Avfall fra industrien

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Biprodukt er et stoff eller en gjenstand, som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mod fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

"Et stoff eller en gjenstand som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mot fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

a) det er sikkert at stoffet eller gjenstanden anvendes videre

b) stoffet eller gjenstanden kan anvendes direkte uten annet ytterligere forarbeidet enn det som er normal industriell praksis

c) stoffet eller gjenstanden fremstilles som en integrert del av en produksjonsprosess, og

d) videreanvendelse er lovlig, dvs. at stoffet eller gjenstanden oppfyller alle relevante krav til produkt, miljø og helse for den aktuelle bruk, og ikke vil få generelle negative innvirkninger på miljøet eller menneskers helse."

Behandling/disponering av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse eller uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport og ombruk), på godkjent anlegg.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 2 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Håndtering omfatter alt som foretas med avfallet, fra å kaste det til endelig anbringelse.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næring refererer til to siffernivået i Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på NACE.

Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Produksjonsavfall er avfall som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Slam er partikler blandet med større eller mindre mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, produksjon av næringsmidler, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I industriavfallsstatistikken er avløpsslam målt i tørrvekt.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Tekstiler er spunne, vevde, strikkede eller på annen måte bearbeidede produkter av naturlige og syntetiske fibere. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri.

Inndeling etter materiale og behandling bygger på Norsk Standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. For 2008-årgangen bygger tallene på både for SN2002 og SN2007 næringsstandarden.

Navn: Avfall fra industrien
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonal

Hvert 6-7 år.

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Undersøkelsen har som formål å utarbeide nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning i industrien. Disse tallene utgjør en viktig del av avfallsregnskapet i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Undersøkelsen ble første gang gjennomført for året 1993 og ble deretter gjennomført omtrent hvert tredje år frem til 2003. Den tidligste undersøkelsen (NOT 95/27) dekket avfall og gjenvinning innen oljeutvinning, bergverksdrift, industri, bygg og anlegg. I 1996 ble datainnsamlingen primært utført ved hjelp av intervjuere, som dokumentert i rapporten fra 1999 (Statistikk over avfall og gjenvinning i industrien – 1996. Dokumentasjon av metode).

Fra og med 1999 ble innsamlingsmetodene endret, slik at hoveddelen av bedriftene svarte på skjemaer sendt per post. Kun et lite utvalg bedrifter ble intervjuet. Dette gjorde det mulig å inkludere bedrifter fra alle landets kommuner, noe som ga bedre dekning av ulike næringer. Samtidig ble beregningsopplegget fra tidligere år tilpasset, noe som kan redusere sammenlignbarheten med de første årgangene på detaljnivå.

Fra 2003 ble industriavfallsundersøkelsene gjennomført årlig. Det er etablert en praksis med hovedundersøkelser omtrent hvert femte år og enklere undersøkelser i mellomliggende år. Hovedundersøkelser, som i 2003 og 2008, følger i stor grad samme struktur som undersøkelsene fra 1993, 1996 og 1999. I årene mellom, som 2004–2007 og 2009, ble det kun samlet inn data om total avfallsmengde og enkelte avfallsstrømmer for å støtte andre statistikker og avfallsregnskapet.

For undersøkelser gjennomført mellom 2003 og 2015 er det mer informasjon tilgjengelig under delen Om statistikken. For eldre undersøkelser henvises det til dokumentasjonsnotatene, som nevnt i kapittel 7.1

I undersøkelsene for 2015 og 2023 ble data samlet inn gjennom Altinn. Dette gjorde det enklere for bedriftene å rapportere, samtidig som kvaliteten på tallene ble bedre. Metoden bidro også til en mer effektiv datainnsamling.

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet for Norge, og til internasjonal rapportering til EU og OECD. Hovedbrukere av statistikken er miljømyndighetene, industrinæringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Industriavfallsundersøkelsen inngår i avfallsregnskapet.g produksjon er brukt synonymt i artikkelen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Natur, areal, klima og miljø og delområde avfall

Forordningen for avfallsstatistikk Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningsloven§ 27.

