Miljødimensjonen ved maten under lupen

Temaet ”think, eat, save” går først og fremst ut på å gjøre folk mer bevisste på hvordan vi i hverdagen bruker maten, og hva vi kaster. Usikre kalkyler fra FAO ¹ viser at 1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år på verdensbasis. Det tilsvarer om lag 200 kg per innbygger på jorden.

Det finnes ingen klar statistisk definisjon for matavfall. FN har definert matavfall som matsvinn under detaljhandel og sluttkonsum som følge av diverse handlinger i omsetningsleddet og blant forbrukerne. Matavfall oppstår over alt der mat håndteres, men er i hovedsak begrenset til foredlingsprosessen, transport, butikker, spisesteder og hjemmet. I Norge kastes mat av ulike årsaker, for eksempel mat som har fått ødelagt emballasjen, eller er utgått på dato i tillegg til matrester fra butikker, serveringssteder og private hjem. I utviklingslandene kan mat kastes på grunn av dårlige lagringsmuligheter i et varmt klima.

Det går med mye ressurser til å dyrke og foredle maten, og matproduksjon har ulike miljøkonsekvenser. Å kaste mat som allerede er produsert, innebærer ineffektiv bruk av disse ressursene og representerer en belastning på miljøet. Hvor store ressurs- og miljøkonsekvenser matproduksjon og matavfall har, finnes det imidlertid ikke samlede oversikter over.

Noe matavfall er ikke til å unngå, slik som mugnet mat, skrell, kjøttbein og kaffegrut. Et samfunn uten matavfall er derfor utenkelig. Hvor mye av maten som kunne vært spist før den ble avfall, er særdeles vanskelig å beregne.

Store mengder matavfall i Norge, men usikre tall

Den offisielle avfallsstatistikken er ikke så detaljert at den omfatter absolutt alle typer matavfall og hvordan dette håndteres. I SSBs undersøkelser er det i hovedsak spurt etter våtorganisk avfall, som omfatter alt nedbrytbart biologisk avfall som ikke er park- og hageavfall, men mer enn matavfall alene, for eksempel planterester, bleier, tørkepapir osv.

Det finnes noen studier av mengder og sammensetning av matavfall. Stiftelsen Østfoldforskning gjorde en undersøkelse i 2012. Den er basert på plukkanalyser av avfall fra rundt regnet 240 husstander i Fredrikstad og Hallingdal i 2011. I tillegg ble det gjennomført intervjuer av 1 000 forbrukere. Det ble også hentet inn tall fra næringsmiddelindustrien, grossistleddet og dagligvarehandelen. Hvis tallene Østfoldforskning kom fram til, skulle være representative for Norge, tilsier det at totalt matsvinn fra næringsmiddelproduksjon, distribusjonsledd og forbruker var på omkring 385 000 tonn, eller 77 kg per innbygger. Dette skulle altså bli vesentlig mindre enn det som er beregnet på verdensbasis. Husholdningene stod for to tredeler av dette, tilsvarende 51 kg per innbygger i 2011. Det er usikkerheter i tallmaterialet, men tilsvarende kartlegging utført ett år tidligere viser at resultatene kan være rimelige.

Mindre penger brukt på mat, men høyere kjøttforbruk

Det som vi kan konstatere på bakgrunn av SSBs forbruksundersøkelser, er at andelen av utgiftene i norske husholdninger som går til mat, over tid har sunket betydelig, fra rundt 40 prosent i 1958 til knappe 12 prosent i 2008.

Totalforbruket av mat i Norge har derimot økt, også per person. Dette kan illustreres ved tall fra Helsedirektoratet som viser at det totale kjøttforbruket i landet, målt som energiinntak, var dobbelt så høyt i 2010 som i 1970. I samme tidsrom gikk potetforbruket ned med nær 60 prosent. Målt som energienheter var kjøttforbruket i 2010 sju ganger så høyt som potetforbruket. Kornforbruket, inklusive ris, steg med vel 50 prosent. Energiinntaket fra melk sank til omtrent det halve i perioden, mens det samlede energiinntaket for alle melkeprodukter steg med rundt 15 prosent. Forbruket av fisk ble doblet, men nivået er bare 30 prosent av kjøttforbruket.

