Kyotoavtalens to første år: Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge

Industrien har klimakvoter til overs

Publisert:

I perioden 2008-2009 hadde norske bedrifter samlede kvotepliktige utslipp av klimagasser på 38,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Klimakvoter for 15,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt. Landbasert industri fikk tildelt klimakvoter for 12,0 millioner tonn, mens utslippene deres var på 10,7 millioner tonn. 1,3 millioner tonn av industriens vederlagsfrie klimakvoter ble dermed ikke benyttet.

Forfatter: Håkon Karlsen

Oppdatert versjon

Teksten nedenfor inneholder kun tall fra 2008 og 2009.
Artikkelen "Industrien sparer klimakvoter" er ajourført med data fra 2010.

Utslippene av klimagasser fra kontinentalsokkelen og Fastlands-Norge, utenom husholdningene, i 2008 og 2009 var på til sammen 94,4 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Av dette var 38,6 millioner tonn, eller 41 prosent, omfattet av kvoteplikt. Resten av utslippene for disse to første årene etter at Kyotoavtalen trådte i kraft, var enten avgiftsbelagt eller fritatt for avgift/kvoteplikt.

Bergverk og utvinning (inklusive olje- og gassvirksomheten) og industrinæringene hadde omtrent like store utslipp av klimagasser, mens den kvotepliktige andelen av utslippene var på henholdsvis 91 og 41 prosent. I gruppen øvrige næringer er bare 5 prosent av utslippene omfattet av kvoteplikt.


Sentrale begreper og sammenhenger

Klimakvoteloven og klimakvoteforskriften angir hvilke norske bedrifter som må inneha en rettighet for å slippe ut klimagassene som er omfattet av Kyotoavtalen. I dagligtale kalles disse bedriftene ”kvotepliktige”.

Klimakvote

Retten til å slippe ut klimagasser tilsvarende ett tonn karbondioksid betegnes ”én klimakvote”. Bedriftene må hvert år gi fra seg klimakvoter som tilsvarer de faktiske kvotepliktige utslipp, til myndighetene.

Ubenyttede klimakvoter

Kvotepliktige bedrifter, unntatt olje- og gassutvinning offshore, Hammerfest LNG (”Melkøya”) og reservekraftverk, får hvert år tildelt et antall klimakvoter vederlagsfritt (gratis). Dersom utslippene viser seg å være lavere enn de tildelte kvotene, kan bedriftene selge ubenyttede klimakvoter eller spare dem til kommende år.

Når bedriftene overskrider kvoten

Utslipp utover tildelt kvotemengde må kompenseres ved at bedriften kjøper et tilsvarende antall klimakvoter i et av de FN-godkjente kvotesystemene. Bedriftene har ikke anledning til å ”låne” fra kommende års tildelinger. Overføringen fra staten til bedriftene av neste års vederlagsfrie kvoter skjer imidlertid før oppgjørstidspunktet, og disse nye overføringene kan benyttes i avregningen. Utslipp utover vederlagsfri tildeling i et enkeltår betyr dermed ikke nødvendigvis at bedriftene er tvunget til å kjøpe kvoter på markedet.



 

Bedriftens kvoteregnskap ved oppgjørstidspunktet

                        Utslipp av klimagasser              Samlede utslipp av klimagasser siste år
                                              -    ikke kvotepliktige utslipp
                                              =
                        Kvotepliktige utslipp
                        Beholdning av klimakvoter       Vederlagsfritt tildelte klimakvoter hittil i Kyoto-perioden
                                               +    Neste års tildelte vederlagsfrie klimakvoter
                                               +    Klimakvoter kjøpt
                                               -     Klimakvoter solgt
                                               -     Oppgjør for utslipp i tidligere år
                                               =
                        Beholdning av klimakvoter
                        Oppgjør                                    Kvotepliktige utslipp
                                               -     Beholdning av klimakvoter
                                               =
                        Beholdning som kan selges eller spares til neste års oppgjør

40 prosent av klimakvotene var gratis

Klimakvoter for til sammen 15,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt for 2008 og 2009. Dette utgjør 40 prosent av de samlede kvotepliktige utslippene. Klimakvoter for de resterende 60 prosent har bedriftene vært nødt til å anskaffe gjennom kjøp i kvotemarkedet, eventuelt også ved å benytte kvoter som var tildelt for 2010.

