Rekreasjonsareal og nærturterreng

Leke- og rekreasjonsareal, og nærturterreng

Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha potensial som leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng.

Vi har valgt å skille mellom nærturterreng og leke-/rekreasjonsareal kun ved arealstørrelsen. I beregning av tilgang til rekreasjonsareal inkluderer vi også nærturterreng. Det vil si alt arealer som er store nok til å være nærturterreng, altså minst 200 dekar, også regnes som rekreasjonsareal. Vi har ikke sett på om områdene er regulert i form av kommunale arealplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan eller kommuneplan), eller tilrettelagt i form av lekeapparater, turstier og løyper med mer. Begrepene "rekreasjonsareal og nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i plansammenheng.

Følgende arealer inngår i leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng:

• Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål .
• Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også.

Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Trygg tilgang

Vi benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: én for korte avstander til relativt små arealer (leke- og rekreasjonsarealer) og én for lengre avstand til de større arealene (nærturterreng).

1) Trygg tilgang til rekreasjonsareal: at man ikke må krysse en vei med relativt mye trafikk eller høy fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) maks. 3000, fartsgrense maks. 30). I tillegg regnes jernbane og t-bane som barriere for trygg ferdsel.

2) Trygg tilgang til nærturterreng: her foreslår vi å anse det som trygt å ferdes langs veier med høyere trafikk og fartsgrense enn kravene for rekreasjonsareal. Vi regner at en har trygg tilgang hvis en kan ferdes på veier, gangveier og stier uten å måtte krysse eller ferdes langs barriereveier.

Vi regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng:

• Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense
• Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense
• Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense.

I tillegg regnes jernbane og t-bane som barriere for trygg ferdsel.

Boliger, skoler og barnehager

Vi benytter bygninger og bygningstype fra Matrikkelen (tidligere Grunneiendom, adresse, og bygningsregisteret - GAB) for å identifisere boligbygninger, boliger, skoler og barnehager.

Statistikken baserer seg på etablerte standard klassifikasjoner.

Boligbygg er fordelt etter standard for bygningstype på nivå 2, men er begrenset til: 01 Enebolig, 02 tomannsbolig, 03 rekke- og kjedehus, 04 store boligbygg og 05 bygning for bofellesskap.

Barnehagebygninger og skolebygninger statistikkføres fra 3-siffernivå etter standard for bygningstype. Barnehagebygninger (612) og skolebygninger (613-616).

Rekreasjonsareal og nærturterreng

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Tettsted, kommune

Statistikken publiseres hvert 2. år. Første årgang er 2011.

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Nye resultater sammenlignes systematisk med forrige årgang for å avdekke eventuelle feil. Resultatene blir også undersøkt mot satellittbilder (Norge i bilder) og OpenStreetMap for å vurdere hvor godt metoden treffer med tanke på definisjonene beskrevet over.

I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6-åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for barn og eldre.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer.

Formålet med statistikken er å følge utviklingen i rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgangen til disse arealene. Tidligere er det gitt statistikk basert på foreløpig og enklere metodikk (Engelien, Steinnes og Bloch 2005).

Første årgang er 2011.

Statistikken vil benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. Statistikken dekker to av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jf. flere stortingsmeldinger (se for eksempel stortingsmelding nr 26 (2006-2007)) med senere justeringer.

Statistikken vil kunne være viktig også for andre brukere som media og befolkningen for øvrig. Kommune og tettstedsstatistikken vil kunne benyttes som grunnlag i arealplanarbeid med mer av kommuner, fylkeskommuner og andre.

Det er gitt tall for tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i Levekårsundersøkelsens del om boforhold. I KommuneSTatRApporteringen (KOSTRA) er det under området kultur, natur og nærmiljø tatt med spørsmål som omhandler rekreasjonsareal.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Statistikken omfatter rekreasjonsareal og nærturterreng innen alle tettsteder i Norge, men også slike arealer som grenser inn til tettstedene regnes med (rekreasjonsarealer innen 300 meter fra tettsted og nærturterreng innen 3 km fra tettsted).

Statistikken for tilgang omfatter bosatte, boligbygninger, skolebygninger og barnehagebygninger innen alle tettsteder i Norge etter Statistisk sentralbyrås definisjon.

De viktigste datakildene er geodatasett over arealbruk fra SSB og informasjon om veger, gang- og sykkelveger og stier fra Felles kartdatabase (FKB) og nasjonal vegdatabase (NVDB). I arealbruksavgrensningen inngår flere datakilder, der markslagkartet ARstatistikk fra Norsk institutt for skog og landskap og data fra Matrikkelen (kommunene, Kartverket) er de viktigste sammen med FKB.

Fulltelling.

Registerbasert.

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

SSB avgrenser arealbruk for hele landet med Matrikkelen og arealressurskart i stor målestokk (ARstat) som viktige kilder.

