Avfall fra byggeaktivitet

Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra virksomheter (både private og offentlige) og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Boligtype

Navn: Avfall fra byggeaktivitet
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Hele landet

Årlig

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) .

Rådata fra oppgavegivere og grunnlag for beregning av faktorer lagres på Linux. Beregninger lagres i Excel og som SAS-programmer.

Formålet med statistikken er å gi årlige, nasjonale tall for avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, fordelt på materiale og behandlingsmåte. Statistikken bidrar også til å komplettere avfallsregnskapet for Norge.

Kartleggingen av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet ble satt i gang som et forprosjekt i 1998. I 1999 startet prosjektet "Etablering av statistikk over bygg- og anleggsavfall" som er dokumentert i rapporten " Bygg- og anleggsavfall".

Bygg- og anleggsaktiviteter produserer årlig store mengder avfall. Hvor store mengder det er snakk om er svært konjunkturavhengig. I tillegg til nybygging oppstår det også avfall ved rehabiliterings- og rivearbeid. Sammensetningen av avfallet er avhengig av hvilke materialer som brukes i bygningene, og mye av avfallet er betong, tegl og tre.

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av industrinæringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Ikke relevant

Statistikken henger sammen med Avfallsregnskapet. Avfallsregnskapet settes sammen av en rekke kilder, blant annet denne statistikken. Tallene for de enkelte avfallstyper er imidlertid noe høyere i avfallsregnskapet enn i denne statistikken. Det skyldes at man i avfallsregnskapet benytter resultater fra sorteringsanalyser til å fordele det blandete avfallet på de ulike materialtypene. Dette innebærer at mengdene for avfall spesifisert på de enkelte materialer generelt ligger noe høyere i avfallsregnskapet enn i denne statistikken. Tilsvarende er mengden blandet avfall i avfallsregnskapet lavere, og er inkludert i kategorien andre materialer.

Statistikkloven § 10

Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002)

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningsloven § 27.

Avfall fra bygg- og anleggssektoren kan i prinsippet defineres med hensyn på næring eller aktivitet. I tidligere prosjekter over avfallsberegninger har begge definisjonene vært brukt: Avfall fra bygg- og anleggs virksomhet innbefatter alt avfall som oppstår fra næring 41, 42 og 43. Det omfatter ordinært avfall og farlig avfall. Avfall fra bygg- og anleggs aktivitet er avfall som oppstår i forbindelsen med selve aktiviteten, uavhengig av hvem som utfører den. Eksempelvis vil private huseiere kunne produsere bygg- og anleggsavfall i tillegg til byggebransjen. I denne statistikken har blitt tatt utgangspunkt i bygg og anleggs aktivitet . De avfallsmengdene som presenteres her knyttes derfor til aktiviteten i seg selv, og ikke hvem som utfører den.

For avfall fra rehabilitering får vi allikevel ikke med det avfallet som oppstår når folk rehabiliterer bygninger på egenhånd, uten å gå via registrerte foretak. Rehabilitering er i utgangspunktet mer omfattende enn oppussing. Ved rehabilitering foregår det en kombinasjon av delriving og bygging. Oppussing knytter seg til nødvendig reparasjon og vedlikehold uten at bygningen endrer karakter eller funksjon. Avfall fra slik reparasjon og vedlikehold, utført av foretak, er allikevel blitt inkludert i rehabiliteringstallene.

Avfallsmengder knyttet til aktivitet og bygningstype :Informasjon om genererte mengder avfall og håndteringen av dette hentes fra sluttrapporter som sendes til kommunene i forbindelse med søknad om ferdigattest. Sluttrapportene inneholder opplysninger om type tiltak (nybygging, rehabilitering eller riving), bygningstype, antall kvadratmeter berørt (BRA)og genererte avfallsmengder fordelt på avfallstyper. De inneholder også informasjon om hvorvidt avfallet er sendt til godkjent avfallsanlegg eller direkte til ombruk eller gjenvinning.

Forskriften om avfallsplan og sluttrapport gjelder avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet. Denne undersøkelsen omfatter kun avfall fra bygging, rehabilitering og riving, da det alt vesentlig er sluttrapporter fra slik virksomhet som er innhentet.

Mengden farlig avfall er hentet ut fra SSBs grunnlagsdatabase som inneholder opplysninger om mengden oppstått farlig avfall knyttet til den næringen hvor det har oppstått.

