Mindre farlig avfall for første gang på ni år

Publisert:

Det ble levert inn cirka 1,54 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2018. Det er nærmere 7 prosent mindre enn året før og første nedgang siden 2009.

Nivået er det laveste som er registrert siden 2014, men siden 2003 – første året behandlingsundersøkelsen ble gjennomført – har mengden farlig avfall likevel økt med 92 prosent, viser statistikken farlig avfall.

Tilbakeberegning av tidligere årganger

Siden farlig avfall statistikken ble publisert for et år siden, har datagrunnlaget til statistikken blitt oppdatert. Dette gjelder spesielt totale mengder for perioden 2012-17, samt import i 2017, og tidsserien er av den grunn nå også noe justert bakover i tid.

Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen kun økt med henholdsvis 28 og 16 prosent i samme periode. Veksten i farlig avfall som har oppstått i Norge og har blitt levert til godkjent behandling, må derfor fremdeles sies å være relativt høy sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningen for øvrig.

Figur 1. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent håndtering, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Farlig avfall 1.00 1.11 1.20 1.37 1.31 1.36 1.27 1.44 1.51 1.57 1.59 1.86 1.97 1.99 2.05 1.92
BNP (markedsverdi, fast priser) 1.00 1.04 1.07 1.09 1.13 1.13 1.11 1.12 1.13 1.16 1.17 1.20 1.22 1.23 1.26 1.28
Befolkning 1.00 1.01 1.01 1.02 1.03 1.05 1.06 1.07 1.09 1.10 1.12 1.13 1.14 1.15 1.16 1.16

Hva inngår i begrepet farlig avfall til godkjent behandling?

Mengden godkjent behandling omfatter kun norsk generert farlig avfall. Det medfører at eksportert farlig avfall inngår mengden til godkjent behandling, mens importen holdes utenom (korrigert bort fra datagrunnlaget). Mengdene er samtidig korrigert slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang.

12,9 kilo farlig avfall per person

Det er estimert at cirka 69 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 12,9 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling, lim, lakk, klorparafinholdige isolerglassruter og asbest.

Industrien leverte 720 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2018, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør omtrent 47 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for i underkant av 300 000 tonn farlig avfall.

Næringsopprinnelse til det farlige avfallet

Næringsopprinnelise i statistikken er i realiteten knyttet til den aktøren som deklarerer det farlige avfallet (eventuelt står som eksportør dersom det er snakk om direkte eksport), og i noen tilfeller kan det avvike fra den næringen som faktisk har produsert avfallet. Dette gjelder spesielt innenfor næringene (1) Bygg og anlegg og (2) Avløps- og renovasjonsvirksomhet i statistikken, som i en del tilfeller har noe høyere farlig avfallsmengder enn man normalt burde forvente (gjelder spesielt for årgangene 2016 og 2017).

37 prosent til gjenvinning

Av totalmengden levert til godkjent behandling, ble cirka 37 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 21 prosent ble materialgjenvunnet, mens 17 prosent ble energiutnyttet. De resterende 63 prosentene ble sluttbehandlet

Figur 2

Figur 2. Farlig avfall behandlet på godkjent anlegg etter behandlingsmåte og total mengde levert

Omtrent 66 prosent av mengden materialgjenvunnet og 28 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert eksportert for behandling i utlandet.

Ukjent håndtering på vei ned

Farlig avfall inneholder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor viktig å sikre at mest mulig farlig avfall leveres inn separat til forsvarlig behandling for dermed å hindre skader på mennesker og naturmiljø.

I tillegg til de 1,54 millioner tonn til godkjent behandling estimerer SSB en mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Denne mengden er for 2018 anslått til om lag 6 000 tonn. Det betyr at under 1 prosent av det farlige avfallet som antas oppstått i Norge, har gått til ukjent håndtering behandling.

Importen økt med 11 prosent

I 2018 importerte Norge nærmere 440 000 tonn farlig avfall, og det utgjør en økning på 11 prosent sammenlignet med året før. Importen er dominert av tungmetallholdig avfall til deponering i Norge, dels også noe spillolje til forbrenning.

Eksporten derimot har gått ned med 9 prosent sammenlignet med året før, og lå i 2018 på 380 000 tonn. Eksportert farlig avfall består i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.

Nå skal det også sies at både importen og eksporten svinger betydelige fra det ene året til det andre – dels avhengig av prisene på avfallsmarkedet det er en del av.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt i størst mulig grad å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer

I 2018 utgjorde oljeholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med cirka 580 000 tonn. Deretter følger tungmetallholdig avfall med nærmere 520 000 tonn. 

Figur 3. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2018, etter materiale

Annet farlig avfall Etsende avfall Tungmetallholdig avfall og forurenset masse Oljeholdig avfall
1999 56 217 154 116
2000 52 259 169 131
2001 55 230 163 148
2002 105 129 196 171
2003 113 196 356 140
2004 73 230 396 199
2005 75 226 424 245
2006 116 230 491 268
2007 66 214 484 292
2008 78 229 459 331
2009 89 161 384 389
2010 102 208 404 450
2011 97 250 424 444
2012 111 209 379 566
2013 114 290 394 484
2014 116 340 523 522
2015 159 327 511 589
2016 232 278 600 492
2017 228 291 510 626
2018 181 268 519 577

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som uorganiske salter, brukt blåsesand og CCA impregnert trevirke inngår.

Redusert farlig avfall fra Svalbard

I 2018 utgjorde farlig avfall fra Svalbard cirka 110 tonn, en nedgang på 29 prosent sammenlignet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.

Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 53 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.

Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.

Kontakt