Fra arealbruksavgrensingen trekkes det ut arealklassene: grønne områder, skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål . Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Når arealene er identifisert og avgrenset blir det gjort noen mindre justeringer av arealene for at arealstørrelsen skal bli beregnet mest mulig riktig:

• Rekreasjonsarealer som ligger inntil hverandre, men som er adskilt av smale bebygde arealer eller arealer til samferdsel blir slått sammen så lenge de ligger nærmere hverandre enn 5 meter. Det vil si at vi betrakter slike arealer som del av ett større areal selv om det blir gjennomskåret av andre smale arealklasser. Dette har betydning for hvilke arealer som tilfredsstiller arealkriteriene i nøkkeltallene.
• Ubebygde arealer som er smalere enn 10 meter blir også luket vekk da dette i stor grad er arealer mellom veier eller i tilknytning til veier. Slike arealer har i mange tilfeller begrenset verdi for rekreasjon i seg selv. Se Engelien (2012) for nærmere beskrivelse av avgrensningen.

Tilgangsberegningene gjøres ved å beregne avstand langs veger, gang- og sykkelveger og stier. Det regnes som tilgang innen 200 m fra rekreasjonsareal og innen 500 m fra nærturterreng. Det er satt krav om at en ikke skal måtte krysse eller bevege seg langs veger med relativt mye trafikk og høy fartsgrense for trygg tilgang. Se definisjonskapittel. Mer informasjon om tilgangsberegningene i Engelien (2012).

Enheter med 3 eller færre blir ikke publisert.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av eksempelvis kartlagte gang- og sykkelveger. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted og over tid.

Enkelte endringer kan skyldes bedret datagrunnlag

Det er skjedd en del forbedringer i datagrunnlagene siden forrige publisering, særlig gjelder dette arealbruksdata. Endringer mellom 2013 og 2016 er derfor ikke nødvendigvis reelle endringer, men kan også tilbakeføres til bedre kartlegging av grønne områder i tettsteder.

Metodeendring 2024

Metoden ble modernisert før publiseringen i 2024. Ny metode er basert på de samme definisjonene som den tidligere metoden, men det er innført enkelte metodeendringer for å gjøre metoden mer treffsikker. Metodeendringene er:

• Rekreasjonsarealene og nærturterrengene må ha en vei/sti innen 30 meter for å kunne anses som tilgjengelig.
• Veier/stier innen 30 meter fra rekreasjonsareal/nærturterreng regnes som utilgjengelig hvis de krysser en barrierevei.
• Tunneler blir nå regnet som utilgjengelige hvis fartsgrensen er 50 km/t eller høyere, uavhengig av trafikkmengde. Tidligere var det også krav om 1000 i ÅDT. Denne endringen skyldes delvis at noen tunneler mangler ÅDT-registrering, men endringen kan også forsvares med at tunneler oftere er uegnet for ferdsel til fots.

Det kan skje feil ved registrering i Matrikkelen og i kartdatabasene og ved selve kartleggingene.

Det vil være et visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. Arealbruk som har betydning for tilgang for rekreasjon skal oppdateres hyppig, slik at etterslepet ikke skal ha betydning for usikkerheten i statistikken, så lenge etterslepet er rimelig konstant.

I utgangspunktet kan arealklassen åpen fastmark være både godt egnet til rekreasjonsaktiviteter og opparbeidet til formål som ekskluderer rekreasjon. I stor grad skal den videre klassifiseringen (i forbindelse med arealbruksklassifiseringen i SSB) basert på tema fra FKB eller N50 samt Matrikkelen skille mellom disse klassene, men i noen tilfeller kan arealer framstå som tilgjengelige selv om de ikke er det.

Videre kan eksempelvis parker framstå som bebygd areal hvis det er stor grad av opparbeiding med veier, brostein, fontener og lignende. Disse arealene vil regnes som tilgjengelige hvis de er avgrenset av kommunen som park i FKB arealbruk, men dette vil ikke alltid være tilfelle.

En annen kilde til feil er etterslep, mangler og feil i veidataene. Hvis en vei er kodet som 50-sone, mens fartsgrensen i virkeligheten er satt ned til 30, vil vi feilaktig anse denne veien som en barriere for trygg ferdsel. På samme måte vil en tunnel/bro som er kodet som vanlig vei, feilaktig bli ansett som en barriere. Dataene fra nasjonal veidatabase holder generelt høy kvalitet og oppdateres kontinuerlig. Fullstendigheten for dataene over trafikkmengde er bra for europa-, riks- og fylkesveier, men mangelfull for kommunale veier.

Det finnes også uformelle stier som ikke er registrert i veidataene, stier som i virkeligheten fungerer som snarveier eller inngangsveier til rekreasjonsareal og nærturterreng. Det betyr at enkelte områder feilaktig vil kunne anses som utilgjengelige. Slike uformelle stier vil riktignok kunne være bratte, steinete eller gjengrodd av busker, som gjør dem utilgjengelige for rullestolbrukere, barnevogner og lignende.

En fordel ved å basere seg på veidata for å beregne tilgang, er at vi vil kunne fange opp tilgangsendringer som skyldes bygging av nye gangveier og nye broer/tunneler som gjør det mulig å krysse større veier.

Det er foreløpig ikke tatt hensyn til bratthet av arealer i statistikken.

Leke- og rekreasjonsarealer mindre enn 5 dekar kan også være viktige for befolkningen, men disse mindre arealene er ikke med i statistikken per nå.