Over 40 prosent arbeider nær hovedsentra

Publisert:

Handels- og servicesoner er for det meste nær hovedsentrum i kommunene. Over 40 prosent av de ansatte i slike soner jobber i gangavstand fra hovedsentrum.

Lenger unna hovedsentrum er en større andel av de ansatte lokalisert utenfor slike soner. Dette viser en nylig utført avgrensning av handels- og servicesoner for statistikkformål.

I et utviklingsprosjekt er handels- og servicesoner identifisert for å få oversikt over de viktigste områdene for besøks- og publikumsintensive virksomheter. Dette vil være et nyttig grunnlag for regional og kommunal areal- og transportplanlegging. I tillegg til lands- og kommunetallene er det utarbeidet rutenettbasert statistikk (250 meter).

Mest og tettest i de største tettstedene

Handels- og servicesoner utgjør om lag 150 km2 eller 0,5 promille av landarealet i Norge. Dette tilsvarer snaut halve Mjøsas areal. Mest slike soner er det i de største tettstedene (figur 1), og i enda større grad er ansatte og bosatte i slike soner lokalisert til de største tettstedene. Over 50 prosent av de ansatte i slike soner er i tettsteder med minst 100 000 bosatte. Tilsvarende er om lag 30 prosent for Oslo tettsted alene. Tettheten av ansatte og bosatte i handels- og servicesoner er også størst i de største tettstedene.

Figur 1. Handels- og servicesoner etter tettstedsstørrelse

Bosatte Ansatte Areal (dekar)
Utenfor tettsted 477 13717 1956
200 - 1999 8557 46547 9400
2000 - 19999 64684 254587 41180
20000 - 99999 59182 213842 26976
100000 eller mer 407868 602268 72043

Sammenfaller med sentrumssonene

Prosjektresultatene viser at handels- og servicesonene i stor grad sammenfaller med sentrumssonene. En stor andel av de ansatte i handels- og servicenæringene som definert her, er innen eller i nærheten av kommunenes hovedsentrumssone (figur 2). Lenger unna hovedsentrumssonene er nesten like mange ansatte utenfor handels- og servicesonene, som innenfor. I disse områdene lenger unna hovedsentrum, er det ikke overraskende mer vanlig med enkeltstående virksomheter (altså utenfor handels- og servicesoner) enn i de mer sentrale, tettere utbygde områdene. Handels- og servicesonene utgjør om lag 150 km2,noe som er over 3 ganger mer enn hva sentrumssonene utgjør.

Sammenhengen mellom sentrumssoner, tettsteder og handels- og servicesoner

Tettsteder omfatter all bebyggelse av en viss tetthet og med krav til antall bosatte, mens handels- og servicesonene er tett utbygde områder med virksomheter. Sentrumssonene har enda større tetthet av virksomheter og med krav om mangfold av hovednæringsgrupper. Det aller meste av disse sonene er innen tettsted. Sentrumssonene er i stor grad samlokalisert med handels- og servicesoner:

Faktaboks-figur

Figur 2. Ansatte i handels- og servicenæringer etter avstand til hovedsentrum i kommunene

0 - 500 500 - 1000 1000 - 1500 1500 - 2000 2000 - 3000 3000 eller mer
Innen handels- og servicesone 501849 115287 69439 72074 120990 251297
Utenfor handels- og servicesone 13063 30631 24603 28009 43534 212578

Er nær holdeplasser

De fleste ansatte i handels- og sentrumssonene har under 500 m fra arbeidssted til holdeplass for kollektivtransport (figur 3). Dette er også tilfelle for holdeplasser med hyppigere avganger selv om andelen synker noe ved økende frekvens.

Handels- og servicesoner er områder som genererer transport ved at det er en konsentrasjon av ansatte på den ene siden og samtidig tiltrekker disse områdene tilreisende kunder/besøkende. Næringsgruppene som danner grunnlag for avgrensningene er i hovedsak av en slik art at de i liten grad gir behov for biltransport, men snarere gir mulighet for kollektivtransport for ansatte og besøkende. 

Figur 3. Ansatte innen handels- og servicesoner etter avstand til holdeplass

Under 500 500 - 1000 1000 - 1500 1500 eller mer
60 avganger per uke 38291 4457 1148 7695
120 avganger per uke 80218 6903 1312 0
240 avganger per uke 970249 19664 999 0

Av kommuner med flest ansatte innen disse næringsgruppene (figur 4) har nesten alle over 90 prosent av de ansatte i handels- og servicesoner under 500 m fra holdeplasser med minst 60 avganger i uka. Kommuner med færre bosatte og mer spredt bosetning har til dels lavere andel under 500 m til holdeplasser (tabell 2). Imidlertid er det delvis store forskjeller selv blant de sentrale østlandskommunene. I Drammen har opp mot 100 prosent av de ansatte under 500 meter til nærmeste holdeplass, mens i Asker er tallet 85 prosent. 

