Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til økonomien i kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra kommunale kloakkrenseanlegg i 2001. Den gir en oversikt over beregnede kostnader, investeringer og gebyrinntekter i avløpsektoren med hovedvekt på 2001. Tall fra tidligere år er også med for om mulig å avdekke trender. I tillegg oppsummerer den de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen fra renseanlegg, renseeffekt, antall avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, slamdisponering og innhold av tungmetaller i slam.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Fra og med rapporteringsåret 1993 ble statistikken utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren. I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. I 2002 ble et nytt elektronisk rapporteringssystem tatt i bruk av alle landets kommuner. Alle 2001-data er for første gang rapportert via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering).

Brukere

Dataene som samles inn om kommunalt avløp oppfyller flere ulike behov. Miljøverndepartementet bruker den økonomiske statistikken som en generell oversikt over gebyrsatser og økonomisituasjonen i avløpsektoren. De fysiske dataene danner grunnlaget for beregning av utslipp av næringsstoffer til Nordsjøen. Statistikken blir også rapportert til Eurostat og OECD, og brukes dessuten i stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. nr. 24 (2000-2001)). Sannsynligvis vil dataene i framtiden også bli brukt i forbindelse med rapporteringen til Vanndirektivet (SFT 2002). Da vil imidlertid andre geografiske inndelinger måtte brukes (bl.a. nedbørsfelt). Andre sentrale brukere er SFT, Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, kommunene, interesseorganisasjoner, media og forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Økonomi

Både drifts- og kapitalkostnadene har økt relativt jevnt i perioden siden 1993. Denne trenden fortsatte i 2001. Avløpssektoren kostet kommunene i alt 4,40 milliarder kroner i 2001. Samme år innkasserte kommunene totalt 3,99 milliarder kroner i gebyrinntekter fra avløpsektoren. På landsbasis dekket dermed inntektene 91 prosent av kostnadene i sektoren. På kommunenivå er imidlertid inndekningsgraden av kostnader gjennom gebyrinntekter veldig varierende. Gjennomsnittlig finansiell dekningsgrad i kommunene, når alle kommuner veier likt, var 86 prosent.

Bruttoinvesteringene i avløpsektoren var på 1,69 milliarder kroner i 2001. Investeringene har dermed fortsatt å synke siden toppåret 1999. Det er ikke blitt innvilget nye tilskudd fra staten til den kommunale avløpsektoren siden 1998. 

Avløpsbehandlingen

Til sammen var det registrert 2 639 avløpsanlegg med en hydraulisk kapasitet på minst 50 personenheter (PE) i Norge i 2001. Av disse var 1 939 renseanlegg, mens 700 hadde direkte utslipp av urenset avløpsvann. Samlet hydraulisk kapasitet for renseanlegg på minst 50 PE er beregnet til om lag 5,77 millioner PE, i tillegg kommer anlegg med urensede utslipp med en total kapasitet på 0,55 millioner PE. Høygradige renseanlegg (kjemiske og/eller biologiske anlegg) utgjør 63 prosent av den totale hydrauliske kapasiteten, mens mekaniske anlegg/annen type rensing utgjør 28 prosent, og direkte, urensede utslipp de resterende 9 prosent. I fylkene som drenerer til kysten mellom Svenskegrensa og Lindesnes (Nordsjøfylkene) utgjør høygradige renseanlegg over 93,7 prosent av den totale hydrauliske kapasiteten, mens den tilsvarende andelen i resten av landet er 24,5 prosent.

I 2001 var 81 prosent av landets befolkning tilknyttet renseanlegg som var koblet til det offentlige avløpsnettet. Resten av befolkningen var tilknyttet de om lag 330 000 separate avløpsanleggene som var registrert samme år. I Nordsjøfylkene var 77 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg, mens andelen for resten av landet var 20 prosent. Fylker med mye spredt bosetning, som Hordaland, Hedmark og Nordland, hadde flest personer knyttet til små avløpsanlegg med kapasitet mindre enn 50 PE. Rene slamavskillere eller i kombinasjon med infiltrasjon eller sandfilter var de vanligste behandlingsmetodene for små avløpsanlegg.

De totale utslippene av fosfor og nitrogen fra avløpsanlegg i 2001 er beregnet til henholdsvis 795 og 12 303 tonn. I Nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 149 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 0,06 kilo per innbygger. I resten av landet ble det sluppet ut 646 tonn fosfor fra anleggene, tilsvarende 0,32 kilo per innbygger. Utslipp fra små avløpsanlegg var totalt 362 tonn fosfor og 3 560 tonn nitrogen. Utslipp fra små anlegg har direkte sammenheng med antall anlegg i de ulike fylkene, da renseeffekten for slike anlegg er forholdsvis lik i hele landet.

Til sammen 112 000 tonn slamtørrstoff, innvunnet ved renseanleggene, ble rapportert disponert til ulike formål i 2001. Til sammen 56 prosent av slammet ble brukt til jordforbedring, hvorav 43 prosent i jordbruket og 13 prosent på grøntarealer. Nær 15 prosent av slammet ble rapportert som annen/ukjent disponering i 2001.

Deler av resultatene fra undersøkelsen er offentliggjort under Dagens Statistikk på Statistisk sentralbyrås internettsider (se http://www.ssb.no/emner/01/04/20 og 01/06/20).

Prosjektstøtte: Prosjektet er delvis finansiert av Statens forurensningstilsyn.