Mindre farlig avfall for første gang på ni år
Publisert:
Det ble levert inn cirka 1,54 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2018. Det er nærmere 7 prosent mindre enn året før og første nedgang siden 2009.
- Tallene er hentet fra
- Farlig avfall
- Artikkelen er en del av serien
- Farlig avfall (arkiv)
Nivået er det laveste som er registrert siden 2014, men siden 2003 – første året behandlingsundersøkelsen ble gjennomført – har mengden farlig avfall likevel økt med 92 prosent, viser statistikken farlig avfall.
Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen kun økt med henholdsvis 28 og 16 prosent i samme periode. Veksten i farlig avfall som har oppstått i Norge og har blitt levert til godkjent behandling, må derfor fremdeles sies å være relativt høy sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningen for øvrig.
Figur 1. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent håndtering, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning
2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
Farlig avfall | 1.00 | 1.11 | 1.20 | 1.37 | 1.31 | 1.36 | 1.27 | 1.44 | 1.51 | 1.57 | 1.59 | 1.86 | 1.97 | 1.99 | 2.05 | 1.92 |
BNP (markedsverdi, fast priser) | 1.00 | 1.04 | 1.07 | 1.09 | 1.13 | 1.13 | 1.11 | 1.12 | 1.13 | 1.16 | 1.17 | 1.20 | 1.22 | 1.23 | 1.26 | 1.28 |
Befolkning | 1.00 | 1.01 | 1.01 | 1.02 | 1.03 | 1.05 | 1.06 | 1.07 | 1.09 | 1.10 | 1.12 | 1.13 | 1.14 | 1.15 | 1.16 | 1.16 |
12,9 kilo farlig avfall per person
Det er estimert at cirka 69 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 12,9 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling, lim, lakk, klorparafinholdige isolerglassruter og asbest.
Industrien leverte 720 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2018, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør omtrent 47 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for i underkant av 300 000 tonn farlig avfall.
37 prosent til gjenvinning
Av totalmengden levert til godkjent behandling, ble cirka 37 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 21 prosent ble materialgjenvunnet, mens 17 prosent ble energiutnyttet. De resterende 63 prosentene ble sluttbehandlet.
Omtrent 66 prosent av mengden materialgjenvunnet og 28 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert eksportert for behandling i utlandet.
Ukjent håndtering på vei ned
Farlig avfall inneholder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor viktig å sikre at mest mulig farlig avfall leveres inn separat til forsvarlig behandling for dermed å hindre skader på mennesker og naturmiljø.
I tillegg til de 1,54 millioner tonn til godkjent behandling estimerer SSB en mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Denne mengden er for 2018 anslått til om lag 6 000 tonn. Det betyr at under 1 prosent av det farlige avfallet som antas oppstått i Norge, har gått til ukjent håndtering behandling.
Importen økt med 11 prosent
I 2018 importerte Norge nærmere 440 000 tonn farlig avfall, og det utgjør en økning på 11 prosent sammenlignet med året før. Importen er dominert av tungmetallholdig avfall til deponering i Norge, dels også noe spillolje til forbrenning.
Eksporten derimot har gått ned med 9 prosent sammenlignet med året før, og lå i 2018 på 380 000 tonn. Eksportert farlig avfall består i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.
Nå skal det også sies at både importen og eksporten svinger betydelige fra det ene året til det andre – dels avhengig av prisene på avfallsmarkedet det er en del av.
Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt i størst mulig grad å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.
Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer
I 2018 utgjorde oljeholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med cirka 580 000 tonn. Deretter følger tungmetallholdig avfall med nærmere 520 000 tonn.
Figur 3. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2018, etter materiale
Annet farlig avfall | Etsende avfall | Tungmetallholdig avfall og forurenset masse | Oljeholdig avfall | |
1999 | 56 | 217 | 154 | 116 |
2000 | 52 | 259 | 169 | 131 |
2001 | 55 | 230 | 163 | 148 |
2002 | 105 | 129 | 196 | 171 |
2003 | 113 | 196 | 356 | 140 |
2004 | 73 | 230 | 396 | 199 |
2005 | 75 | 226 | 424 | 245 |
2006 | 116 | 230 | 491 | 268 |
2007 | 66 | 214 | 484 | 292 |
2008 | 78 | 229 | 459 | 331 |
2009 | 89 | 161 | 384 | 389 |
2010 | 102 | 208 | 404 | 450 |
2011 | 97 | 250 | 424 | 444 |
2012 | 111 | 209 | 379 | 566 |
2013 | 114 | 290 | 394 | 484 |
2014 | 116 | 340 | 523 | 522 |
2015 | 159 | 327 | 511 | 589 |
2016 | 232 | 278 | 600 | 492 |
2017 | 228 | 291 | 510 | 626 |
2018 | 181 | 268 | 519 | 577 |
Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som uorganiske salter, brukt blåsesand og CCA impregnert trevirke inngår.
Redusert farlig avfall fra Svalbard
I 2018 utgjorde farlig avfall fra Svalbard cirka 110 tonn, en nedgang på 29 prosent sammenlignet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.
Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 53 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.
Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.
Kontakt
-
Gisle Berge
-
Camilla Skjerpen
-
SSBs informasjonstjeneste