Kommunale avløp

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor. Statistikkene viser nivået på ressursinnsatsen (2006) og de kommunale avløpsgebyrene (2007). I tillegg omtales de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen i 2006, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad, disponering av avløpsslam og innhold av tungmetall i slammet.

Vannkvaliteten i Nordsjøen påvirkes av vannkvaliteten i vassdrag og kystfarvann i de landene som omkranser havområdet. For Norges del blir fylkene som drenerer til Nordsjøen gjerne omtalt som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 2). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene - den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg.

Landene forpliktet seg gjennom avtalene til innen 2005 å redusere totale utslipp til Nordsjøområdet av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 prosent, sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, inklusive utslipp fra kommunal avløpssektor, klarte Norge reduksjonsmålet for fosfor, men ikke for nitrogen. Reduksjonen var på 64 prosent for fosfor og 42 prosent for nitrogen (Selvik m.fl. 2006, s. 29)

Den delen av næringsstoffene og annet utslipp som ikke fjernes ved renseanleggene transporteres via vassdragene og i siste instans ut i kystfarvann og havområder. Den stadige tilførselen av næringsstoffer til vassdrag og sjøvann kan medføre en overgjødsling (eutrofiering) av vannforekomstene, som igjen kan medføre uønsket høy algeproduksjon og forrykning av balansen i de akvatiske økosystemene.

Historikk

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Fra og med rapporteringsåret 1993 ble statistikken utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren. I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. I 2002 ble et nytt elektronisk rapporteringssystem, KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering), tatt i bruk av alle landets kommuner.

For avløpsanlegg med godkjent kapasitet for 50 personekvivalenter (pe) eller mer, har i perioden:

• 1993-2006: totalkapasiteten på norske avløpsanlegg steget fra 5,5 millioner pe til 6,2 millioner pe.

• 1997-2006: tilknytningsgraden til kommunalt avløpsnett økt svakt fra ca. 79 prosent til 83 prosent av befolkningen.

• 1997-2006: de totale nasjonale utslippene av fosfor og nitrogen falt, i hovedsak siden 1998, for så å flate ut de seneste 3-5 årene.

• 1997 -2006: den nasjonale renseeffekten for fosfor gått opp fra 65 prosent til 71 prosent, og for nitrogen fra 20 prosent til 31 prosent.

Brukere av avløpsstatistikken

Dataene som samles inn om kommunalt avløp oppfyller flere ulike behov. De fysiske dataene danner grunnlaget for beregning av utslipp av næringsstoffer til Nordsjøen. Deler av statistikken blir rapportert til EFTA Surveillance Authority (ESA – EFTAs overvåkningsorgan) i forbindelse med oppfølging av EU sitt avløpsdirektiv, samt EUROSTAT og OECD. Videre benyttes statistikken i stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Sentrale brukere er Statens forurensningstilsyn (SFT), Fylkesmennene, kommunene, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utredningsinstitusjoner, konsulent- og rådgivningsbransjen.

Kommunale avløpsgebyr 2007 og ressursinnsats i 2006

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2007 var det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 11 801 kroner før moms. Dette er en reduksjon på ca. 10 prosent sammenlignet med året før. Dersom tilknytningsgebyret vektes mot befolkningen i kommunen, blir gjennomsnittet til sammenligning på 11 910 kroner, altså en marginal forskjell. Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr som betales av abonnenten ved tilknytning til det eksisterende avløpsnettet.

Kommunegjennomsnittet for årsgebyret lå på 2 560 kroner før moms per år i 2007. Dette er en økning på 3 prosent fra året før. Ved bruk av kommunens befolkningstall til vekting, reduseres snittet til 2 136 kroner, altså et større avvik enn for tilknytningsgebyret. Små kommuner hadde dermed i gjennomsnitt noe høyere årsgebyr enn større kommuner. Noen kommuners abonnenter betaler et gebyr per målt mengde vann. Dette gebyret lå gjennomsnittlig på kr 10,86, før merverdiavgift, per kubikkmeter vann.

I 2006 utgjorde kommunenes årskostnader 4,41 milliarder kroner. Kommunenes kostnader knyttet til avløpssektoren består av kapitalkostnader og driftskostnader.

Gebyrgrunnlaget per innbygger varierte i 2006 fra 249 til 11 902 kroner, med et vektet kommunegjennomsnitt på 1 173 kroner. 69 prosent av landets kommuner har et gebyrgrunnlag per innbygger på under 2 000 kroner. Dette omfatter 86 prosent av landets befolkning.

45 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad mellom 101 og 120 prosent, noe som betyr at gebyrinntektene er høyere enn gebyrgrunnlaget. Selvkostgraden for kommunene viser at kommunene har benyttet det finansielle resultatet til avsetning i fond eller til dekning av tidligere fremførte underskudd. 64 prosent av kommunene har en selvkostgrad mellom 98 og 102 prosent, og hele 83 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene.

Avløpsbehandlingen i 2006

Totalt for 2006 er det estimert at Norge har 2 782 avløpsanlegg med kapasitet på minst 50 personenheter (pe), hvorav 2 242 var renseanlegg, og 540 hadde direkte utslipp av urenset avløpsvann.

Samlet kapasitet for renseanlegg på minst 50 pe i 2006 er beregnet til om lag 5,84 millioner pe. Dette er ca. 0,8 prosent mer enn for 2005. I tillegg kommer anlegg med urensede utslipp på 0,40 millioner pe. Høygradige renseanlegg (kjemiske og/eller biologiske anlegg) utgjør 71 prosent av rensekapasiteten, mens mekaniske anlegg/annen type rensing utgjør 29 prosent. I fylkene som drenerer til kysten mellom Svenskegrensa og Lindesnes (Nordsjøfylkene) utgjør høygradige renseanlegg over 97 prosent av den totale kapasiteten, mens den tilsvarende andelen i resten av landet er 28 prosent.

I 2006 var ca. 83 prosent av landets befolkning tilknyttet renseanlegg som var koblet til det offentlige avløpsnettet. Resten av befolkningen var tilknyttet de omlag 337 000 små avløpsanleggene.

Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg lå på 86 prosent i Nordsjøfylkene, mens tilsvarende tall for resten av landet var 23 prosent. Fylker med mye spredt bosetning, som Hordaland, Oppland og Nordland, hadde flest personer knyttet til små avløpsanlegg med kapasitet mindre enn 50 pe. Slamavskillere og slamavskillere i kombinasjon med infiltrasjon eller sandfilter utgjorde de vanligste behandlingsmetodene for små avløpsanlegg.

Utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg i 2006 er beregnet til henholdsvis 749 og 12 404 tonn. Dette tilsvarer en økning på 2 prosent for fosfor og 4 for nitrogen sammenlignet med 2005. 5

I Nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 123 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 0,05 kilo per tilknyttet innbygger. I resten av landet ble det sluppet ut nær 626 tonn fosfor fra anleggene, tilsvarende 0,41 kilo per tilknyttet innbygger.

I Nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 6 594 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 2,91 kilo per tilknyttet innbygger. I resten av landet ble det sluppet ut 5 810 tonn nitrogen fra anleggene, tilsvarende 3,84 kilo per tilknyttet innbygger. Utslipp av nitrogen per innbygger for fylkene Oslo og Akershus er betydelig lavere enn de øvrige. Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved fem store renseanlegg i regionen.

Utslipp fra små avløpsanlegg var totalt 327 tonn fosfor og 3 163 tonn nitrogen. Dette utgjør en nedgang på 1 prosent for fosfor sammenlignet med 2005, mens nitrogen har holdt seg relativt stabilt.

For perioden 1993 til 2006 har renseeffekten for fosfor for anlegg over 50 pe økt i Nordsjøområdet fra 87 prosent til 92 prosent. Tilsvarende for nitrogen har renseeffekten i perioden økt jevnt fra 23 prosent til omkring 41 prosent i 2006.

I underkant av 104 000 tonn slamtørrstoff, som ble fjernet fra avløpsvannet ved renseanleggene, er beregnet disponert til ulike formål i 2006. Dette er 1 prosent mer enn i 2005. Til sammen 82 prosent av slammet ble brukt til jordforbedring i jordbruket, grøntarealer eller levert til jordprodusenter.

Deler av resultatene fra rapporten her ble offentliggjort 21.6.2007 som Dagens Statistikk relatert til KOSTRA - frigivingene på Statistisk sentralbyrås internettsider, se http://www.ssb.no/emner/01/04/20/var_kostra/ og http://www.ssb.no/emner/01/06/20.

Prosjektstøtte: Statens forurensningstilsyn.