Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til økonomi i kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra kommunale kloakkrenseanlegg i 2000. Den gir en oversikt over beregnede kostnader, investeringer og gebyrer i avløpsektoren med hovedvekt på 2000. Tall fra tidligere år er også med for om mulig å avdekke trender. I tillegg oppsummerer den de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen fra renseanlegg og separate avløpsanlegg, renseeffekt, antall avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, slamdisponering og innhold av tungmetaller i slam.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det nye elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. Fra og med rapporteringsåret 1993 ble SSBAVLØP utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren, og denne informasjonen er også videreført i SESAM. I 2001 ble så ennå et nytt rapporteringssystem tatt i bruk. Halvparten av landets kommuner rapporterte økonomidata om kommunalt avløp gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Fra og med neste år vil hele rapporteringen på kommunalt avløp (både økonomi- og fysiske data) gå gjennom KOSTRA.

Brukere

Dataene som samles inn om kommunalt avløp oppfyller flere ulike behov. Miljøverndepartementet bruker den økonomiske statistikken som en generell oversikt over gebyrsatser og økonomisituasjonen i avløpsektoren. De fysiske dataene danner grunnlaget for beregning av utslipp av næringsstoffer til Nordsjøen. Statistikken blir også rapportert til Eurostat og OECD, og brukes dessuten i stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. nr. 24 (2000-2001)).

Økonomi

Avløpsektoren kostet kommunene i alt 4,01 milliarder kroner i 2000. Dette er en økning på 3 prosent fra året før. Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene økte med 5 prosent i forhold til året før, mens kapitalkostnadene holdt seg konstante. Totalt innkasserte kommunene 4,02 milliarder kroner i gebyrinntekter fra avløpsektoren i 2000. På landsbasis dekket dermed inntektene 100 prosent av kostnadene i avløpsektoren. På kommunenivå er imidlertid dekningsgraden av kostnader gjennom gebyrinntekter veldig varierende. 20 prosent av kommunene dekket mer enn 110 prosent av kostnadene med gebyrinntekter, mens 19 prosent av kommunene dekket mindre enn 60 prosent av kostnadene med gebyrinntekter i 2000. De ulike avløpsgebyrene har i gjennomsnitt økt fra to til sju prosent fra 2000 til 2001.

Bruttoinvesteringene i avløpsektoren var på 1,76 milliarder kroner i 2000, hvilket er en nedgang på 10 prosent siden 1999. Det ble ikke bevilget nye tilskudd fra staten til den kommunale avløpsektoren i 1999 eller i 2000.

Avløpsbehandlingen

Til sammen var det registrert 3 453 avløpsanlegg med en hydraulisk kapasitet på minst 50 personenheter (PE) i Norge i 2000. 2 882 av disse var renseanlegg, mens 570 hadde direkte utslipp av urenset avløpsvann. Samlet hydraulisk kapasitet for renseanlegg på minst 50 PE er beregnet til om lag 5,72 millioner PE, i tillegg kommer anlegg med urensede utslipp med en total kapasitet på 0,54 millioner PE. Høygradige renseanlegg (kjemiske og/eller biologiske anlegg) utgjør 67 prosent av den totale rensekapasiteten, mens mekaniske anlegg og anlegg med annen type rensing utgjør de resterende 33 prosent. I fylkene som drenerer til kysten mellom Svenskegrensa og Lindesnes (Nordsjøfylkene) utgjør høygradige renseanlegg over 92 prosent av den totale hydrauliske kapasiteten, mens den tilsvarende andelen i resten av landet er 27 prosent.

80 prosent av landets befolkning var tilknyttet renseanlegg koblet til det offentlige avløpsnettet i 2000. Resten av befolkningen var tilknyttet de om lag 900 000 separate avløpsanleggene som var registrert samme år. I Nordsjøfylkene var 84 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg, mens andelen for resten av landet var 18 prosent. Fylker med mye spredt bosetning, som Hordaland, Hedmark og Nordland, hadde flest personer knyttet til separate avløpsanlegg. Rene slamavskillere eller i kombinasjon med infiltrasjon eller sandfilter var de vanligste behandlingsmetodene for separate avløpsanlegg.

De totale utslippene av fosfor og nitrogen fra avløpsanlegg i 2000 er beregnet til henholdsvis 825 og 13 192 tonn. I Nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 135 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 0,06 kilo per innbygger. I resten av landet ble det sluppet ut 690 tonn fosfor fra anleggene, tilsvarende 0,34 kilo per innbygger. Dette har sammenheng med at renseeffekten for fosfor for anleggene i Nordsjøområdet var 91 prosent i 2000 , mens den var 37 prosent i resten av landet. Utslipp fra separate avløpsanlegg var totalt 346 tonn fosfor og 3 270 tonn nitrogen. Utslipp fra separate anlegg har direkte sammenheng med antall anlegg i de ulike fylkene, da renseeffekten for slike anlegg er forholdsvis lik i hele landet.

Til sammen 105 000 tonn slamtørrstoff, innvunnet ved renseanleggene, ble rapportert disponert til ulike formål i 2000. 56 prosent av slammet ble brukt til jordforbedring i jordbruket og 11 prosent på grøntarealer. 16 prosent ble brukt som toppdekke på avfallsfyllinger, mens de 18 prosent ble brukt til andre formål.

Deler av resultatene fra undersøkelsen er offentliggjort under Dagens Statistikk på Statistisk sentralbyrås internettsider (se http://www.ssb.no/emner/01/04/20 og 01/06/20).

Prosjektstøtte: Prosjektet er delvis finansiert av Statens forurensningstilsyn.