Arealbruk i tettsteder, 2018

Tettsted

Årlig

Ingen

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Statistikk over arealer, både bruken og ressursene som arealene omfatter, er etterspurt. I flere sammenhenger har sentrale myndigheter uttrykt behovet for god heldekkende arealstatistikk, og myndighetene er flittige brukere av tilgjengelig arealstatistikk. Kapittelet ´´Presset på arealene´´ i Miljøstatus 2009 er et godt eksempel på dette.

Riksrevisjonen (dokument nr 3:11 - 2006 – 2007) påpekte at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering. Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. I tillegg skal by- og tettstedsutviklingen være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende. Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser er svært viktige beslutningsgrunnlag.

I det første helhetlige arealregnskapet (SSB 1981) ble areal tolket med grunnlag i flyfoto. Kartleggingen var svært ressurskrevende. Metoden ble derfor oppgitt etter forsøksperioden, og over en 10-års-periode ble det ikke gjort anstrengelser for å utvikle tettstedsstatistikken videre.

Opprettelsen av det landsdekkende, oppdaterte Grunneiendom- adresse- og bygningsregisteret (GAB), åpnet for nye muligheter i arbeidet med arealbruksstatistikk. Utvikling av metoder og produksjon av statistikk med basis i GAB ble gjort av Engebretsen (1989, 1993).

Senere ble det laget maskinelle metoder for tettstedsavgrensning (Dysterud et al. 1999) og gjort metodestudier for arealbruksstatistikk (Engelien 2000, Bloch 2002). I 2005 ble det gjort et forsøk med å produsere statistikken Arealbruk i tettsteder basert på punktdata og buffermetoder.

Tilgangen til, og mengden av, digitale data økte etter 2005. Nye datakilder gjorde at en ny metode kunne utvikles, og resultater basert på denne metoden ble første gang publisert i 2011. Fra 2013 har statistikken blitt produsert årlig. Den viktigste forbedringen i forhold til tidligere forsøk er tilgangen til eiendomsgrenser fra Matrikkelen og det landsdekkende arealressurskartet AR-STAT.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ikke relevant

Arealbruk i tettsteder er bygd på samme datagrunnlag som er tilrettelagt for Arealstatistikk for Norge .

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2)

Ingen.

Statistikken omfatter tettsteder i hele landet.

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata.

Matrikkelen: Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen.

Avgrensing av eiendommene er hentet fra Matrikkelkartet, som viser det grafiske bildet av den enkelte grunneiendom.

Arealressurs kartdata (AR-STAT): AR-STAT er en heldekkende arealressurskartlegging utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap basert på data fra AR5 og AR50 som bygger på markslag i Økonomisk kartverk, topografisk norgeskart N50, og satellittbildetolking av snaumark AR-fjell. Innen de bebygde områdene er det i parksis AR5 som brukes.

Veidatabase (vbase): Vbase fra Statensvegvesen er en landsdekkende digital veidatabase. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 meter i veikategoriene Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier.

Felles kartbase (FKB): Flere FKB-datasett inngår i avgrensningen av arealbruk og arealressurser. FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område.

Bygninger (flater) fra FKB sammen med bygningsdata fra Matrikkelen utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veier (flater) fra FKB i kombinasjon med veier fra Veidatabasen veitemaet som er benyttet.

Vann fra FKB i kombinasjon med vann fra AR-STAT utgjør vanntemaet som er benyttet.

Fra FKB-arealbruk er følgende objekt tatt med: alpinbakke, gravplass, campingplass, park, fyllplass, golfbane, grustak, lekeplass, gruve, rasteplass, industriområde, skytebane, leirtak, steinbrudd, sport/idrettsplass, steintipp, torvtak og tømmervelte. Mens anleggsområde og skytefelt ikke er med.

I tillegg benyttes FKB-datasettene Jernbane, Vegsituasjon, Vegnett, Lufthavn, Anlegg og Tiltak.

N50 (Norge 1:50000): Fra N50 arealdekke er objekttypene lufthavn, sports/idrettsplass, golfbane, alpinbakke, gravplass, park, industriområde og steinbrudd tatt med.

Kulturdepartementets register for idrettsanlegg (KRISS): Registeret inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge med navn, fylke, kommune, anleggskategori, anleggsklasse etc. Anleggene er stedfestet med koordinater.

