Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere, 2012, foreløpige tall

Nasjonale tall.

Årlig. I mai publiseres statistikk for året før. I desember publiseres en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene.

I 2018 er publiseringen av foreløpige tall utsatt til august. Publiseringen omfatter imidlertid rekalkulerte tall på aggregert kildenivå tilbake til 1990 (se mer hva dette innebærer under avsnittet Revisjon).

Årlig rapportering til UNECE (langtransportkonvensjonen/Gøteborg-protokollen).

Ikke relevant.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer og energivarer. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

De første utslippsberegningene for svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksider (NO_X) ble gjort i 1983. Siden den gang er metoder for å beregne utslipp av flyktige organiske forbindelser (NMVOC), ammoniakk (NH₃) og karbonmonoksid (CO) blitt utviklet. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Langtransportkonvensjonen (Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning), herunder Gøteborg-protokollen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat og OECD.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som kommer hvert annet år og i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicator) i forskjellige sammenhenger.

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. En viktig internasjonal standard er Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Avgrensningen av hvilke utslipp som skal regnes som norske, er litt annerledes i Gøtebor-protokollen enn i SSBs ordinære utslippsstatistikk. Forskjellen gjelder flytrafikk, hvor SSBs utslippsstatistikk omfatter alle utslipp fra innenriks flyvninger, mens Gøteborgprotokollen omfatter kun landing og take-off, men da inkludert utenriks flyvninger med både norske og utenlandske selskap. Det har vist seg at utslippene jevnt over blir noe lavere (om lag 1 prosent for NOx, mindre forskjell for de andre gassene) beregnet etter Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk. Alle tall i statistikken viser utslipp avgrenset etter SSBs ordinære utslippsstatistikk, unntatt der det i teksten sammenlignes direkte mot målene i Gøteborgprotokollen.

Ingen egen datainnsamling.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Forsurende gasser: Nitrogenoksider (NO _X ), svoveldioksid (SO ₂ ) og ammoniakk (NH ₃ ).

Andre komponenter: NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) og karbonmonoksid (CO).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i  Informative Inventory Report, IIR (2017). Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres Informative Inventory Report, IIR (2017). 

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO ₂ /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på utslippsmålinger nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i IIR (2017).

Ikke relevant

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.