Framskrivning av ordinært avfall. Statistikk 1995-2010, framskrivninger 2011-2020
Vel 11 millioner tonn ordinært avfall i 2020
Publisert:
Mengden ordinært avfall i Norge er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra dagens 8,3 millioner tonn. Husholdningene ser ut til å bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet, mens industrien vil utgjøre en stadig mindre andel.
De nasjonale avfallsmengdene er beregnet å utvikle seg tilnærmet parallelt med den økonomiske utviklingen, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP, faste priser), frem mot 2020. Ser vi på økonomisk utvikling unntatt oljeutvinning og utenriks sjøfart (BNP Fastlands-Norge, faste priser), vokser imidlertid avfallsmengdene langsommere enn denne. Beregningene er basert på statistiske sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling i perioden 1995-2010, og prognose for økonomisk utvikling fra 2011 til 2020.
Betydelig vekst i avfallsmengder frem mot 2020
Mengden ordinært avfall er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra 8,3 millioner tonn i 2010. Dette tilsvarer en økning på 36 prosent. Farlig avfall og forurensede masser er da holdt utenom. Ser man hele perioden 1995-2020 under ett, beregnes veksten i avfallsmengder til 73 prosent. Til sammenligning vil den økonomiske veksten målt ved BNP være på 76 prosent.
Oljeutvinning og utenriks sjøfart utgjør en vesentlig del av BNP, men genererer lite ordinært avfall. Ser vi kun på Fastlands-Norge, er avfallsmengdene beregnet å vokse med 72 prosent fra 1995 til 2020, mens BNP (Fastlands-Norge) vokser med 110 prosent.
I 2009 avtok mengden avfall betydelig mer enn BNP. Det har imidlertid ikke vært iverksatt tiltak som skulle gi en slik effekt nettopp dette året, og i 2010 vokste avfallsmengdene like mye som BNP. Utviklingen tyder derfor på at 2009 var et unntaksår, kanskje på grunn av finanskrisen, men at den underliggende veksten i avfallsmengder følger trenden i den økonomiske utviklingen.
Husholdningene overtar som viktigste avfallskilde
Husholdningene og de fleste næringene er beregnet å øke sine avfallsmengder med minst 40 prosent frem mot 2020. Husholdningene vil bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet i 2020, mens bygg- og anleggsnæringen vil øke sin andel betydelig og utgjøre 23 prosent. Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995, med 41 prosent av avfallsmengdene. I 2010 var andelen redusert til 25 prosent, og den er beregnet å reduseres videre til kun 19 prosent i 2020. Tjenesteytende næringer vil utgjøre 18 prosent av avfallet i 2020, en økning fra 15 prosent i 2010.
Bygg- og anleggsnæringen vil få den største veksten i avfallsmengder fra 2010 til 2020, beregnet til 69 prosent. Industriens avfallsmengder vil ifølge beregningene øke med kun 5 prosent, etter å ha falt betydelig fra 1995 til 2010. Avfall fra anleggsvirksomhet er dårlig dekket av statistikken, og mengden avfall fra bygg- og anleggsnæringen er derfor noe underestimert, både i statistikken og framskrivningene.
Mengden avfall er beregnet å vokse for alle de ulike materialene. Fordelingen av materialene vil være nokså uforandret, men det er beregnet at andelen papir vil avta noe, mens andelen betong vil øke noe. Nedgangen i andelen papir skyldes redusert mengde avfall fra både papiremballasje og trykksaker fra 2007 til 2010, noe som gir en flatere utvikling for dette materialet. Økningen i andel betong skyldes høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen frem mot 2020.
Avfallsveksten er resultat av økonomisk vekst
Avfall oppstår hovedsakelig i forbindelse med produksjon og forbruk. Når produksjon og forbruk øker, vil normalt avfallsmengdene også øke. I beregningene kommer dette til uttrykk som en positiv sammenheng (korrelasjon) mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling for nesten alle kilder i perioden 1995-2010. Med andre ord: Jo mer økonomien vokser, desto mer øker avfallsmengdene.
Unntaket er industrien, hvor sammenhengen var negativ: Økonomisk vekst i industrien mellom 1995 og 2010 var forbundet med reduserte avfallsmengder. Utviklingen i industrien kan forklares ved at stadig mer av restproduktene ble utnyttet til å lage biprodukter, istedenfor å levere dem som avfall til gjenvinning eller sluttbehandling. Til tross for flat utvikling i avfallsmengdene fra industrien, gjør den økonomiske veksten i husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer at de samlede avfallsmengdene kommer til å stige betydelig i perioden 2010-2020.
Når de ulike kildene får såpass ulik avfallsutvikling, skyldes dette også at industriens andel av norsk økonomi avtar i beregningene, sammenlignet med de andre kildene. Beregningene viser en betydelig økonomisk vekst, på over 40 prosent, i de viktige avfallsgenererende kildene husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer fra 2010 til 2020. Industrien vil imidlertid få en økonomisk vekst på kun 15 prosent i samme periode.
Forklaring av begreperOrdinært avfall : Alt avfall som ikke er farlig avfall. Forurensede masser : Kassert jord, stein eller grus som ikke er farlig avfall, men som krever særskilt behandling fordi det inneholder stoffer med forurensningspotensial. |
Solide beregninger
Det var en sterk historisk sammenheng mellom avfallsmengde og økonomisk utvikling i perioden 1995-2010 ( r = 0,96). Framskrivningene bygger på en forholdsvis lang tidsserie på 16 år, og sammenhengen mellom avfallsmengder og økonomisk aktivitet er signifikant for om lag 90 prosent avfallsmengden. Det var videre et tilnærmet konstant forhold mellom den prosentvise endringen i avfallsmengde og den prosentvise endringen i BNP gjennom hele perioden. Avfallsutviklingen har derfor ikke flatet ut sammenlignet med utviklingen i BNP. Dette gjelder både totalt for landet og for Fastlands-Norge. Framskrivningene bygger derfor på et solid grunnlag.
I industrien kommer store deler av avfallet fra noen få næringer. Framskrivningene er imidlertid beregnet for industrien som helhet. Dette gjør framskrivningene for industrien noe mer usikre enn for de øvrige kildene.
Tabeller:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste