Kommunale avløp

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam.

I 2010 var det 2 735 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 58 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering.

For 2010 er utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg (≥ 50 pe) beregnet til henholdsvis 813 og 13 313 tonn. Sammenlignet med 2002 tilsvarer dette en økning på 11 prosent for fosfor og 13 prosent for nitrogen.

Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til Nordsjøen (Svenskegrensa til Lindesnes). Området er regnet for mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Dette viser seg også i statistikken med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,05 kilogram) enn for resten av landet (0,41 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for Nordsjøfylkene (93 prosent) sammenlignet med resten av landet (39 prosent). Det samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (1,72 kilogram) og høy renseeffekt (66 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen.

Totalt sett for både store (≥ 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, ligger totalutslippet fra norske avløpsanlegg på cirka 1 260 tonn fosfor og 17 272 tonn nitrogen.

Statistikken viser videre for 2010 et beregnet totalt utslipp fra kommunale avløpsanlegg (≥ 50 pe) på cirka 17 kilogram kvikksølv, 1 300 kilogram bly og 42 kilogram kadmium. For organisk materiale er det tilsvarende beregnet et utslipp på omtrent 38 300 tonn målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) eller 112 300 tonn målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). Dette tilsvarer et årlig utslipp på 9,4 og 27,5 kilogram per tilknyttet innbygger for henholdsvis BOF5 og KOF.

Avløpsrensingen medfører at man sitter igjen med et ”restprodukt”, såkalt avløpsslam. Dette slammet renses bort fra avløpsvannet i form av fast stoff, og består i hovedsak av organisk materiale. For 2010 er det beregnet at i underkant av 108 000 tonn slamtørrstoff ble disponert til ulike formål. Andelen av dette slammet som ble brukt til jordforbedring i jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 76 prosent.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2011 var det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 12 853 kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på 3 203 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene.

I 2010 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 5,38 milliarder kroner. Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og driftskostnader.