Klimagassutslipp ned 1,6 prosent

Nedgangen fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon på omtrent 0,9 millioner tonn klimagasser målt i CO2-ekvivalenter, viser nye tall fra statistikken Utslipp til luft.

Det er størst nedgang fra veitrafikk og annen transport.

Størst utslippsreduksjon fra veitrafikk

De største bidragsyterne til nedgangen i 2017 sammenlignet med 2016 er veitrafikk, sjøfart og olje- og gassutvinning. Disse hadde en samlet nedgang på 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Veitrafikk hadde størst utslippsreduksjon med 9,5 prosent sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes i hovedsak en høyere andel innblandet biodrivstoff i 2017. Hybrid- og elbiler stod for 10 prosent av all kjøring med norske personbiler, noe som også kan være med på å forklare deler av nedgangen.

Utslipp fra energiforsyning og industri og bergverk økte med henholdsvis 10 og 4 prosent fra 2016. Dette ga en økning i utslipp på 0,5 millioner CO₂-ekvivalenter. Mye av grunnen til økte utslipp fra industri var produksjonsøkning fra oljeraffinerier og sementproduksjon, samt høyere utslipp fra metallproduksjon.

Utslippsnedgang for alle klimagasser unntatt HFK-gasser

CO₂ står for 83 prosent av utslippene og er med det den største bidragsyteren til klimagassutslippene i Norge. Sammenlignet med 2016 er det en nedgang på 1,6 prosent fra denne klimagassen, samtidig som disse utslippene har økt med 24 prosent fra 1990 til 2017. Olje- og gassproduksjonens kraftige vekst på 1990-tallet er hovedårsaken til den store økningen.

Metanutslippet (CH₄) i 2017 var rundt 5 millioner CO₂-ekvivalenter og hadde en svak nedgang fra 2016. Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men en reduksjon fra andre utslippskilder har gjort at jordbruksaktivitet bidrar til halvparten av utslippene fra metan og tre fjerdedeler av utslippene fra lystgass. Utslippsnedgangen fra andre kilder har ført til en reduksjon av lystgassutslippene med 42 prosent siden 1990.

Fluorholdige gasser har en sterk drivhuseffekt. Andelen av det totale utslippet fra disse gassene var i 1990 nesten 12 prosent. I 2017 er andelen redusert med 9 prosentpoeng. Nedgangen skyldes at PFK-gassene har blitt kraftig redusert mye på grunn av forbedret teknologi og driftsrutiner i prosessindustrien. HFK-gasser er i dag den største utslippskilden av fluorgasser. Denne gassen finnes i produkter som luftkjøling i biler og bygninger, varmepumper og kjøledisker. Større utbredelse av slike produkter har gitt en jevn økning av denne gassen.

I tillegg til klimagasser beregnes utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere. Norge er forpliktet gjennom Gøteborgprotokollen til å redusere dette utslippet, som omhandler svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_x), ammoniakk (NH₃) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Utslipp av disse gassene bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon.

Det samlede utslippet av de forsurende gassene, svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk, er kraftig redusert i perioden siden 1990. Omregnet i syreekvivalenter har utslippet i 2017 falt med 24 prosent siden 1990. Det sank også i 2017, da med nesten 3 prosent sammenlignet med 2016.

Med unntak av ammoniakk, viser gassene omfattet av Gøteborgprotokollen kraftig reduserte utslipp siden 1990. Ammoniakk derimot har hatt en stabil utslippstrend.

Utslippet av svoveldioksid var i underkant av 15 000 tonn i 2017. Dette tilsvarer kun 30 prosent av det som ble sluppet ut i 1990. Sammenlignet med 2016 er svoveldioksidutslippet 3 prosent lavere. Prosessutslipp fra metallindustrien var den viktigste utslippskilden og stod for litt over halvparten av det totale svoveldioksidutslippet i 2017.

Utslipp av nitrogenoksider, NO_X, har også vist en kraftig nedgang. Fra 1990 har utslippene blitt redusert med 19 prosent. Dette til tross for at utslipp av NO_X økte gjennom 90-tallet, og at det først er i perioden etter 2007 det kan ses en synkende utslippskurve.  Reduksjonen kommer da som en følge av mindre utslipp i kildene veitrafikk og annen transport og motorredskaper.

Betydelig reduksjon av miljøgifter siden 1990

Utslipp til luft av miljøgifter er betydelig redusert siden 1990, med unntak av kobber som har økt i samme periode. Årsaken til nedgangen er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt mindre utslipp. Miljøgiftutslippene er følsomme for blant annet måleusikkerhet, og det er derfor trenden over en lengre periode som forteller noe om utslippsutviklingen.

Mindre kvikksølv, mer bly, kadmium og kobber

Utslippene av kvikksølv var på 0,2 tonn i 2017 og gikk ned 7 prosent fra året før. Kvikksølvutslippene var 83 prosent mindre i 2017 enn i 1990, noe som særlig skyldes reduksjon i metallindustrien, som var den klart viktigste kilden i 1990. Regulering av kvikksølv i produkter har medført at utslipp fra denne industrien er kraftig redusert.

Med 6,7 tonn, så økte utslippene av bly med 8 prosent siden 2016. Siden 1990 er utslippene redusert med over 96 prosent, noe som primært skyldes utfasing av blyholdig bensin på begynnelsen av 90-tallet. De største utslippene kommer i dag fra luftfart.

Det ble sluppet ut 0,4 tonn kadmium i 2017, og utslippene var 5 prosent høyere enn året før. Kadmiumutslippene var 73 prosent mindre i 2017 enn i 1990, noe som i stor grad skyldes en betydelig nedgang i utslipp fra metallindustrien. I dag kommer de største kadmiumutslippene fra vedfyring.

Krom og kobber er omtrent på samme nivå som i 2016, med henholdsvis 3,6 og 27 tonn. Utslippene av krom er redusert med nær 70 prosent siden 1990, mens kobber har hatt en økning på 13 prosent. Kobber er den eneste miljøgiften som har hatt en økning siden 1990. Over halvparten av kobberutslippene skyldes slitasje på bremseklosser.

Svak økning i svevestøvutslippene og nedgang i dioksin

Totalt ble det sluppet ut 36 900 tonn svevestøv (PM₁₀) i 2017. Dette er 4 prosent mer enn i 2016, men det er blant de laveste utslippene siden 1990. Nær en tredjedel av svevestøvet kommer fra vedfyring.

Med 19 gram er utslippet av dioksiner litt lavere enn i 2016. Siden 1990 er de beregnede dioksinutslippene redusert med 84 prosent, noe som hovedsakelig skyldes nedgang i utslipp fra gruver og metallindustrien. I dag er vedfyring den største utslippskilden.