Figur 4. Andel ansatte etter avstand til nærmeste holdeplass

1000 m eller mer 500 - 1000 m Under 500 m
Drammen 17 88 27299
Oslo 13 1569 286611
Stavanger 2 268 47132
Ålesund 0 118 16145
Tromsø 137 127 30145
Bodø 74 106 17778
Skien 50 235 17678
Bergen 114 1711 101314
Haugesund 47 242 14921
Sandnes 129 341 18835
Kristiansand 129 687 31432
Gjøvik 67 217 10763
Trondheim 10 1848 68085
Hamar 279 142 13033
Lillehammer 32 393 12020
Lørenskog 117 459 13876
Fredrikstad 409 387 18555
Molde 156 327 10861
Arendal 60 602 13053
Sarpsborg 331 842 16944
Skedsmo 306 977 15985
Tønsberg 153 1441 17821
Bærum 12 3493 35991
Sandefjord 162 884 10702
Larvik 76 1003 9039
Asker 508 2075 14714

Rutenettstatistikk

Avgrensningen av handels- og servicesoner gir mulighet for statistikk for disse områdene slik dette er gitt her. Sonene i seg selv er resultat av en enten-eller-klassifisering og i mange tilfeller vil det være gradvise intensitetsgradienter særlig innenfor, men også utenfor, disse sonene. Derfor har vi etablert en statistikk for de samme næringene på et 250 meter rutenett. Rutenettstatistikken omfatter alle ruter med minst 10 ansatte i de valgte næringene (se kart nedenfor).

Videre har vi etablert en sammensatt rutenettstatistikk der det i tillegg, for hver rute, er tatt med statistikk for avstand til nærmeste holdeplass, antall bosatte 2013, 2015 og 2017, og avstand fra hovedsentrum. I et eget GIS-program kan man dermed få oversikt over sammenhengen mellom bosetningsstruktur, holdeplasser og handel- og service. Man kan få svar på spørsmål som: Hvor er det mange bosatte eller ansatte, men ingen høyfrekvente holdeplasser? Eller omvendt, eventuelt hvor er det holdeplasser men ingen bosatte/ handels-service? Hvilke områder er preget av blanding handel-, service og bosatte og hvilke områder er mer rene bolig eller handel- og serviceområder? Hvordan er befolkningsutviklingen nær hovedsentrum kontra mer perifere deler av kommunen?

Nedlasting av datasett for egne analyser

Figur 5 viser eksempel på statistikk man kan trekke ut av analysedatasettet (figuren er basert på adressebosatte og kan avvike litt fra en rutenettstatistikk). Det har vært netto økning av bosatte nær holdeplasser landet sett under ett.

Figur 5. Bosatte etter avstand til nærmeste holdeplass

Under 500 500 - 1000 1000 eller mer
2013 3606458 613965 808553
2017 3786435 643478 813732

Tabell 1. Areal, ansatte og bosatte innen handels- og servicesoner. Kommuner med handels- og servicesoner

Til tabellen

Tabell 2. Ansatte innen handels- og servicesoner etter avstand til holdeplass. Kommuner med handels- og servicesoner

Til tabellen

Mangler ved datakildene som er benyttet

Grunnlaget for statistikken er virksomheter (fra Virksomhet- og foretaksregisteret – VoF) som er stedfestet til koordinater. Ikke alle virksomhetene er stedfestet og det kan forekomme handels- og servicesoner i virkeligheten uten at dette er avgrenset og statistikkført.

Det kan være feil og mangler ved informasjonen om avgangsfrekvens og lokalisering av holdeplasser som er grunnlag for statistikken. Grunnlaget er bearbeidet og prosessert av SSB, men hentet fra (Norsk reiseinformasjon, 2016).

Næringsgruppene som omfattes av statistikken

Populasjonen av næringsgrupper er valgt ut fra senternivåene «A» og «B» samt dagligvarehandel i Strømmen 2001 slik dette er justert og oppdatert til NACE 2007 av Asplan viak 2012. Følgende næringsgrupper inngår i statistikken og avgrensningsgrunnlaget: G Varehandel, unntatt 46 og 47.9. 55.3, 96, 55, 56, 49.32, 79, 64.1, 91, 85.1, 85.2, 85.43, 86, 87, 88, 93.1, 75, 84, 85.4, 85.5, 88.99, 64.2-66, 68, 69-74, 94-96 og 99. Se standard for næringsgruppering for nærmere beskrivelse av de enkelte gruppene.

Kart over handels- og serviceruter. 2017

Kartet viser "Antall ansatte innen handels- og servicenæringer" på 250x250m ruter. Mørke ruter har høy tetthet av ansatte, lyse ruter har lav tetthet. Fullstendig tegnforklaring fås i fullversjon av kartet.

Kartet viser i utgangspunktet et område rundt Oslo. Du kan zoome i kartet. Rutene vises kun f.o.m. målestokk 1:320.000. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1. Velg Virksomheter, deretter Handels- og serviceruter 2017 i temamenyen i høyre marg. 2. Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3. Velg ikonet med en etikett for å visualisere tegnforklaringen til dataene.

Kilde: https://kart.ssb.no/, temakart Handels- og serviceruter, 2017. Dersom kartet ikke vises nedenfor, klikk på lenken for å se kartet i full skjermbredde.

Strømme 2001: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/229734

Asplan viak 2012: http://www.kongsberg.kommune.no/Documents/rev%20kommuneplanen%202013/Bakgrunnsmateriale/Kartlegging%20av%20dagens%20virksomheter%20i%20Buskerudbyen.pdf

Norsk reiseinformasjon 2016: Pers. komm. Brede Dammen 2016.

Kontakt