Ingen økning i byggeavfall

Mesteparten av avfallet fra byggevirksomheten består av materialer som er, lite forurenset, og som kan deponeres eller brukes om igjen uten spesielle miljøhensyn, viser statistikken over avfall fra byggeaktivitet. En del bygningsmaterialer inneholder imidlertid både miljøgifter og andre farlige avfallstyper som det er viktig å håndtere på en forsvarlig måte.

Mindre avfall tross større omsetning

Avfallsmengdene fra byggeaktivitet har i snitt hatt en svakere vekst enn omsetningen i næringen i årene etter 2009, og fra 2012 viser statistikken en svak nedgang i avfallsmengdene. Mens omsetningen i bygge- og anleggsnæringen viser en stabil vekst i samme periode.

Mindre til materialgjenvinning

EUs avfallsdirektiv, som Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen, har en målsetting om at 70 prosent av avfallet fra både bygge- og anleggsvirksomhet skal materialgjenvinnes innen 2020. Denne målsettingen omfatter ikke materialgjenvinning av farlig avfall som oppstår i næringen. Det er beregnet at utsorterte mengder av metall, papir og plast, i det alt vesentlige sendes til materialgjenvinning, mens treavfallet benyttes til forbrenning med energiutnyttelse. Avfall som benyttes til for eksempel veiunderlag og dekkmasser, regnes også som materialgjenvinning i denne sammenheng.

Statistikken for behandling av avfall er basert på opplysninger fra et utvalg av avfallsinnsamlere i Norge. Beregningene viser at 49 prosent av avfallet fra byggeaktivitet ble levert til materialgjenvinning. 30 og 19 prosent av avfallet ble levert til henholdsvis energiutnyttelse og deponering.

Statistikken viser en stor økning i byggeavfall lagt på deponi, i 2014 og 2015 sammenlignet med tidligere årganger. Økningen viser seg å skyldes større mengder lett forurenset tegl- og betongavfall. Samtidig er mengdene betong og tegl uten forurensning gått ned. Betong og tegl uten forurensninger kan materialgjenvinnes, ellers skal det legges på godkjent deponi.

En mulig forklaring kan være at en større andel betong er omdefinert fra ikke forurenset til lett forurenset.

Mengdene lett forurenset betong og tegl som er rapportert inn fra bransjen, stemmer godt overens med tilsvarende tall som er rapportert fra deponiene.

34 prosent fra nybygging

Av de totale avfallsmengdene fra byggevirksomhet i 2015, kom 31 prosent, det vil si 560 000 tonn, fra rehabilitering av bygg. Nybygging stod for 34 prosent, eller 600 000 tonn. De resterende 35 prosent, som utgjorde 620 000 tonn, oppstod i forbindelse med riveaktivitet.

Tyngre bygningsmaterialer - i hovedsak tegl og betong - utgjorde 45 prosent av avfallet. Dette inkluderer 160 000 tonn lett forurenset tegl og betong som er under grenseverdiene for farlig avfall. Omtrent 60 prosent av dette avfallet kommer fra riving.

Blandet avfall utgjorde nest størst avfallstype etter tegl og betong med 15 prosent etterfulgt av treavfall med omtrent 14 prosent av totale avfallsmengder.

Noe økning i farlig avfall fra rehabilitering

Farlig avfall utgjør bare 1,5 prosent av totale avfallsmengder fra byggeaktivitet. 84 prosent kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter. Tallene viser at bare 16 prosent av det farlige avfallet kommer fra nybygging.

Mengdene farlig avfall har økt de siste årene og utgjorde omtrent 26 000 tonn i 2015. Impregnert trevirke og asbest utgjorde den største delen av det farlige avfallet og tilsvarer henholdsvis 27 og 14 prosent.

Av de totale mengdene farlig avfall fra byggeaktivitet ble bare 13 prosent materialgjenvunnet og 22 prosent energiutnyttet. Omtrent 31 prosent av farlig avfall fra byggeaktiviteter får annen eller ukjent behandling.

Fra datagrunnlaget for statistikken for farlig avfall kan vi se at en del av det bygg-relaterte avfallet kommer fra andre næringer enn bygge- og anleggsnæringen. Dette gjelder særlig fra næringshovedområde E, vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, og da spesielt avfallstyper som impregnert trevirke, klorparafinholdige og PCB-holdige isolerglassruter og asbest.