Avfall fra industrien

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Biprodukt er et stoff eller en gjenstand, som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mod fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

"Et stoff eller en gjenstand som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mot fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

a) det er sikkert at stoffet eller gjenstanden anvendes videre

b) stoffet eller gjenstanden kan anvendes direkte uten annet ytterligere forarbeidet enn det som er normal industriell praksis

c) stoffet eller gjenstanden fremstilles som en integrert del av en produksjonsprosess, og

d) videreanvendelse er lovlig, dvs. at stoffet eller gjenstanden oppfyller alle relevante krav til produkt, miljø og helse for den aktuelle bruk, og ikke vil få generelle negative innvirkninger på miljøet eller menneskers helse."

Behandling/disponering av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse eller uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport og ombruk), på godkjent anlegg.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 2 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Håndtering omfatter alt som foretas med avfallet, fra å kaste det til endelig anbringelse.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næring refererer til to siffernivået i Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på NACE.

Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Produksjonsavfall er avfall som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Slam er partikler blandet med større eller mindre mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, produksjon av næringsmidler, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I industriavfallsstatistikken er avløpsslam målt i tørrvekt.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Tekstiler er spunne, vevde, strikkede eller på annen måte bearbeidede produkter av naturlige og syntetiske fibere. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri.

Inndeling etter materiale og behandling bygger på Norsk Standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. For 2008-årgangen bygger tallene på både for SN2002 og SN2007 næringsstandarden.