Energiinntaket per person har vist små variasjoner i perioden, men tallene tyder på at inntaket i betydelig grad vris mot animalske matvarer, som er mer ressurskrevende å produsere.

På den ene siden kan man si at når bare en mindre andel av forbruket går til mat, og det generelle velstandsnivået øker, vil terskelen for å kaste maten kunne være lavere enn når maten utgjør en stor del av husholdningsbudsjettet. I motsatt retning trekker imidlertid det forhold at husholdningene i dag har mye bedre muligheter til å lagre mat i kjøleskap og frysere enn på 50- og 60-tallet.

Større andel er norskprodusert

Tallene antyder som et grovt bilde at vel 45 prosent av konsumet av jordbruksvarer i Norge i 2010 var produsert her i landet. Dette er en økning fra 39 prosent i 1970. For å få et fullstendig bilde av matforsyningssituasjonen må en imidlertid ta med import og eksport av både ferdigvarer og innsatsfaktorer og blant annet undersøke hvor mye av jordbruks- og fiskeriproduksjonen som nyttes som dyrefôr.

Jordbruksproduksjonen opp – arbeidsinnsatsen ned – men energiforbruket opp

Jordbruksproduksjonen i Norge, målt i energienheter, for eksempel kalorier, steg med 24 prosent fra 1979 til 2010, ifølge beregninger fra Helsedirektoratet. Har ressursinnsatsen så steget mer enn produksjonen? Tall fra SSB antyder at det ikke har vært tilfellet. Energiinnsatsen brukt i norsk matproduksjon økte i samme periode med bare 17 prosent, mens omsetningen av kunstgjødsel gikk ned med 38 prosent og omsetningen av bekjempingsmidler (pesticider) gikk ned med 52 prosent. Omsetningen av kunstgjødsel og pesticider steg imidlertid igjen i 2011, så nedgangen er ikke helt entydig. Det samlede jordbruksarealet i drift har vært noenlunde stabilt. Det som er bygget ned, er i all hovedsak erstattet av nytt oppdyrket jordbruksareal. Arealenes produksjonsevne kan imidlertid i gjennomsnitt ha gått ned ved at mer marginale arealressurser er tatt i bruk. Arbeidsinnsatsen har derimot gått entydig og sterkt ned, med 60 prosent fra 1969 til 2010.

Varierende fiskefangster, jevnt økende oppdrett

Innenfor fiske har tendensen vært en sterk økning i de totale fangstmengdene fram til rundt 1970, deretter har det vært store svingninger. Fra 2008 til 2010 økte totalfangsten med nærmere 10 prosent. For fiskeoppdrett har produksjonsøkningen vært særdeles stor, fra omtrent ingenting i 1970 til 1 145 000 tonn i 2011. For dette året tilsvarer mengden fiskeoppdrett nesten 50 prosent av de samlede fiskefangstene.

SSBs beregninger av ressursinnsatsen i fisket viser at det etter 1989 verken er noen klar tendens i utviklingen for energiforbruket eller for fiskeflåtens størrelse målt som tonnasje. Antall årsverk derimot har falt til det halve siden dette året.

Lavere klimautslipp fra jordbruket

Jordbrukets andel av de totale klimagassutslippene i Norge har sunket fra 9,7 prosent i 1990 til 8,2 prosent i 2011. Det er særlig metanutslipp, hovedsakelig fra husdyr, som bidrar til jordbrukets høye andel. Jordbrukets utslipp av metan har variert mellom 52 og 57 prosent av de totale metanutslippene fra norsk territorium i denne perioden.

Beregninger fra NIVA ² viser at fosfortilførslene til kysten er omtrent på samme nivå fra jordbruket som fra befolkningen (avløpsvann fra bebyggelse), mens nitrogentilførslene er om lag dobbelt så store for jordbruket som for befolkningens del. Oppdrettsanleggene langs kysten står for de klart største tilførslene av både fosfor og nitrogen.

¹ Food and Agriculture Organization of The United Nations.

² Norsk institutt for vannforskning.