Primærdata Kystkontur: Kystkontur er grense mellom land og sjø, definert som midlere høyvannslinje. Primærdata kystkontur har Kartverket satt sammen av data blant annet fra FKB og Statens kartverk Sjø. Alle tilgjengelige datakilder er sammenlignet med ortofoto som bakgrunn, og kystkonturen med best kvalitet er valgt ut og sammenstilt til Primærdata kystkontur.

Stamnetthavner fra Kystverket

Automatic Identification System (AIS): Automatisk sporingssystem for skip. Inneholder blant annet informasjon om type skip, posisjon og hastighet. Administrert av kystverket.

Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata, levert av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Teknisk situasjon: Vektordatasett for Svalbard med bebyggelseselementer som bygninger, veier og anlegg.

Fulltelling.

Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Det utvidete arealressurskartet (AR-STAT), utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap, danner basis for kartleggingen. Over arealressurskartet lar vi ulike bebyggelseselementer overstyre.

De tilrettelagte datasettene settes sammen i ett hierarki med vei øverst og AR-STAT nederst slik:

1. Vei
2. Jernbane
3. Ferskvann
4. Lufthavn
5. Drivhus klassifisert som fulldyrka jord
6. Bufra bygninger innen FKB arealbruk
7. Data fra FKB arealbruk
8. Bebygde eiendommer/ eiendomsdeler
9. Bufra bygninger
10. Sports- og idrettsområder
11. Data fra N50 arealdekke
12. Parkeringsplasser
13. Havn
14. AR-STAT

I mange tilfeller kan ett og samme område ha flere ulike bruksmåter, men hvert område får bare en arealklasse. En vei inn på ett gårdstun blir vei, en fotballbane i en skolegård blir skole og en parkeringsplass ved ett kjøpesenter blir kjøpesenter.

Etter sammensetningen projiseres det ferdige kartet fra WGS84 UTM 33 til Lamberts arealriktige flateprojeksjon (ETRS89-LAEA). Kartet klippes mot SSBs tettstedsgrenser. Deretter beregnes arealene av de enkelte arealfigurene og statistikken settes sammen.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Tidligere metode for å avgrense tettsteder gjorde at det fantes en ubebygd randsone rundt tettstedene, dette bidro til at om lag en tredjedel av tettstedsarealet bestod av skog, jordbruk og andre ubebygde arealer. Særlig for de mindre tettstedene utgjorde den ubebygde randsonen en relativt stor del. Ny metode for tettstedsavgrensing, tatt i bruk for første gang 2013, følger i større grad grensene for bebygde og opparbeidede arealer. Ubebygde arealer i ytterkant av tettstedet er ikke lenger del av tettstedet, men slike områder innimellom bebyggelsen er fortsatt med, og gjør at en femtedel av tettstedsarealet fortsatt er ubebygd.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For FKB utføres periodisk vedlikehold. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år.

For de ubebygde områdene er AR-STAT det viktigste datagrunnlaget, dette skal bli oppdatert hvert tredje år, mens det går 5-7 år mellom hver gang AR5 for en kommune blir oppdatert hos Skog og landskap. I mellomtiden skal det foregå kontinuerlig ajourhold hos kommunene. Ajourholdet omfatter hovedsaklig jordbruksareal eller endringer som influerer på dette, f.eks. oppdyrking i skog. Gjengroing er av de endringene som er vanskeligst å ajourholde fordi det ofte er snakk om gradvise overganger.

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Febr 2019   - Ny statistikkvariabel i  statbanktabell  11441: Nye bygninger, antall og bruksareal, etter avstand til eksisterende tettsted, bygningstype og arealklasse (K)
  - Ny statiskkvariabel  :   Bruksareal i største etasje, i nye bygninger (m²)

Febr 2019 -  Endring i klassifikasjonsvariabel "Avstand til eksisterende tettsted" i Statistikktabell 11441, opprettet Des2017.  
Alle nye bygninger plasseres i fire kategorier, etter avstand til tettsted.   Navnsetting på disse kategoriene var  
upresis, til dels ulogisk. Navnsetting på kategoriene endret fra > til :
1. I eksisterende  tettsted  > Innenfor fjorårets tettstedsgrenser  
2. I utvidelse aveksisterende tettsted > I utvidelsen mellom fjorårets og eksisterende tettstedsgrenser
3.Innen 1 km fra eksisterende tettsted, og ikke i utvidelsen av eksisterende tettsted > Innen 1 km fra eksisterende tettsted
4. Innen 2-3 km av eksisterende tettsted > Mellom 1-3 km fra eksisterende tettsted