For telleåret 2022 gjelder statistikken virksomhet klassifisert som industri, næringshovedområde C, D og E etter Standard for næringsgruppering (SN 2007).

Virksomhet defineres i henhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

Opplysningene er hentet inn ved elektronisk skjemarapportering via Altinn, fra et representativt utvalg av industribedrifter i Norge. For virksomheter som allerede rapporterer sine avfallstall til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet, er tallene hentet fra Forurensningsdatabasen. Statistikken er basert på beregninger av dette materialet.

Industriavfallsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. I hovedundersøkelsen trekkes utvalget ut fra situasjonsfiler fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedriftene trekkes ut etter næringstilhørighet og størrelse.

1800 bedrifter var trukket ut til å være med i undersøkelsen. 272 av 1800 rapporterte allerede til Forurensning og dataene ble hentet fra der. Resten 1528 fikk skjema tilsendt via Altinn. 1420? har levert og er med i oppblåsningsutvalget.

Utvalget ble stratifisert etter næring og antall ansatte, og de samme trekksannsynlighetene gjelder for alle ansatte-grupper inne hver næring.

Strata er delt inn etter:

Dataene var hentet inn ved elektronisk innrapportering via Altinn. Det ble sendt informasjons brev til alle uttrukne bedrifter i statistikkåret og informasjon om skjema utfylling og veiledning etter statistikkårets utløp. Det ble også opprettet en egen hjemmeside for undersøkelsen hvor veiledning og annen informasjon ble lagt ut.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

En del virksomheter med ekstremt store mengder ble kontaktet og det viste seg at avfallsmengdene var oppgitt i tonn i stedet for 1000 tonn. Dette ble rettet. For en del virksomheter antok vi at en del store mengder egentlig var biprodukter og ikke avfall. Det ble laget automatiske opprettinger som fjernet slike mengder. For virksomheter som rapporterer til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet er ikke korrigeringer meldt fra oss til virksomhetene

NACE-koder er slått sammen på samme aggregeringsnivå som på Avfallsstatistikkforordningen i statistikkbanktabeller.

KODE = Næring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

10-12 = Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri

13-15 = Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri

16 = Trelast- og trevareindustri

17-18 = Produksjon av papir og papirprodukter, utskrift og reproduksjon av innspilte medier

19 = Petroleums- og kullvareindustri

20-22 = Produksjon av kjemiske, farmasøytiske, gummi- og plastprodukter

23 = Mineralproduktindustri

24-25 = Metall og metallvareindustri

26-30 = Produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter, elektrisk utstyr, motorkjøretøyer og annet transportutstyr

31-33a = Produksjon av møbler, smykker, musikkinstrumenter, leker: reparasjon og installasjon av maskineri og utstyr

Noen avfallstyper som forekommer i små mengder, har blitt slått sammen under kategorien “annet avfall”. Skjemaet hadde mulighet til å inkludere behandlingsmåter som eksport og sortering, men på grunn av de små mengdene for disse behandlingskategoriene, har de blitt fjernet fra tabellene. Avfall sendt til sortering er nå lagt inn i “ukjent behandling”.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det har blitt vurdert behov for prikking grunnen færre enn tre enheter i noen av næringene. Etter at vi har slått sammen næringene som nevnt i tabell under punkt «Editering», var fare for å bli identifisert ikke til stede og det ikke var behov for prikking.

Tallene fra 2015 er sammenlignebare med tallene fra 2022, men fra2008 til 2015 er det et vesentlig tidseriebrudd.I 2008 ble det vedtatt at en del produksjonsrester skulle omkodes til biprodukt, og dermed ikke lenger defineres som avfall. Tallene for 2015 vil derfor være vesentlig lavere enn for 2008. Statistikken fram til 2008 kan sammenlignes over tid, men det er ikke gjennomført etterrevisjon av årgangene 1993, 1996 og 1999. Dette gir en noe høyere usikkerhet i disse eldre årgangene. I tillegg er metoden endret noe fra 1996 til 1999 (se egne dokumentasjonsrapporter for detaljer). I 1993 ble ISIC benyttet for næringsinndeling. Derfor mangler næringsinndeling for 1993 i artikkelen.

