Færre byggesaker for både små og store kommuner

Kommunene i Norge har svært ulike utfordringer på byggesaksområdet. Noen kommuner er preget av stor befolkningsvekst, andre sliter med å opprettholde befolkningsunderlaget og ønsker tiltak velkommen. Noen kommuner er slått sammen og mange skal slås sammen fra 1. januar 2020.

Det er relevant å undersøke om det er systematiske forskjeller i byggesaksbehandlingen mellom store og mindre kommuner.

Ser man på det totale omfanget av byggesakssøknader i Norge, økte saksbehandlingstiden med hele 16 prosent fra 2017 til 2018.

Søknadsmassen for de minste kommunene kraftig ned

De fleste kommunegrupper etter størrelse har hatt nedgang i byggesøknader siden 2015. De største kommunene med over 100 000 innbyggere behandlet i alt 11 900 byggesøknader i 2018, en nedgang på 11 prosent fra året før, men bare 1 prosent ned fra 2015.

De nest største kommunene med mellom 50 000 og 99 999 innbyggere var den eneste størrelsesgruppa som hadde en økning i byggesøknader, med 10 prosent fra året før. De minste kommunene behandler flest byggesøknader per innbygger, men det er også disse som har hatt den største nedgangen i byggesøknader siden 2015, med 24 prosent.

For de ulike grupperingene av kommuner etter størrelse gjelder at mellom 26 og 35 prosent av alle byggesøknadene de behandlet i 2018 var «vanlige søknader» (se boks). Antallet av disse vanlige søknadene skiller seg dermed ikke nevneverdig ut fra søknadsmassen i alt, slik det fremgår av figur 1.

De største kommunene med over 100 000 innbyggere og de minste med 2 000–5 000 innbyggere oppga å ha den korteste saksbehandlingstida for vanlige søknader i 2018 med 15 kalenderdager i gjennomsnitt. I den andre enden av skalaen hadde kommunene med innbyggertall mellom 5 000 og 9 999 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 22 kalenderdager. Denne kommunegruppa hadde også den største økningen i saksbehandlingstid siden året før, med hele 6,3 kalenderdager.

Figur 2 nedenfor illustrerer at både den største og de to minste kommunegruppene jevnt over har kortest saksbehandlingstid, mens gruppene i mellom ligger litt høyere. De rapporterte dataene er imidlertid usikre, og tolkningen av ulikheter mellom de ulike gruppene må imidlertid ikke overdrives.

De minste kommunene gir noe færre avslag på byggesøknader

Er det grunn til å tro at små kommuner med tettere bånd mellom innbyggerne og administrasjonen innvilger flere og avslår færre søknader enn de større?

Statistikken for landet som helhet viser at det er relativt liten andel avslag på byggesøknader, cirka 4–5 prosent i perioden 2015-2018. Det var noe høyere andel avslag for byggesøknader som gjaldt strandsonen, områder avsatt til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR-områder) og kulturminner i alt, der avslagsandelen var på mellom 5 og 10 prosent i samme periode. Se egen artikkel om dette.

Tall for 2018 fordelt på kommunestørrelse viser at de små kommunene avslo en noe mindre andel av søknadsmassen enn de store kommunene gjorde. For søknader som gjaldt strandsonen, LNFR-områder og kulturminner, kan denne tendensen være noe sterkere. Men datamaterialet her er lite, særlig for de største kommunene, og prosentandelene lave.

Det foregår ulike prosesser og dialoger mellom kommune og søker og mulige justeringer av søknadene før et ev. avslag gis. Tallene må derfor brukes med varsomhet. Statistikken viser at det i alt var 2 900 avslag for alle byggesøknader og 270 for strandsonen, LNFR-områder og kulturminner i 2018.