Oppfyller ikke mål om 50 prosent materialgjenvinning

Statistikken avfall fra husholdningene viser at heller ikke tidligere år har Norge ligget an til å innfri dette kravet om materialgjenvinning. I 2008 var andelen husholdningsavfall levert til materialgjenvinning oppe i 44 prosent. Etter det har andelen gått ned, og har ligget på i underkant av 40 prosent siden 2011.

Utnyttelse av ressursene i avfallet gjennom materialgjenvinning står sentralt i EUs avfallsmålsetninger og i miljølovgivning. Som EØS-medlem er Norge gjennom EUs rammedirektiv for avfall bundet av kravet om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall innen 2020.

Heller ikke nok byggeavfall materialgjenvinnes

I tillegg er det krav om 70 prosent materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall innen 2020. Heller ikke på dette området ligger Norge an til å innfri sine forpliktelser, ettersom andelen byggeavfall levert til materialgjenvinning kun lå på 62 prosent i 2015¹. Det meste av avfallet fra byggevirksomhet består av materialer som er forholdsvis rene. Dette kan materialgjenvinnes, brukes igjen eller deponeres uten at det er nødvendig å ta spesielle miljøhensyn. En del av bygg- og anleggsavfallet inneholder imidlertid miljøgifter og andre farlige avfallstyper som må sendes til forsvarlig behandling for å forhindre forurensning og andre miljøskader.

Mer ambisiøse mål foreslått av EU

Mer ambisiøse mål for materialgjenvinning er foreslått i EUs politikkpakke for en sirkulær økonomi som ble lagt frem i desember 2015. I den sirkulære økonomien handler det om å beholde ressursene eller materialene lengst mulig i økonomien, også etter at det opprinnelige produktet de inngår i, eller formålet deres, har opphørt, og å minimere mengdene avfall. I sirkulærøkonomipakken, der en foreløpig avtale nå er oppnådd, er det forslag om skjerpede krav til materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslikende avfall. Det er rammedirektivet for avfall som foreslås endret, med følgende nye mål:

• 55 prosent materialgjenvinning innen 2025

• 60 prosent materialgjenvinning innen 2030

• 65 prosent materialgjenvinning innen 2035

• Separat innsamling av våtorganisk avfall fra 2023

• Separat innsamling av tekstiler og farlig avfall fra 2025

Effektivt forbud mot deponering

Andre relevante mål som gjelder husholdningsavfallet finner vi i deponidirektivet, som har som mål å forhindre/redusere negative miljøeffekter av avfallsdeponering. Det er et mål om at deponering av biologisk nedbrytbart avfall ikke skal utgjøre mer enn 35 prosent av den totale mengden nedbrytbart avfall (i vekt) generert i 1995, innen 2020.

I sirkulærøkonomipakken er det forslag om nytt mål i deponidirektivet. Det foreslås at innen 2030 skal mengden deponert husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall reduseres til 10 prosent av mengden generert avfall. Norge innførte forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i 2009. Etter det har mengden blitt kraftig redusert, fra 18 prosent husholdningsavfall levert til deponi i 2008 til 2–3 prosent i årene etter innføringen av forbudet.

Mindre farlig avfall til ukjent håndtering

I tillegg til at vi i Norge må forholde oss til mål i EUs avfallsregelverk har vi nasjonale mål for avfallspolitikken. Det overordnede nasjonale målet er at avfallet skal gjøre minst mulig skade på mennesker og miljø. I dette målet ligger det at vi skal redusere mengdene farlig avfall til ukjent disponering.

Farlig avfall inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige, og for å sikre at mennesker og miljø ikke tar skade av det farlige avfallet, er det viktig at det leveres til forsvarlig behandling. Statistikken farlig avfall viser at i 2016 ble omkring 19 000 tonn, eller 1 prosent av alt farlig avfall oppstått i Norge, levert til ukjent håndtering. Mengden har gått ned sammenlignet med tidligere år. Det viser at vi går riktig vei med tanke på målsetningen om å redusere mengden farlig avfall til ukjent håndtering.

Innfrir ikke andre nasjonale mål

De andre nasjonale målene går ut på at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energigjenvinning.

Målet er minst 80 prosent gjenvinning av ordinært avfall til godkjent håndtering. Statistikken avfallsregnskapet viser at andelen ordinært avfall til gjenvinning var på 77 prosent i 2015, og med det innfris ikke gjenvinningsmålet til myndighetene.

Andelen har gått noe ned de siste årene, fra å ligge på rundt 80 prosent i 2012 og 2013. Det har vært en nedgang både i andelen til materialgjenvinning og til energigjenvinning de siste årene, men størst nedgang har det vært i energigjenvinningsandelen.

For å følge utviklingen på målsetningen om at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig mindre enn den økonomiske veksten, ser vi på veksten i mengden avfall i forhold til veksten i BNP målt i faste priser.

Etter flere år på 1990- og 2000-tallet med lavere avfallsvekst enn økonomisk vekst har avfallsveksten vært noe større enn den økonomiske veksten de siste årene. Mens BNP økte med litt over 7 prosentpoeng i perioden 2012 til 2015, var veksten i avfallsmengdene på 8 prosentpoeng i samme periode. Fortsatt er det et stykke igjen til det kan sies å være vesentlig lavere avfallsvekst enn økonomisk vekst.

¹ Årstallet ble rettet 25. januar 2918.