Transport står for 30 prosent av klimautslippene i Norge

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, og skal være med å bidra til at jordas temperatur ikke øker med mer enn 1,5 - 2 grader innen det neste århundret. I 2018 tredde klimaloven i kraft i Norge. I følge loven har Norge som målsetting å redusere klimagassutslippet med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med referanseåret 1990. Innen 2050 skal utslippet reduseres med 80-95 prosent sammenlignet med referanseåret.  

Minst 35 prosent reduksjon innen transport

Transport står for nesten en tredjedel av det totale klimagassutslippet i Norge, ifølge statistikken Utslipp til luft. Ifølge klimameldingen i 2017 har regjeringen et arbeidsmål om at Norge skal klare 35-40 prosent nedgang i klimagassutslipp innenfor transport innen 2030 sammenlignet med 2005. Så lavt utslipp har ikke Norge hatt innenfor transport i perioden fra og med 1990. Foreløpige utslippstall for 2018 viser at transportutslippet er omtrent på samme nivå i 2018 som i 2005. Transportutslippene i Norge har økt med 27 prosent fra 1990-2018. Utslippet sank fra 2012-2017 hovedsakelig på grunn av reduksjon i utslipp fra sjøfart og fiskebåter, i tillegg til veitrafikk. Sistnevnte er skyld i utslippsøkningen i 2018.

For å nå målene i Parisavtalen har Norge inngått et samarbeid med EU. EU har et overordnet mål om å redusere klimagassutslippene fra transport (inkludert utenriks luftfart, ekskludert utenriks sjøfart) med 60 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2050. Utslippene skal reduseres med 20 prosent sammenlignet med nivået i 2008 innen 2030. For utenriks sjøfart har EU et mål om utslippsreduksjon på 40 prosent fra nivået i 2005 innen 2050.

Figur 2 viser at utslippet i EU sank etter 2007, men fra 2013-2017 økte utslippet igjen. Økningen skyldes hovedsakelig økt økonomisk aktivitet, samt økt etterspørsel etter passasjer- og godstransport.

Utslipp fordelt på transportkilder

Innen transport er veitrafikken den klart største utslippskilden i Norge, fulgt av sjøfart og fiske.

Figur 3 viser at veitrafikk sto for 56 prosent av klimagassutslippene fra transport i 2017. Den utgjør 17 prosent av totale klimagassutslipp, og er den største kilden til utslipp i Norge etter olje- og gassutvinning og industri. For å redusere utslippet fra transport, har det derfor vært mye fokus på ulike politiske tiltak innen veitrafikk.

Regjeringen har bestemt at fra 1. januar 2020 skal minst 20 prosent av omsetningen fra drivstoffsalget til veitransport komme fra biodrivstoff. I tillegg er et flertall på Stortinget enige i at palmeolje som biodrivstoff skal fases ut innen 2020. Sal av petroleumsprodukt viser at andelen biodrivstoff utgjorde rundt 12 prosent av drivstofforbruket i 2018, noe som er en nedgang fra 16 prosent i 2017. Andelen i 2018 tilsvarer 17 prosent av omsetningen i følge omsetningskravet, og det oppfyller kravet som tilsa minst 12 prosent omsetning fra biodrivstoff innen 2019. Nedgangen i 2018 er en konsekvens av stor reduksjon i import og bruk av palmeolje, og dermed et skritt i riktig retning for utfasing av palmeolje.

Fra 1990-2018 økte utslippet fra veitrafikk med 26 prosent. Utviklingen i bruk av biodrivstoff i bensin og diesel har merkbar virkning på klimagassutslippet. Etter utslippsnedgang på grunn av finanskrisen, øker utslipp fra veitrafikk igjen fra 2010-2017. Nedgangen i biodrivstoffsalget i 2018 var hovedårsaken til at utslippet fra veitrafikk økte igjen med 3 prosent fra 2017. Totalt klimagassutslipp økte så vidt med 0,4 prosent ifølge foreløpige utslippstall for 2018. Foreløpige salgstall for petroleum for 1. halvår i 2019 viser 5 prosent nedgang i salg av bensin og autodiesel sammenlignet med samme periode året før. Biodrivstoff utgjorde 17 prosent av drivstofforbruket. Det kan gi en indikasjon på at utslipp fra veitrafikk vil reduseres igjen dette året.

Regjeringen har som målsetning at alle nyregistrerte personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Diverse avgiftsfritak og andre fordeler, som bompengefritak for elbilkjøpere har gitt resultater. Bilparken viser at antall elbiler økte med 41 prosent fra 2017 til 195 300 biler i 2018, men utgjør ikke mer enn 7 prosent av bilparken. Omtrent 7 prosent av personbilenes kjøring i 2018 ble kjørt av elbiler, viser Kjørelengder.

Figur 4 viser at sjøfart og fiskebåter samlet sto for 19 prosent av transportutslippene i Norge i 2017, derav 90 prosent fra sjøfart. Siden 1990 har utslipp fra skip og fiskebåter økt med 5 prosent. Trenden viser at utslippene økte fram mot en topp i 2012 med påfølgende nedgang i utslippene med 32 prosent fram mot 2017.

«Andre mobile kilder» består av traktorer, anleggsmaskiner, motorredskaper, fritidsbåter og snøscooter, og utgjorde 17 prosent av transportutslippene i 2017. I perioden 1990 til 2017 økte utslippene fra andre mobile kilder med 45 prosent, men fra 2016 til 2017 sank utslippene med nesten 3 prosent. Innen denne gruppen er det særlig kilden traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper, som bruker anleggsdiesel, som har størst utslipp og størst utslippsvekst fra 1990-2017. I 2017 slapp disse ut over 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde 79 prosent av andre mobile kilder.

Klimagassutslippene fra innenriks luftfart utgjorde 8 prosent av transportutslippene og 2 prosent av totalutslippet i Norge i 2017. I perioden 1990-2017 økte utslippene fra luftfart med 29 prosent. Ett konkret tiltak til utslippsreduksjon fra luftfart er krav om at bioandelen i drivstoffblandingen på fly skal være 0,5 prosent innen 1. januar 2020. 

Jernbanen er til sammenligning nesten utslippsfri og står for 0,3 prosent av transportutslippene. Klimagassutslippene fra jernbanen kommer i all hovedsak fra den tredjedelen av jernbanestrekningene som ifølge Bane Nor fremdeles er dieseldrevet. I perioden 1990 til 2017 sank utslippene fra jernbanen med 53 prosent.¹

¹Setningen ble rettet 28.09.2019.