200149_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige
200149
Utslippsmålet for nitrogenoksider nådd i 2013
statistikk
2015-01-20T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
agassn, Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere, luftforurensning, forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false
Statistikk over utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere fra 1990 og fremover. Omfatter NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO og har flere detaljerte inndelinger.

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere1990-2013, endelige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Utslippsmålet for nitrogenoksider nådd i 2013

Utslippene av nitrogenoksider gikk ned 5 prosent i 2013, og reduksjonen fortsatte dermed fra foregående år. Utslippene var innenfor det nivået som Norge har forpliktet seg til i internasjonale avtaler.

Utslipp av NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO. 1 000 tonn1
2013Endring i prosent
Siden 19902012 - 2013
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Nitrogenoksid (NOX)156-18,6-5,4
Svoveldioksid (SO2)17-67,4-1,6
Ammoniakk (NH3)2711,90,3
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)135-53,7-0,8
Karbonmonoksid (CO)262-65,0-11,8

Dette viser de siste beregningene av utslipp av nitrogenoksider (NOx) for 2013. Beregningene viser også reduserte utslipp av svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO, også kalt kullos) og flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC). Utslippene av ammoniakk (NH3) er derimot uendrede fra 2012.

Utslippet av nitrogenoksider under målet

Det ble sluppet ut 156 000 tonn nitrogenoksider (NOX) innenfor norsk territorium i 2013, som er en nedgang på 5 prosent fra 2012. Nedgangen skyldes i hovedsak at forbruk av marint drivstoff innenfor sjøfart og fiske gikk ned. I 2013 var det også en betydelig reduksjon i utslippene fra veitrafikken. Nedgangen de siste årene skyldes særlig effekten av næringslivets fond for finansiering av NOx-reduserende tiltak (NOx-fondet) som ble opprettet i 2008, samt motorer med renere forbrenning. Utslippene fra olje- og gassutvinning økte derimot med 3 prosent fra 2012 til 2013.

I henhold til Göteborgprotokollen var de norske utslippene 154 000 tonn i 2013. Avgrensingen er litt annerledes enn avgrensning av de norske utslippene slik SSB måler dem, slik det forklares nærmere i vedleggsboksen. I 2013 var utslippet 2 000 tonn under kravet i Göteborgprotokollen hvor Norges utslippsmål er å ikke overskride 156 000 tonn årlig fra og med 2010. Norge klarte i 2013 for første gang å innfri forpliktelsene i henhold til denne avtalen.

Fortsatt reduserte svovelutslipp

Utslippene av svoveldioksid (SO2) endte i 2013 på 17 100 tonn, som er 2 prosent mindre enn i 2012. Det har vært en nedgang nesten hvert år siden 1990. Utslippet i 2013 var kun en tredel av nivået i 1990. Svovelutslippene skyldes i hovedsak forbruk av kull og koks ved metallproduksjon og forbrenning av tungolje i innenriks sjøfart. Industri og bergverk er fortsatt hovedkilden til SO2-utslipp i Norge med 67 prosent av totalen i 2013. Den største nedgangen i svovelutslipp fant dette året sted i innenriks sjøfart og innenfor produksjon av papir/papp og sement. Utslippene gikk på den annen side opp innenfor metallproduksjon, blant annet ved produksjon av jern stål og ferrolegeringer. De viktigste årsakene til utslippsreduksjonen siden 1990 er bruk av fossile brensler med lavere svovelinnhold, bedre utslippsrensing, renere produksjonsteknologi og nedleggelse av industrivirksomheter. Utslippene av svoveldioksid for 2013 lå 23 prosent under kravet i Göteborgprotokollen.

Uendrede ammoniakkutslipp

Utslippene av ammoniakk (NH3) var i 2013 på samme nivå som i 2012. Det har bare vært små variasjoner i NH3-utslippene siden 1990. Jordbruk er den dominerende NH3-kilden og stod for 92 prosent av landets utslipp i 2013. Samlet utslipp for dette året er beregnet til 27 200 tonn, og dette er 18 prosent mer enn kravet i Gøteborgprotokollen.

Stabile utslipp av flyktige organiske forbindelser og mindre kullos

Utslippene av flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC) viste en nedgang på 1 prosent fra 2012 til 2013 og endte på 134 800 tonn. Innenfor olje- og gassutvinning var det en utslippsvekst på 5 prosent grunnet økt boreaktivitet i Nordsjøen. I husholdningene var det en utslippsreduksjon på grunn av lavere forbruk av ved. Den langsiktige trenden siden 2001 viser en betydelig nedgang i de totale NMVOC-utslippene. Utslippene av NMVOC har gått ned 65 prosent siden 2001 og lå i 2013 31 prosent under forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. Tiltak for å begrense utslipp fra lasting av råolje er den viktigste årsaken til nedgangen. NMVOC-utslippene er i dag fordelt på de fleste kildekategoriene, og i 2013 var 'Andre kilder', som inkluderer bruk av løsemidler, den største kategorien med 36 prosent.

Utslippene av karbonmonoksid (CO, også kalt kullos) avtok med 12 prosent i 2013 sammenlignet med året før og endte på 262 000 tonn. Også denne nedgangen skyldes hovedsakelig lavere forbruk av ved i husholdningene samt overgang til dieselbiler og generell fornyelse av bilparken. Det har vært en nedgang nesten hvert år siden 1990, og i 2013 var utslippene kun 35 prosent av hva de var for 25 år siden. Tidligere var veitrafikk viktigste kilde til CO-utslipp i Norge, men i dag er vedfyring i husholdningene den største enkeltkilden. Norge har ingen internasjonal forpliktelse knyttet til denne gassen.

Reduserte utslipp av forsurende gasser

Det samlede utslippet av NOX, NH3 og SO2, målt i syreekvivalenter, gikk ned 3 prosent i 2013 sammenlignet med året før, og ned 24 prosent sett i forhold til nivået i 1990. Utslippene av svovel har gått kraftigst ned fra 1990, mens utslippet av ammoniakk har økt. I 2013 utgjorde NOX 61 prosent av utslippene. Dersom Göteborg-forpliktelsene for de tre gassene regnes om til syreekvivalenter, lå 2013-utslippene 1 prosent høyere enn summen av utslippstakene.

Om forskjell i beregningene mellom SSB og GöteborgprotokollenÅpne og lesLukk

I et EU-direktiv som også gjelder for Norge, forplikter landene seg til å gjennomføre omtrent de samme utslippsreduksjonene som i Göteborgprotokollen.

Avgrensningen av hvilke utslipp som skal regnes som norske, er litt annerledes i Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk. Forskjellen gjelder flytrafikk, hvor SSBs utslippsstatistikk omfatter alle utslipp fra innenriksflyvninger, mens Gøteborgprotokollen kun omfatter landing og take-off, men da inkludert utenriksflyvninger med både norske og utenlandske selskap. Utslippene av NOX blir om lag 1 prosent lavere beregnet etter Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk, mens for de andre gassene er forskjellen mindre.

Endringer i utslippsberegningene påvirker resultatene tilbake i tidÅpne og lesLukk

Beregningene av utslipp av NOx, NMVOC, CO og NH3 for traktorer og anleggsmaskiner er endret for alle år. Dette gir betydelig reduserte utslipp for nesten alle år for NOx, CO og MNVOC, mens utslippene av NH3 har økt.