Nedgang i luftforurensning fra transport

Luftforurensing kan spres over landegrenser og arbeidet med å bedre luftkvaliteten kan ikke bare skje på nasjonalt nivå.  I 1979 ble LRTAP konvensjonen etablert med formål å begrense og redusere luftforurensning. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippet av nitrogenoksider (NO_x) og svoveldioksider (SO₂) med henholdsvis 23 og 10 prosent innen 2020 i forhold til 2005. En tredjedel av utslippene av forsurende stoffer i Norge kommer fra transport, og flere reduserende tiltak gjennomføres i denne sektoren.

Utslipp av forsurende gasser i Norge

Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring av vann og jordsmonn, og gi redusert vannkvalitet. Nitrogen kan i tillegg virke som gjødsel. Det som ikke tas opp av planter eller bindes til jordsmonnet, slippes ut i vassdragene våre og kan gi overgjødsling og økt algevekst.

Det samlede utslippet av de forsurende gassene, målt i syreekvivalenter, var 6 000 tonn i 2017, og har falt 24 prosent siden 1990. Det er svovelutslippene som har gått kraftigst ned, men etter 2007 har også NO_x-utslippene avtatt betydelig. Utslippene av ammoniakk er omtrent uendret.

Det er satt i gang en rekke tiltak for å redusere utslippet av forsurende stoffer. I perioden 1990-2017 ble utslippene i transportsektoren redusert med 38 prosent, altså en større nedgang enn for totalutslippet. Nedgangen fra transport skyldes primært reduksjon i utslipp av NO_x, men også mindre utslipp av SO₂ i perioden. NO_x -utslippene fra transport er redusert med over en tredjedel i perioden 1990-2017, målt i tonn NO_x. I 2017 sto transport for 53 prosent av utslippene.

Det er særlig innenriks sjøfart og fiske, samt veitrafikk som er dominerende kilder til NO_x-utslippene, med henholdsvis 24 og 18 prosent av totalutslippet målt i tonn NO_x. For innenriks sjøfart og fiske er det særlig nedgangen i forbruket av marine gassoljer og utfasing av tungolje som er årsaken til reduksjonene i NO_x. For veitrafikk har innføringen av katalysator bidratt vesentlig til utslippsreduksjonene.

SO₂-utslippene fra transport er redusert med 84 prosent i perioden 1990-2017, målt i tonn SO₂. Dette skyldes særlig strengere krav til svovelinnholdet i alle typer drivstoff. Innenriks sjøfart og fiske er nå den eneste kilden innen transport av betydning til SO₂-utslipp i Norge, og sto for 87 prosent av utslippene fra transport i 2017.

Veitrafikk, særlig bensinbiler, er den største kilden til NH₃-utslipp innen transport, og har nesten firedoblet seg i perioden fra 1990. Årsakene er økt trafikkvekst og at ammoniakk dannes som et biprodukt i katalysatoren. Introduksjon av annengenerasjonskatalysatorer og en nedgang i andel bensinbiler i kjøretøyparken, har ført til nedgang i NH₃-utslippene fra denne kilden i de senere årene. Veitrafikk sto for 2 prosent av Norges totale NH₃-utslipp i 2017, målt i tonn NH₃.

Utslipp av svevestøv

Luftkvaliteten påvirkes av svevestøv (PM), og flere norske byer og tettsteder har til tider dårlig luftkvalitet på grunn av betydelig mengder av partikler. Svevestøv kan være helseskadelig for blant annet luftveier, lunger og hjerte- og karsystemet, og eksponering over tid kan medføre sykelighet og dødelighet.

I 2017 ble det sluppet ut 36 900 tonn PM₁₀. Vedfyring, som er den største kilden, sto for omtrent halvparten av utslippene. En rekke politiske tiltak har redusert utslippet fra transport,  med nedgang på 38 prosent fra 1990-2017.

I 2017 tilførte transport 14 prosent av det totale utslippet av PM₁₀. 7 prosent av totalutslippet er fra veitrafikk, som er den største kilden innen transport. Tre fjerdedeler fra veitrafikk skyldes vei-, dekk- og bremseslitasje. Forbrenning av drivstoff står for resten av utslippet. Mengden veistøv avhenger blant annet av piggdekkbruk, kjøretøyets vekt og kjørelengde. Færre biler med piggdekk er med på å redusere mengden veistøv i perioden 1990-2017, på tross av økt kjørelengde. Akselerasjon og bremsing sliter på dekk og bremseklosser, og økt kjørelengde i perioden 1990-2017 har medført at mengden svevestøv fra slik slitasje har steget.

Hvor stor del av PM₁₀ som består av fine partikler avhenger av kilden til utslippet. Veistøv består mest av grove partikler mellom PM₁₀- PM_2,5. Eksosutslipp er en stor kilde til utslipp av fine partikler, og mengden PM_2,5 er tilnærmet lik PM₁₀ ved forbrenning av drivstoff. Omtrent halvparten av svevestøvet som veitrafikk slipper ut er fine partikler.

I Norge ble det sluppet ut 27 900 tonn PM_2,5 i 2017, hvor to tredjedeler kom fra vedfyring. Det er innenriks sjøfart som bidrar mest til PM_2,5-utslippet innen transport. Nesten alt svevestøvet fra sjøfart består av fine partikler, og utgjorde 5 prosent av PM_2,5-utslippet i Norge. 4 prosent av de fine partiklene kommer fra veitrafikk, medregnet vei-, dekk- og bremseslitasje.

Kobberutslippet øker

Transport er en stor kilde til utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter i Norge. Det ble sluppet ut 27 100 kg kobber i 2017, og 84 prosent av utslippet kom fra transportkilder. Mengden fra transport økte med nesten 50 prosent fra 1990-2017. Slitasje på bildekk og bremseklosser gir det største bidraget, og sammen med forbrenning av drivstoff sto veitrafikk for 93 prosent av transportutslippet.

Bly-utslippet i Norge skyldes også i stor grad transportkilder med 61 prosent av utslippet i 2017. Selv om utslippet fra innenriks luftfart er redusert siden 1990, bidrar denne kilden til det meste av utslippet innen transport, i tillegg til dekk- og bremseslitasje på kjøretøy. Sistnevnte har økt med 56 prosent siden 1990.

Tabell 1. Utslipp av miljøgifter fra veitrafikk, fordelt på trafikkarbeid. 1990 og 2017

Til tabellen

Tabell 1 viser at utslippet av tungmetaller per kjørte kilometer er redusert fra 1990-2017. Utslippet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4) har økt i perioden. Faktorer som innvirker på endringer i utslipp per kjørte kilometer er blant annet endrede krav til drivstoffkvalitet og teknologisk utvikling.