Areal : Denne størrelsen hentes fra ulike registre. SSB utarbeider byggearealstatistikk for nybygging. Denne statistikken gir et mål for hvor mange kvadratmeter som blir bygd av ulike bygningstyper. Aktiviteten innen rehabilitering er beregnet ut fra SSB sin statistikk over investeringer i rehabilitering/reparasjon/vedlikehold i forhold til investeringer i nybygging. Ved hjelp av disse hjelpestatistikkene er det beregnet et rehabilitert areal. Riveaktiviteten hentes fra Matrikkelen. Tallene som fremkommer på revet areal kan være preget av en viss usikkerhet.

For telleårene 2009 og 2010 ble undersøkelsen ble sendt til alle kommuner i Norge.

Det innføres tre størrelser:

m- type avfallsfraksjon (betong, glass etc.)

a - type aktivitet (nybygging, rehabilitering og riving)

b - type bygning (små boligbygg, store boligbygg, næringsbygg, andre bygg)

Vi skal beregne totale mengder avfall og innfører:

Y m,a,b - total avfallsmengde av type m av aktivitetstype a og for bygningstype b

ß m,a,b - avfallsmengde per kvadratmeter av type m av aktivitetstype a og for bygningstype b

X a,b - antall kvadratmeter av aktivitetstype a og for bygningstype b

Sammenhengen er gitt ved formelen: (1) Y m,a,b = ß m,a,b * X a,b

Faktorene (ß) uttrykker en forventet avfallsmengde per areal. Disse er beregnet ut fra avfallsmengder for flere byggeprosjekter. Byggeprosjektene er inndelt etter aktivitet (nybygging, rehabilitering og riving) og innen hver aktivitet er de inndelt etter bygningstype. Ut av dette materialet fås et gjennomsnitt av forventet avfallsmengde per areal fordelt på forskjellige avfallsfraksjoner. Som et mål på aktiviteten brukes arealet. Denne størrelsen hentes fra ulike registre. Når det gjelder nybygging utarbeider SSB byggearealstatistikk. Denne statistikken gir et mål for hvor mange kvadratmeter som blir bygd av ulike bygningstyper.

Aktiviteten innen rehabilitering er beregnet ut fra SSB sin statistikk over investeringer i rehabilitering/reparasjon/vedlikehold i forhold til investeringer i nybygging. Ved hjelp av disse hjelpestatistikkene er det beregnet et rehabilitert areal. Riveaktiviteten hentes fra Matrikkelen. Det skal registreres når et hus blir revet, men tallene som fremkommer på revet areal er preget av en viss usikkerhet.

Det er en forutsetning at faktorene og aktivitetsdataene er samstemt. Med dette menes at faktorene må være beregnet med det samme arealmålet (bruksareal) som aktiviteten og de må være beregnet på grunnlag av de samme aktivitetstypene som aktivitetsdataene beskriver.

Metoden som er valgt betinger at det utarbeides faktorer som viser hvilke avfallsmengder som oppstår per areal ved de ulike aktivitetene. Disse faktorene skal ta utgangspunkt i avfall fra mange byggeprosjekter, for å beregne et gjennomsnitt som kan brukes på all aktivitet i hele landet.

Ikke relevant

Grunnlagstallene brukes til å lage faktorer som deretter benyttes til å beregne mengden avfall for hele landet. Konfidensiell informasjon vil derfor ikke kunne leses ut av den ferdige statistikken

Det er laget tall for avfall fra byggevirksomhet for telleårene 1998 og 2004. Dekningsgraden for telleårene fra og med 2009 er forbedret gjennom et større utvalg av sluttrapporter som danner grunnlag for å bergene faktorer for hvor mye avfall som oppstår per kvadratmeter.

Feil i grunnlagsdataene kan forekomme som følge av at oppgavegiverne rapporterer data med feil og mangler. Dette vil kunne gi seg utslag i feil i avfallsmengder for en eller flere avfallstyper Dette gir feil i statistikken.

Frafall skyldes manglende svar fra noen av oppgavegiverne.

Data hentes fra skjemaet Avfallsplan og sluttrapport som sendes til kommunen i forbindelse med søknad om ferdigattest. Forskriftskravet om innsending av sluttrapport gjelder for:

a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA

b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA

c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.

Ut fra de rapporterte data beregnes faktorer for hvor mye avfall som oppstår per kvadratmeter fordelt på ulike bygningstyper og type aktivitet. Det antas at feilen som oppstår ved at sluttrapportene ikke omfatter all aktivitet utgjør feil i statistikken.

Ikke relevant