Flere utsatt for støy ved boligen

Støy anses som en forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsa og kan bidra til mistrivsel og mindre velvære. Stortinget har derfor vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres.

For å måle støyplagen i Norge har SSB beregnet hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikk, jernbane, lufttrafikk, industri og annen næringsvirksomhet.

Mest støy fra veitrafikk

Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge. Tall viser at om lag 2 millioner bosatte var utsatt for støy over 55 dB(A) fra denne kilden i 2019. Tilsvarende tall for jernbane og luftfart var henholdsvis 61 900 og 42 800. Til sammen var rundt 55 000 utsatt for støy fra industri og annen næringsvirksomhet i 2019.

Bare jernbanestøy rammer færre mennesker i 2019 enn i 1999. Det er beregnet en nedgang på omkring en tredjedel. Antallet som var utsatt for støy fra veitrafikk, økte derimot med 66 prosent. Antall støyutsatte fra luftfart økte fra 1999 til 2019 med rundt 22 prosent, mens støyutsatte fra industri og annen næringsvirksomhet steg med om lag 35 prosent.

 

Veitrafikkstøyen økte

Antall bosatte utsatt for støy over 55 dB(A) fra veitrafikk gikk opp med 800 000 fra 1999 til 2019. I 2019 var rundt 2 millioner nordmenn utsatt for betydelig veitrafikkstøy, mot 1,2 millioner i 1999.

Generelt vil trafikkvekst og befolkningsvekst i områder påvirket av støy føre til flere støyutsatte. På den andre siden vil endringer i fartsgrenser, omlegging av veier (slik at de går utenom boligområder) og ulike støyskjermingstiltak også kunne bidra til å redusere støy. Det er en sammensatt støyutvikling fra 1999 til 2019, med støyreduksjon knyttet til noen veier eller gater, og støyøkning for andre veier eller områder. I statistikken framkommer nettoeffekten av alle disse forholdene.

Mindre støy fra togtrafikk

Antall personer som er utsatt for støy fra jernbane over 55 dB(A), gikk ned med 30 prosent mellom 1999 og 2006 og har deretter holdt seg ganske stabilt. I 1999 var 90 000 personer utsatt for støy fra jernbane, i 2006, 2014 og 2020 har tallet vært om lag 60 000.

Mer enn halvparten av de som er utsatt for støy fra togtrafikk, bor i Oslo og Akershus. Utviklingen i denne regionen har derfor mye å si for landstallene. Av nedgangen på 30 000 gjelder 17 500 bosatte i Oslo og Akershus.

Bygging av nye tuneller har hatt stor innvirkning på hvor mange som er utsatt for jernbanestøy. Særlig har det hatt betydning at mye av trafikken nordover fra Oslo er flyttet fra den gamle Hovedbanen til Gardermobanen, og derfor går i tunell gjennom de mest folketette områdene øst for Oslo. Også vestover fra Oslo langs Askerbanen går mye av trafikken nå i nye tuneller mellom Lysaker og Asker. I Vestfold og Telemark ser vi også effekten av nybygde tuneller, men her var det færre støyutsatte i utgangspunktet så innvirkningen på landstallene blir mindre.

I tillegg til omlegging av traseer har nedgang i trafikk på enkelte strekninger, samt utskifting til mere stillegående togtyper betydning for nedgangen i antall støyutsatte.

Støy fra flytrafikk har økt siden 1999

I 2019 var 42 800 mennesker utsatt for støy fra luftfart over 55 dB(A). Dette var 7 800, eller 22 prosent, flere enn i 1999. Støyutviklingen påvirkes av endringer i trafikkmengder, utskiftinger i flyparken, endring av flytraséer og av bosetningen ved flyplassene. Det har også stor betydning hvilke flyplasser som benyttes til militær aktivitet.

I 2002 ble militær trafikk flyttet fra Rygge flystasjon til Bodø lufthavn. I 2016 ble også den sivile luftfarten ved Rygge avsluttet. Dette har ført til en nedgang på 8 700 støyutsatte ved Rygge, men en økning på 7 000 i Bodø. I tillegg har økning i militær trafikk gitt 1 000 flere støyutsatte ved Ørlandet flystasjon. Lokalt har flyttingen av militær trafikk stor betydning, men på landsnivå nulles endringen omtrent ut. I 2019 var det 14 500 støyutsatte i Bodø, noe som utgjør om lag en tredjedel av de støyutsatte i landet.

