Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?

Utslippstallene som rapporteres til FN som del av Kyotoforpliktelsene, er det mest brukte nasjonale tallet for utslipp av klimagasser. Dette er likevel ikke den eneste måten å avgrense hva som skal regnes som «norske» klimagassutslipp. Både internasjonale mål og nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslippene er etablert, og det er gjort en stor innsats for å bygge opp statistikker som gir nødvendig informasjon for å følge utviklingen i klimagassutslippene.

Hva viser statistikkene over utslipp av klimagasser?

Statistikkene over klimagassutslipp i Statistisk sentralbyrå tar utgangspunkt i utslipp som er direkte forårsaket av menneskelig aktivitet. Utslipp knyttet til naturlige prosesser og kretsløp i naturen, inngår ikke i statistikkene.

I dag publiserer Statistisk sentralbyrå årlig statistikker over menneskeskapte klimagassutslipp fra henholdsvis;

• Norsk territorium
• Norsk økonomisk aktivitet

Begge måtene å avgrense utslippene på har til felles at utslippet knyttes til den aktiviteten som direkte forårsaker utslippet. Hovedforskjellene er hvilke utslipp som regnes med, og hvordan det samlede utslippet inndeles i undergrupper.

Utslipp fra norsk territorium

Statistikken over utslipp av klimagasser innenfor norsk territorium viser alle menneskeskapte utslipp, uavhengig av hvem som forårsaker dem. Tallene fordeles etter utslippskilde, energiprodukter og de ulike klimagassene. Denne statistikken er i stor grad innrettet for å kunne måle utviklingen i forhold til Kyotoforpliktelsene, og disse tallene rapporteres til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) av Miljødirektoratet.

FNs klimapanel har utviklet retningslinjer og metoder for hvordan lands klimagassutslipp skal beregnes. Formålet med dette er tredelt. For det første gir det alle land veiledning i hvordan de skal beregne sine klimagassutslipp med en viss kvalitet. For det andre gjør felles retningslinjer og metoder at ulike lands utslippstall i større grad vil være sammenlignbare. For det tredje er en slik standardisering en nødvendig forutsetning for å vurdere i hvilken grad landene har nådd mål som er satt i internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål.  

I Kyoto-protokollen tar man utgangspunkt i den tradisjonelle målemetoden hvor et lands utslipp er knyttet til aktivitetene innenfor landets grenser. Dette betyr at de globale utslippene fordeles geografisk på landene i henhold til hvor de faktisk skjer.

Klimagassutslipp fra det naturlige kretsløpet som rapporteres som del av Kyoto-forpliktelsene, beregnes ikke av SSB. Dette gjelder særlig utslipp av CO₂ fra skog og arealendringer.

Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet

Statistikken for utslipp fra norsk økonomisk aktivitet viser utslipp av klimagasser forårsaket av norske innbyggere og norsk næringsvirksomhet uavhengig av hvor i verden disse utslippene finner sted. Utslipp fra utenlandsk aktivitet på norsk territorium inkluderes ikke, mens utslipp fra norsk aktivitet på utenlandsk territorium inngår. Utslippstallene fordeles etter standard næringsgrupperinger og kan derfor sammenstilles med produksjons- og sysselsettingstall fra nasjonalregnskaper for blant annet å utarbeide såkalte utslippsintensiteter for de ulike næringsaktivitetene i norsk økonomi. Disse utslippstallene rapporteres til EU som en del av de miljøøkonomiske regnskapene.

Utslipp fra luft- og sjøfart

I motsetning til statistikken over utslipp fra norsk territorium viser statistikken etter norsk økonomisk aktivitet også utslipp fra utenriks sjø- og luftfart, i og med at dette er transportaktiviteter som inngår i nasjonalregnskapet når norsk produksjon beregnes.

I statistikken over klimagassutslippene fra norsk territorium er utslipp fra innenriks luft- og sjøfart inkludert. Det vil si at utslipp fra luft- og skipstrafikk mellom norske destinasjoner inngår, mens utslipp mellom en norsk og utenlandsk destinasjon ikke er inkludert.

I statistikken over klimagassutslipp fra norsk økonomisk aktivitet skal alle utslipp fra norsk luft- og sjøfart inkluderes, uansett om de er i innenriks eller utenriks trafikk. Et fly eller skip anses for å være norsk så lenge driften av flyet eller skipet styres og opereres fra et selskap hjemmehørende i Norge, uavhengig av hvor i verden selve flyet eller skipet er. Opprettes et norsk datterselskap i utlandet, anses ikke fly eller skip som driftes derfra som norsk produksjon, og utslippene skal heller ikke inkluderes.

Siden Norge har en relativt stor sjøfartsnæring, er forskjellen i totalutslippet fra den territorielle og den økonomiske avgrensningen betydelig.

Hva viser ikke statistikkene?

Statistikkene over utslipp av klimagasser omfatter menneskeskapte klimagassutslipp innenfor norsk territorium og norsk økonomisk aktivitet. Dette betyr at SSB ikke lager statistikk over:

• klimagassutslippene som er knyttet til det naturlige kretsløpet av karbon og nitrogen (utslipp fra jord, skog og vann)
• klimagassutslipp fra produksjon av importerte varer (forbruksrelaterte utslipp)
• virkninger av klimagassutslippene

Klimagasser i det naturlige kretsløpet

Lagring og frigjøring av karbon og nitrogen i skog, jord og vann er relevant når det skal utarbeides regnskap hvor en ideelt sett skal kunne sette opp en balanse over total tilgang og uttak av klimagasser til atmosfæren. Det er betydelig usikkerhet i denne type beregninger.

Det som gjelder utslipp og akkumulering i skog og som følge av arealendringer, rapporteres også til FN på linje med de menneskeskapte utslippene som SSB beregner for norsk territorium. Det er NIBIO som utfører disse beregningene.

Avvirkningen av skog har i lang tid vært lavere enn tilveksten i Norge. Dette betyr at skogen i Norge tar opp mer karbon enn den avgir. Beregninger ifølge NIBIO viser at karbonbindingen i norsk skog er om lag halvparten av den menneskeskapte klimagassutslippene fra norsk territorium som SSB beregner. Kyotoprotokollen begrenser landene til å godskrive opptak av karbon i skog til 3 prosent av utslippsnivået i 1990.

Forbruksrelaterte utslipp

Mye av forbruket vårt er fra importerte varer. For å kunne knytte utslippene til norsk konsum må det inkluderes utslipp i utlandet fra produksjon og transport av varer som vi importerer. Samtidig må utslipp fra produksjon i Norge som går til eksport, trekkes fra. Utslippene fra import inngår ikke i SSBs utslippsstatistikker, og eksportandelen av norsk produksjon er ikke trukket fra.

Forbruksrelaterte utslipp er relevante når det skal utarbeides såkalte CO₂-fotavtrykk eller livsløpsanalyser. Slike analyser er imidlertid kompliserte med hensyn til metode og datagrunnlag. Blant annet må det foretas en rekke forutsetninger om utslipp fra produksjonsprosessene for de ulike importerte og eksporterte forbruksvarene.

Virkninger av klimagassutslippene

Utslipp av klimagasser medfører endringer i klima og naturen. Dermed påvirkes dyrs, planters og menneskers livsvilkår. Virkninger av klimaendringene er omfattende. SSB lager ikke løpende statistikker over effektene av klimagassutslippene, men utslippsstatistikkene som viser de menneskeskapte utslippene, er likevel et viktig utgangspunkt for forskning på virkninger av klimaendringene.