Bygge- og anleggsnæringen har siden 2014 seilt opp som den næringen som produserer mest avfall. Også i 2023 hadde denne næringen de største avfallsmengdene, til tross for en nedgang på 15 prosent i avfallsmengder i forhold til 2022.
– Avfallsmengden fra bygge- og anleggsnæringen har variert mye de siste årene. Etter en nedgang i 2021 og en oppgang i 2022, ser vi en stor nedgang igjen i 2023. Dette henger sammen med nedgang i aktivitet i bygge- og anleggsbransjen i 2023, sier Manju Chaudhary, seniorrådgiver i SSB.
Mengden avfall fra husholdningene er nest størst, men også her ser vi en nedgang i 2023 sammenlignet med 2022. Det er tredje året på rad at avfallsmengdene fra husholdningene avtar.
Miljømål og avfallsmengder
Norges miljømål 4.3 og 4.4 (miljodirektoratet.no) er avfallsmål og sier henholdsvis at «Utviklingen i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten» og «Materialgjenvinningen av avfall skal øke» I 2023 avtok avfallsmengdene med drøye syv prosent mens bruttonasjonalprodukt, Bruttonasjonalprodukt: BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet innenfor et økonomisk territorium (oftest en nasjonalstat) og uttrykker den økonomiske merverdien som opptjenes gjennom produksjon., som et mål på den økonomiske veksten, holdt seg så godt som uforandret fra 2022 til 2023.
Måloppnåelse på gjenvinning av bygg- og anleggsavfall
Norge har flere rapporteringsforpliktelser både til EU og andre organer. En av rapporteringene er på materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall. For 2023 ble 53,7 prosent av bygg- og anleggsavfallet sendt til materialgjenvinning eller benyttet som fyll- eller dekkmasser. Disse beregningene er mengder levert til materialgjenvinning, reell gjenvinningsgrad vil derfor være noe lavere.
Det er flere forskjeller mellom måten gjenvinningsgraden beregnes når den omtales i artikkelen til Avfallsregnskapet og når den omtales i artikkelen til Avfall fra byggeaktivitet. Den gjenvinningsgraden for bygge- og anleggsavfall som omtales her er den som er grunnlaget for tallene Norge rapporterer til Eurostat i henhold til Rammedirektivet for avfall. Beregningsmetodene er derfor de som er beskrevet for denne rapporteringen og datagrunnlaget er Bygge- og anleggsavfall. Når det gjelder prosenten som omtales i statistikken for avfall fra byggeaktivitet er det en annen avgrensning og en følger der ikke beregningsmetoden til Rammedirektivet for avfall.
Økning i gjenvinning
I 2023 var gjenvinningen av ordinært avfall levert til Kjent behandling av avfallet, slik som materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponering, i motsetning til ukjent behandling. Det vil nesten alltid være en mengde avfall som en ikke vet behandlingen til. Ved beregning av gjenvinningsprosenter holdes den delen av avfallet som går til ukjent behandling utenfor. på 72 prosent, en økning fra 2022, der den var på 70 prosent.
Økningen i gjenvinning speiler en liten økning i Utnyttelse av avfallet, slik at materialet beholdes helt eller delvis. Et eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir fra 2022. I 2023 ble 39 prosent av alt Omfatter alt avfall som ikke er farlig avfall. Lett forurensede masser er heller ikke inkludert. Lett forurensede masser er eksempelvis kassert jord, stein eller grus som ikke er farlig avfall, men som krever særskilt behandling fordi det inneholder stoffer med forurensningspotensial. til kjent håndtering materialgjenvunnet (i underkant av 46 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling). Mengdemessig har imidlertid materialgjenvinningen avtatt med drøye 200 000 tonn.
Andelen av ordinært avfall til Brenning av avfall, der energien er blitt utnyttet, f.eks. til fjernvarme. Dersom avfall erstatter annet brensel til bruk i produksjon eller oppvarming ved bedriften, regnes det som energiutnyttet. økte også litt i 2023, der 24 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 30 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering sendt til forbrenning. Den største økningen kommer av mer forbrenning av blandet avfall. Det regnes her med en Energiutnyttelsesgrad: Utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger. Regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi. på 81 prosent.
Andelen og mengden avfall som blir lagt på deponi, er noenlunde stabil de siste årene.
I 2023 utgjorde totale mengder avfall til materialgjenvinning 3,9 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,1 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall og farlig avfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.
Mest blandet avfall
I 2023 utgjorde blandet avfall en knapp fjerdedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av farlig avfall og andre materialer (hovedsakelig asfalt), med henholdsvis 15 og 13 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012.
De avfallstypene som avtok mest i 2023 sammenlignet med 2022, var betong og tegl, farlig avfall og asfalt. Alle avtok med fra 150 – 200 000 tonn.
Mengden lett forurensede masser stabil
Mens mengden vanlig avfall avtar fra 2022 til 2023, holder mengden Eksempelvis kassert jord, stein eller grus som ikke er farlig avfall, men som krever særskilt behandling fordi det inneholder stoffer med forurensningspotensial. seg stabil i samme tidsrom. I 2023 ble det deponert 2,2 millioner tonn lett forurensede masser, og 60 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser.
I forbindelse med at det er blitt publisert nye tall på Avfall fra Industrien og Avfall fra tjenesteytende næringer for 2022, har tallene for 2022 i Avfallsregnskapet blitt oppdatert. De totale avfallsmengdene (uten forurensede masser) avtok da fra 12,1 til 11,9 millioner tonn. Beregningene og sammenligningene i denne artikkelen er gjort med de oppdaterte tallene for 2022. Oppdaterte tall for 2022 finnes i Statistikkbanken.
