Avfallsregnskapet

Avfall er definert som i forurensningslovens § 27: " Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser."

Avfallsanlegg brukes om anlegg for behandling/disponering eller forbehandling av avfall ved bedrifter som har dette som hovedaktivitet. Industrideponier og forbrenningsovner i for eksempel industrien som tar imot avfall som et bi-brensel, regnes ikke som avfallsanlegg.

Behandling av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse, uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk) eller forberedelse til dette, på godkjent anlegg.

Biogassproduksjon er produksjon av gasser som dannes ved nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen. Til denne prosessen benyttes det biologisk materiale som for eksempel matavfall og kloakkslam. Produksjon av biogass fra avfall regnes som gjenvinning.

Biprodukt er ikke avfall. Som biprodukt regnes løsøregjenstander og stoffer som

1. er framstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å framstille noe annet
2. kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis
3. kan brukes på en måte som er lovlig
4. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt
5. med sikkerhet vil bli utnyttet

Blandet avfall er usortert avfall. Dette er en inhomogen fraksjon som kan bestå av resten av avfallet etter at rene fraksjoner er sortert ut, og den kan være en blanding av alle avfallstyper uten noen forsortering.

Bygg- og anleggsavfall er avfall som oppstår i forbindelse med nybygging, rehabilitering eller riving av bygninger eller andre konstruksjoner, også når dette skjer i regi av andre næringer enn bygg- og anleggsnæringen.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Forbehandling er prosesser som legger til rette for påfølgende behandling/disponering av avfall, for eksempel sortering av avfall eller nøytralisering av syrer og baser.

Forbruksavfall er avfall som oppstår ved normal virksomhet i en husholdning og tilsvarende avfall som oppstår i næringsvirksomhet.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning, energiutnyttelse og kompostering.

Husholdningsavfall er avfall som oppstår i privathusholdninger av alle slag. I avfallsregnskapet er også kasserte biler og fyring av papir inkludert.

Kilde i avfallsregnskapet refererer til hvem som genererer avfallet, og følger klassifiseringen i Standard for næringsgruppering (SN2007). Husholdninger er en egen kilde i avfallsregnskapet.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kasserte klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp, og flasker i retursystem med pant. Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker, er ikke inkludert i statistikken. Ombruk regnes ikke som materialgjenvinning. Forberedelse til ombruk (som lapping av klær, reparasjon av sykler mm) regnes derimot som gjenvinning.

Produksjonsavfall er avfall som oppstår i industrien, og som av type eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Produkter er varer som er gruppert på bakgrunn av sluttproduktets funksjon, i motsetning til materialtype, som er en gruppering basert på fysiske og kjemiske egenskaper. Produkter er videre gruppert i produkttyper. Avfallsregnskapet er foreløpig ikke publisert med inndeling etter produkttype.

Sekundært avfall er behandlingsprodukter og -rester fra behandling av avfall, som for eksempel sikterester fra kompostering og aske fra avfallsforbrenning.

Slam er partikler blandet med varierende mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Organisk og uorganisk slam har svært ulike miljøeffekter. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I avfallsregnskapet er avløpsslam målt i tørrvekt, mens slam fra andre kilder er målt i våtvekt. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1126 og 1681.

Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse.

Tekstiler er produkter av naturlige og syntetiske fibere som er spunnet, vevet, strikket eller på annen måte bearbeidet. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1111, 1127 og 1128.

Vi bruker Standard for næringsgruppering (SN2007) til kildefordeling og Norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431) som grunnlag for fordeling etter materiale og behandling/disponering.

Aggregeringen vi har benyttet under publiseringen, er gitt i tabell 1 under.

Tabell 1. Aggregering av materialtyper