De kvotepliktige utslippskildene som mottok vederlagsfrie klimakvoter, stod for 38 prosent av de kvotepliktige utslippene. Dette er 16 prosent av de samlede utslippene av klimagasser utenom husholdningene. Disse bedriftene har samlet sett utslipp som er 0,8 millioner tonn mindre enn de vederlagsfrie klimakvotene. Dette overskuddet er ulikt fordelt. I alt har bedriftene kunnet spare (eller selge) tildelte klimakvoter for 1,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter for 45 utslippskilder, mens de øvrige 34 utslippskildene som mottok vederlagsfrie klimakvoter, har hatt et underskudd på 1,1 millioner tonn.

Sparing av klimakvoter i industrien. 2008-2009. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Industrien hadde 1,3 millioner tonn i kvoteoverskudd

Industribedriftene har hatt et samlet overskudd av vederlagsfrie klimakvoter for 1,5 millioner tonn for 35 utslippskilder, mens 17 utslippskilder har hatt et samlet underskudd på 0,2 millioner tonn. Det samlede overskuddet i industrien var dermed på 1,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter.

En fjerdedel av norske utslipp fra bedrifter som ikke tildeles gratis klimakvoter

Kvotepliktige bedrifter som ikke får tildelt vederlagsfrie klimakvoter, hadde til sammen kvotepliktige utslipp på 23,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i perioden 2008-2009, det vil si 62 prosent av de kvotepliktige utslippene og 25 prosent av de samlede norske utslipp når vi ser bort fra husholdningene. De fleste av disse bedriftene er innenfor olje- og gassvirksomheten.


 

 



Klimakvoter og utslipp av klimagasser. 2008-2009. Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter
 
  Totale utslipp Kvotepliktige utslipp Vederlagsfrie kvoter Kvotepliktige utslipp -
vederlagsfrie kvoter 2
(millioner tonn) 		Antall
kvotepliktige
utslippskilder
 
Norge i alt, 2008-2009  105,0 38,6 15,5 23,0  115
I alt for næringer 94,4 38,6 15,5 23,0  115
Jordbruk, skogbruk og fiske 12,3 0,0 0,0 0,0 0
Bergverk og utvinning 29,2 26,5 2,6 23,9 37
Industri 26,1 10,7 12,0 -1,3 52
Undervisning, helse og sosialt arbeid 1,6 0,0 0,0 0,0 0
Offentlig administrasjon 0,6 0,0 0,0 0,0 0
øvrige næringer 1 unntatt utenriks luft- og sjøfart 24,7 1,3 0,9 0,4 26
Husholdningene 10,6 0,0 0,0 0,0 0
 
1   Transport, Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, Varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantnæringen, Tjenesteytende næringer forøvrig.
2   I denne artikkelen omtales bare klimakvoter som er godkjent i forhold til klimakvoteforskriften. Kvoter som ikke inngår i et av de FN-godkjente systemene, er dermed ikke med.
Kvotepliktige utslipp og vederlagsfrie klimakvoter. 2008-2009. Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter
 
Næring Kvotepliktige utslipp Vederlagsfrie kvoter Kvotepliktige utslipp -
vederlagsfrie kvoter 1		 Kvotepliktige utslipp -
vederlagsfrie kvoter (prosent) 		Antall
utslippskilder
 
Kvotepliktige bedrifter, i alt 38,6 15,5 23,0 60  115
Kvotepliktige bedrifter uten vederlagsfri tildeling 23,8 0,0 23,8  100 36
Kvotepliktige bedrifter med vederlagsfri tildeling 14,7 15,5 -0,8 -5 79
Bergverk og utvinning, bedrifter med vederlagsfri tildeling 2,8 2,6 0,1 5 6
Industri, bedrifter med vederlagsfri tildeling 10,7 12,0 -1,3 -12 52
Næringsmiddelindustri 0,2 0,2 -0,1 -28 9
Trelast, trevare og treforedling 0,8 1,0 -0,2 -19 19
Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri, metallindustri 9,7 10,8 -1,1 -11 24
Energiforsyning og avfallsforbrenning, med vederlagsfri tildeling 1,3 0,9 0,4 30 21
 
1   Negativ verdi betyr at kvotepliktige utslipp var lavere enn antall vederlagsfritt tildelte klimakvoter.

Les også på ssb.no

Analyser, artikler og publikasjoner

Industrien sparer klimakvoter

Publisert 1. juni 2011Les mer

Kontakt