Økningen i antall utsatte finner vi stort sett ved større flyplasser nær tettbefolkede områder. I 2019 bodde 52 prosent av de støyutsatte ved Gardermoen, Sola, Flesland, Værnes og Tromsø lufthavner. Antall støyutsatte ved disse flyplassene økte med 8 000 i perioden. Det aller meste av økningen, 6 000, er bosatte ved Værnes og Tromsø lufthavner. Antall flybevegelser ved disse to flyplassene økte ikke i perioden, men det har blitt flere passasjerer og utskiftinger til kraftigere og tyngre flytyper. I tillegg har det stor betydning at flyplassene ligger så nær de befolkningstette områdene i Stjørdal og Tromsø.

Støyberegningene blir utført for totalt 52 flyplasser. For 27 av disse flyplassene er det ingen støyutsatte over 55 db.

Industristøyen økte

Det var om lag 30 200 som ble utsatt for støy over 55 dB(A) fra industrien i 2019. Antallet gikk opp med rundt 8 700 fra 1999 til 2019. Støy fra annen næringsvirksomhet står for rundt 25 200 utsatte og hadde en økning på om lag 8 400 utsatte i perioden. Disse beregningene er imidlertid usikre.

Støyplage skal reduseres

Stortinget har vedtatt som nasjonalt mål at støyplagen skal reduseres j.fr. St.meld. nr. 26 (2006-2007). Innen 2020 skal støyplagen reduseres med 10 prosent i forhold til 1999. Dessuten skal antall personer utsatt for over 38 dB(A) innendørs reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. SSB har beregnet tall for å følge om målene blir nådd.

Det er om lag 122 000 bosatte som utsettes for innendørs støy over 38 dB(A) i 2019. Av disse var over 90 prosent utsatt for støy fra veitrafikk. Det er en økning på en tredjedel i utsatte for de tre beregnede kildene siden 2005.

Det er blitt flere utsatte for innendørs støy fra veitrafikk og jernbanetrafikk fra 2005 til 2019, men færre fra luftfart. For jernbanetrafikk økte antall utsatte med 42 prosent.

For veitrafikk følger økningen den generelle økningen i trafikk og flere bosatte i de mest støyutsatte områdene. Dette var også tilfelle for jernbanetrafikk, mens nedgangen for luftfart er knyttet til endringer i innflygningsmønster og flytyper, særlig ved Bodø lufthavn.

Flere støyutsatte – mye på grunn av befolkningsvekst

En del av forklaringen på at vi har økning i antall støyutsatte er at antall mennesker i Norge har økt. I tillegg flytter flere mennesker til urbane områder der man bor nær toglinjer og veier. Vi kan se på bare støyutviklingen uten påvirkning av befolkningsveksten. Det er også slik Stortinget ser på utviklingen.

Mindre støyplager for de som var støyutsatte i 1999

Støyplage SPI for de boligene som var utsatt for støy i 1999, har gått ned med 8 prosent mellom 1999 og 2019. Det vil si at den støyutsatte delen av befolkningen i 1999 nå er noe mindre støyplaget.

Det er en nedgang i støyplagen for alle de kartlagte kildene, men den er størst for jernbanestøy med rundt 45 prosent, etterfulgt av luftfart med over 20 prosent nedgang i støyplage. Også veitrafikk viser en liten nedgang i støyplage.

Siden beregningene etter det nasjonale målet tar utgangspunkt i de støyutsatte i 1999, blir det ikke tatt hensyn til befolkningsvekst eller tilflytting til områder som er plaget av støy.

Ved endringer som for eksempel nye veier i områder, som ikke tidligere har vært støyutsatt, eller ved omlegging av innflygningsruter rundt flyplasser, vil de nye støyutsatte områdene heller ikke inkluderes i beregningene.

Alle disse forholdene bidrar til å forklare de til dels store avvikene mellom endringene i støyplage beregnet etter det nasjonale målet sammenlignet med beregningen der alle støyutsatte over gitte grenser telles med, som i første delen av denne artikkelen.

Tabell 1. Antall personer eksponert for ulike støynivåer for den enkelte kilde. Hele landet. 1999, 2005¹, 2014 og 2019

Til tabellen

Tabell 2. Støyplage etter kilde. Fylke. 1999 og 2019¹. Støyplageindeks SPI

Til tabellen

 

Oppdragsgiver: Miljødirektoratet.