Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i tettsteder

I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, bidrar friluftsliv i nære grønne arealer til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser også i følge studier bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidete omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for barn og eldre.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer.

SSB har utviklet metodikk for å overvåke status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgang til slike arealer for bosatte, boligbygninger, skolebygninger og barnehagebygninger. Med utgangspunkt i SSBs arealbruksavgrensning identifiseres rekreasjonsarealer og nærturterreng ut fra arealklasser og arealstørrelser. Vi beregner tilgang fra disse arealene langs veier, gangveier og stier, slik dette er kartlagt i nasjonalt dekkende kartdatabaser.

Statistikken viser at om lag 44 prosent av bosatte i tettsteder har trygg tilgang til nærturterreng, mens rundt 43 prosent har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For gruppen barn og unge under 20 år er andelen noe høyere.

Det er store forskjeller i tilgang når en ser på de enkelte tettsteder. I gjennomsnitt er det imidlertid en tydelig sammenheng mellom tilgang og tettstedsstørrelse. Andelen bosatte med tilgang er mindre i de større tettstedene.

Tilbakeregningen som er gjort i denne undersøkelsen viser at det har vært en nedgang på drøyt 1 prosentpoeng i trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng fra 2007 til 2011. Det er nedbygd noe over 3 prosent rekreasjonsareal innen 2011- tettstedene i denne fireårsperioden.