Flere har tilgang til rekreasjonsareal
Publisert:
I 2018 har over halvparten av befolkningen som bor i tettsteder i Norge, trygg tilgang til rekreasjonsareal. I de største byene har andelen økt med 5 prosentpoeng på to år.
- Tallene er hentet fra
- Rekreasjonsareal og nærturterreng
- Artikkelen er en del av serien
- Rekreasjonsareal og nærturterreng (arkiv)
59 prosent av nordmenn som bor i tettsteder, har trygg tilgang til rekreasjonsarealer innenfor gangavstand fra boligen sin.
Lettest for barn og unge
Barn og unge under 20 år er den aldersgruppen der flest har trygg tilgang til rekreasjonsareal: 62 prosent. Dette skyldes at flere barn og unge bor nær rekreasjonsareal og nærturterreng enn befolkningen for øvrig gjør, og at de har tilgang til grøntarealene via gang- og sykkelveier og veier med lite trafikk.
Redusert fartsgrense gir tryggere tilgang
Fra 2016 til 2018 er det en større andel av befolkning i tettstedene som har trygg tilgang til rekreasjonsareal. Noe av grunnen til dette er at man i flere kommuner har satt ned fartsgrensene i boligområder fra 50 til 30 kilometer i timen. Dette gjør at flere veier regnes som trygge tilfartsårer til rekreasjonsarealene.
Figur 1. Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal, etter tettstedstørrelse
2016 | 2018 | |
100000 bosatte eller flere | 52 | 57 |
20000 - 99999 bosatte | 51 | 55 |
2000 - 19999 bosatte | 60 | 61 |
1000 - 1999 bosatte | 64 | 66 |
500 - 999 bosatte | 67 | 68 |
200 - 499 bosatte | 69 | 70 |
Alle tettsteder | 56 | 59 |
Lite sted – stor tilgang
Det er befolkningen i de minste tettstedene som enklest kan komme til turområder og andre grønne lunger. I tettstedene med 200 – 499 bosatte har gjennomsnittlig 70 prosent av innbyggerne trygg tilgang til rekreasjonsareal i 2018. For de største tettstedene, de med flere enn 100 000 innbyggere, var det tilsvarende 57 prosent i 2018. Dette er 5 prosentpoeng mer enn i 2016
Mennesker i boligblokker kommer dårligst ut
Dersom vi ser på bygningers plassering knyttet til trygg tilgang til rekreasjonsareal eller nærturterreng, viser det seg at en større andel barnehager enn skoler har sikker tilgang. Her er det grunn til å peke på at det er bygninger og ikke institusjoner som er med i beregningene. Dette kan slå litt dårlig ut for barnehagevirksomhet som i større grad enn skoler kan være etablert i andre bygningstyper enn skole/barnehage.
En klart mindre andel av store boligbygg, det vil si boligblokker og bygårder, har trygg tilgang til rekreasjonsareal enn de andre boligtypene. Dette kan ha sammenheng med at en del av disse boligtypene ligger i sentrale områder i byene der boligene ligger tett og det er mer trafikk.
Kontakt
-
Tom Anders Engebakken
-
SSBs informasjonstjeneste