligger tett opp til det internasjonale arbeidet med "capital approach" – hvor utgangspunktet også er formuesaspektet eller nasjonalformuen. Nasjonalformuen er et uttrykk for den samlede nasjonale ressursbasen som består av humankapital, natur- og miljøkapital, sosial kapital, realkapital og finanskapital. Disse ressursene gir en avkastning som direkte eller indirekte tjener vår velferd. Mange av formuens komponenter kan verdsettes, mens andre i praksis kun kan måles i for eksempel fysiske enheter.

Forbruk og kritiske ressurser

To grunnleggende spørsmål henger sammen: Først: Forsyner vi oss for hardt av jordas ressurser, slik at kommende generasjoner ikke får muligheten til å opprettholde samme velferdsnivå? Husholderer vi fornuftig slik at vi kan overlate jorda i like god stand til kommende generasjoner? Dernest: Hvilke ressurser er de kritisk viktigste – er det slik at for eksempel minkende naturressurser i utpreget grad kan erstattes av menneskelig kunnskap? Et eksempel kan bidra til å belyse denne problemstillingen: Kunnskap og teknologisk innsikt kan gi som resultat at samme gode kan oppnås med mindre forbruk av for eksempel energiressurser, men bidrar kunnskapsøkningen til å redusere energiforbruket, eller øker forbruket på grunn av at stadig nye goder blir tilgjengelige?

Terskelverdier

Samtidig må en erkjenne at ikke alle ressurser eller kapitalarter kan substitueres av annen type kapital. For natur- og miljøkapitalen kan man for eksempel overskride naturens terskelverdier med uopprettelige følger, slik at endringene blir irreversible. Klimaendringer med sine konsekvenser, tap av biologisk mangfold og endringer som følge av enkelte miljøgifter er eksempler på dette. For denne gruppen kapital må beholdningen av eller kvaliteten på den enkelte ressurs holdes over det minimumsnivå som tilsvarer naturens terskelverdier.

Samlet vurdering

 

Temaområdene for bærekraftig utvikling

Problemstillingene for bærekraft i denne rapporten dekkes av seks temaområder ¹ :

• Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom

• Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger

• Biologisk mangfold og kulturminner

• Naturressurser

• Helse- og miljøfarlige kjemikalier

• Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

Innenfor hvert av disse områdene presenteres fra én til seks indikatorer, i alt 18. Indikatorene skal gi viktig informasjon om tilstanden og utviklingen på de ulike områdene. For noen av indikatorene pekes også på kritiske faktorer i forhold til bærekraftig utvikling. Samtidig er spørsmålet om bærekraftig utvikling så komplekst at de 18 indikatorene ikke kan belyse alle utfordringer. I denne rapporten er det derfor gjort et utvalg av supplerende informasjon i form av tilleggsindikatorer.

Kritiske områder

Mange viktige aspekter ved bærekraftig utvikling krever både internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak: Klimaendringer vil ha ringvirkninger både på ressurssituasjonen, fattigdomsutviklingen og det biologiske mangfoldet, og tiltak for å forbedre situasjonen må da forankres både internasjonalt og nasjonalt. I den sammenheng kan også internasjonal fattigdom representere en stor trussel mot en bærekraftig utvikling.

Nedenfor er gitt en kort omtale av utviklingen for de enkelte temaområdene.

Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom

Mer bistand

En av de viktigste utfordringene knyttet til å fremme bærekraftig utvikling internasjonalt er fattigdomsreduksjon. Dette er også det mest sentrale av FNs tusenårsmål vedtatt høsten 2000. Norge gav 21,8 milliarder kroner i bistand i 2007, en økning på 15 prosent fra 2006. Nivået tilsvarte 0,95 prosent av BNI, tett oppunder det norske målet på 1 prosent. FNs mål er 0,7 prosent av BNI.

Handel med utviklingsland øker

Importen til Norge fra utviklingsland økte fra 2006 til 2007. Importøkningen var omtrent dobbelt så stor for de minst utviklede landene (30,7 prosent) som for de andre utviklingslandene (15,9 prosent), men nivået er lavt. I 2007 utgjorde importen fra alle utviklingsland 13 prosent av den totale importen til Norge. Importen fra Kina stod for 46 prosent av u-landsimporten.

Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger

Utslipp av klimagasser øker

De norske klimagassutslippene i 2007 lå fem millioner tonn over Kyotoforpliktelsen året før vi går inn i avtaleperioden (år 2008–2012). Nivået har aldri vært så høyt. Økningen var 3,0 prosent siden 2006. Norge har en utslippskvote på 1 prosent over 1990-nivået. For å oppnå forpliktelsen kan det være nødvendig med betydelige kjøp av utslippstillatelser fra utlandet.

Langt igjen til NOx-målet

For de fleste gassene som inngår i langtransportkonvensjonen, er utslippene gått ned og nivået er omtrent på linje med utslippsforpliktelsen i Göteborg-protokollen både for svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). For nitrogenoksider (NOX) derimot, er det langt igjen til målet. '

Biologisk mangfold og kulturminner

Behov for mer dekkende data

Det er foreløpig ikke etablert en systematisk, landsdekkende overvåking av tilstanden for noen av indikatorene under dette området. De tallene som presenteres er derfor beheftet med særlig stor usikkerhet. For fuglebestandene både i kulturlandskapet, skogen og fjellet er utviklingen usikker. En omfattende vurdering av vannforekomster viser at det er dårligst ferskvannskvalitet sør for Møre og Romsdal og dårligst kvalitet i vann langs kyst og fjorder fra svenskegrensa til og med Rogaland.

Om lag 2/3 av den registrerte, fredede bygningsmassen i privat eie har store eller moderate utbedringsbehov.

Det arbeides med å få på plass et opplegg for måling som skal kunne gi indikatorene bedre utsagnskraft.

Naturressurser

Norge har store energiressurser og også et høyt energiforbruk per innbygger. Mye av energiforbruket er tuftet på fornybare kilder, særlig vannkraft. Den store nasjonale utbyggingen av vannkraft er imidlertid i hovedsak over. Vi er også i ferd med å nå toppen av oljeproduksjonen, mens gassproduksjon vil vare lenger. En stor del av verdien av olje og gass er overført fra ressursformue til finansiell formue gjennom Statens pensjonsfond – Utland.

Energiforbruket øker, men effektiviteten blir bedre

Norge har minsket energiforbruket per krone BNP med i gjennomsnitt 1,1 prosent per år siden 1976. Samtidig har energiforbruket økt med 2,3 prosent per år. Oljeproduksjon, industrivirksomhet, oppvarming og transport krever mye energi. Energiforbruket ved olje- og gassproduksjon lå i 2007 litt over nivået i 1990, målt i forhold til energiproduksjonen, mens næringslivet unntatt olje- og gassvirksomheten brukte 32 prosent mindre energi i forhold til bruttoproduksjonsverdien. Energiforbruket i husholdningene gikk ned med 4,7 prosent per innbygger i perioden 1990–2007. Det norske forbruket per innbygger var 5 prosent over gjennomsnittet for høyinntektsland i 2003.

Sild og torsk øker

To av de viktigste fiskebestandene i våre farvann, norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk er for tiden på gode nivåer. Begge bestandene ligger over førevâr- nivået. Særlig sildebestanden har økt mye de seineste årene, og ligger nå på omtrent samme nivå som på -50-tallet, da fisket var meget godt. Både sild og torsk regnes som nøkkelarter i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet, det vil si de er viktige faktorer i samspillet mellom artene.

Det har i snitt vært en økning i irreversibel omdisponering av jordbruksareal til andre formål i perioden 1976–2004. Samlet tilsvarer denne omdisponeringen 2,1 ganger det bebygde arealet innenfor Oslo kommune. Det finnes ikke totaltall for irreversibel avgang av biologisk produktivt areal i Norge, slik indikatoren egentlig skal peke på.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Noen utslipp redusert

Utslipp av de farligste, helseskadelige stoffene (stoffer som kan gi kreft, forårsake mutasjoner eller skade forplantningen (CMR-stoffer) samt kronisk giftige stoffer), har gått ned i Norge fra 2002 til 2006. Utslipp av allergifremkallende stoffer var relativt stabilt i perioden, mens utslippene av stoffer med spesifikt miljøfarlige egenskaper økte mellom 2002 og 2004, for så å avta fram til 2006. Resultatene må foreløpig tolkes med forsiktighet. Siden 1930-årene har den globale produksjonen av kjemikalier økt fra 1 million tonn i året til over 400 millioner tonn.

Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

Humankapitalen viktig

Netto nasjonalinntekt har økt sterkt fra 1986 til 2007, og det gjelder avkastningen fra alle formueskomponenter. Uttak av ikke-fornybare naturressurser, det vil i all hovedsak si olje og gass, er en meget viktig kilde til inntekt for Norge. Denne kildens betydning har økt fra å gi 5 prosent av vår inntekt i den første perioden til å gi 20 prosent i den siste perioden. Bidraget fra humankapitalen er likevel størst, og utgjorde 69 prosent i snitt over de to årene 2006 og 2007.

Økning i ulikhet

Gini-koeffisienten (et mål på ulikhet) viser at inntektsulikheten har økt mellom 1986 og 2005 (fra en verdi på 0,22 i 1986 til 0,33 i 2005). Det har vært store variasjoner de to siste årene på grunn av utviklingen i kapitalinntektene som følge av endringer i utbyttebeskatningen. P90/P10-indeksen viser at den personen som hadde høyere husholdningsinntekt enn 90 prosent av befolkningen, i 2006 hadde omtrent 2,7 ganger høyere inntekt enn den personen som hadde høyere husholdningsinntekt enn de 10 prosentene av befolkningen med lavest inntekt. Dette forholdet har økt bare svakt siden 1986.

Innstrammingsbehov i offentlige budsjetter

Finansdepartementets generasjonsregnskapsberegninger i Nasjonalbudsjettet viser at offentlige budsjetter må styrkes med 70–110 milliarder kroner, tilsvarende 4–6 prosent av brutto nasjonalprodukt, for å være i generasjonsmessig balanse. Det beregnede innstrammingsbehovet økte betydelig fra Nasjonalbudsjettet 2001 til Perspektivmeldingen i 2004, blant annet pga. nye befolkningsframskrivinger fra SSB der det ble antatt at en sterk vekst i forventet levealder ville svekke generasjonsregnskapet. Høye petroleumsinntekter de siste åra har på den annen side bidratt til å styrke balansen.

Høyere utdanningsnivå

Utdanningsnivået har økt markant i Norge de siste 30 åra, og i 2006 hadde hver fjerde nordmann over 16 år en utdannelse på universitets- eller høgskolenivå. I den andre enden av skalaen har personer med grunnskole som sin høyeste utdanning avtatt med mer enn 20 prosentpoeng siden 1970, og er nå rundt 30 prosent. I 2005 var Norge på sjetteplass blant OECD-landene målt etter andel av befolkningen med utdanning på høgskole- og universitetsnivå.

Færre langtidsledige, flere uføretrygdede

I et internasjonalt perspektiv har Norge lav arbeidsledighet, men andelen av befolkningen som er på uføretrygd er høy og økende. I 2007 var 11 prosent av befolkningen (334 000 personer) på uføretrygd, mens antallet langtidsarbeidsledige var langt lavere; 14 000 personer. Selv om de fortsatt er fåtallige, blir det stadig flere unge som blir uføretrygdede. 3 500 personer i aldersgruppen 20–24 år var uføretrygdede i 2007.

Levealderen øker

Forventet levealder i Norge har økt i snart 200 år. Dette fortsatte ikke i 2007, men det kan skyldes tilfeldigheter mer enn et brudd med den langsiktige trenden. Forventet levealder for nyfødte jenter og gutter er nå henholdsvis 82,7 og 78,2 år. En viktig årsak til økningen i levealder over tid er nedgang i dødelighet blant spedbarn og barn. Forventet gjenstående levetid for personer 62 år og over har imidlertid også steget raskt i de siste årene (unntatt i 2007). Beregninger viser også at forventet levealder i god helse var 65,5 år for menn og 63,6 år for kvinner i 2005. Det betyr at henholdsvis 13 år for menn og 19 år for kvinner vil være leveår der man er begrenset i sin livsutfoldelse på grunn av helseproblemer. Til tross for dette viser undersøkelser at eldre ser ut til å bli stadig sprekere. Samtidig er hver tredje norske mann og hver femte norske kvinne over 16 år klassifisert som overvektig. Dette kan på sikt bidra til både å senke levealderen samt forverre helsetilstanden som eldre. Perspektivet er derfor ikke entydig på dette området.

 

¹ Det sjuende temaområdet i bærekraftstrategien "Samiske perspektiver i miljø- og
ressursforvaltningen" er ikke dekket av indikatorsettet.