Statistikk over industriavfall inngår i rapportering til Eurostat i henhold til Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002). Denne rapporteringen gir grunnlag for statistikk som er sammenlignbar mellom landene som er omfattet av forordningen.

Kvaliteten på de innrapporterte dataene er nå bedre enn i de siste telleårene. En av grunnene er at bedriftene, særlig de store, ser ut til å ha bedre oversikt over avfallet og ofte fører regnskap over det.

Avgrensningen mellom avfall og biprodukt, som ble endret fra 2008 til 2015, kan være en usikkerhetskilde, selv om dette er tydelig kommunisert i skjemaet i 2022 og korrigeringer er gjort i datamaterialet i ettertid.

Frafall kan skyldes at bedriften er nedlagt, fusjonert, har endret næringskode, eller av andre grunner ikke har besvart skjemaet. Svarutvalget for telleåret 2022 utgjorde 93 prosent av bedriftene i trekkeutvalget, inkludert de som dataene ble hentet fra Forurensningsbasen.

En typisk målefeil som ofte måtte rettes opp, var at måleenheten i skjemaet var 1000 tonn, men mange skrev svarene sine i tonn. Der det var mistanke om måleenhetsfeil, ble bedriftene kontaktet og feilen rettet opp.

Utvalgsfeil oppstår når et utvalg av enheter (bedrifter) benyttes til å beregne tall som gjelder hele populasjonen av enheter, og det ikke er en perfekt lineær sammenheng mellom variabelen det skal beregnes tall for (avfallsmengde) og hjelpevariabelen som benyttes til oppblåsning (antall sysselsatte,). Utvalgsfeilen skyldes at man aldri klarer å trekke et perfekt representativt utvalg. Utvalgsfeil er tilfeldige, og størrelsen på utvalgsfeilen er ukjent, siden man ikke kjenner den faktiske verdien som skal beregnes. Usikkerheten i den beregnede verdien som følge av utvalgsfeil kan imidlertid beregnes, og den avtar jo sterkere sammenheng det er mellom hjelpevariabelen og variabelen det beregnes en verdi for, og jo større del av populasjonen som dekkes av utvalget.

Variasjonskoeffisienten for totalmengde for hele landet i 2015, var på 2,3. For mer detaljerte mengdetall, fordelt på næring, materialtype og behandling vil variasjonskoeffisienten være svært varierende og delvis mye høyere.

Variasjonskoeffisienten (CV) viser usikkerheten i det beregnede tallet som følge av utvalgsfeil. Ved å legge 2 ganger CV på hver side av det beregnede tallet, kommer man tilnærmet frem til et 95 prosent konfidensintervall for beregningen, dvs. innenfor hvilke grenser den faktiske avfallsmengden med 95 prosent sannsynlighet ligger. Siden utvalgstrekning har blitt gjort med samme avgrensninger som i 2015, har vi ikke beregnet variasjonskoeffisienten på nytt for 2022 undersøkelse.

Sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte innen de enkelte næringene er forholdsvis svake. Dette kan i utgangspunktet gi stor utvalgsfeil. Populasjonen i industriavfallsundersøkelsen er derfor stratifisert med hensyn til bedriftsstørrelse, for å få med flest mulig av de viktigste bedriftene i utvalget. Dette reduserer usikkerheten, uten at oppgavebyrden for bedriftene øker tilsvarende. På grunn av den svake sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte, kan imidlertid enkelte bedrifter ha få ansatte og mye avfall. Disse bedriftene har stor innvirkning på de beregnede avfallsmengdene, men liten sannsynlighet for å bli trukket med i utvalget. Dette gjør at det, til tross for stratifiseringen, kan være betydelig usikkerhet i undersøkelsen knyttet til utvalgsfeil.

Ikke relevant