Avfall fra byggeaktivitet, 2004

Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving av bygninger utgjør 14 prosent av de totale avfallsmengdene i Norge. Mesteparten av avfallet består av materialer som er forholdsvis rene og som kan deponeres eller brukes om igjen uten spesiell miljøhensyn. En del bygningsmaterialer inneholder imidlertid både miljøgifter og andre farlige avfallstyper som er viktig å håndtere på en forsvarlig måte.

Mest avfall fra rehabilitering

Av de totale avfallsmengdene fra byggvirksomhet i 2004 oppstod 44 prosent (0,54 millioner tonn) ved rehabilitering av bygg. Riveaktivitet stod for 36 prosent (0,45 millioner tonn), mens de resterende 20 prosent (0,24 millioner tonn) oppstod i forbindelse med nybygging.

Litt over halvparten av avfallet bestod av tyngre bygningsmaterialer, i hovedsak tegl og betong, inkludert 37 000 tonn forurensede materialer. Det kan antas at noe av det forurensede tyngre bygningsmaterialet skulle vært regnet som farlig avfall, for eksempel om det inneholder PCB eller andre farlige stoffer. Det meste av dette avfallet består imidlertid av oljeforurenset tegl og betong som ikke regnes som farlig avfall. Mengdene farlig avfall er beregnet til i overkant av 7 000 tonn. Dette er et konservativt anslag, det reelle tallet kan ligge høyere.

Ved siden av farlig avfall, er det grunn til å anta at plast, papir og glass er noe underestimert i statistikken. Blandet avfall/restavfall utgjorde 23 prosent av de totale avfallsmengdene fra byggvirksomhet i 2004.

60 prosent til avfallsanlegg

60 prosent av avfallet fra byggvirksomhet ble registrert levert til avfallsanlegg i 2004. De resterende 40 prosent, i hovedsak tyngre bygningsmaterialer, trevirke og metaller, ble disponert på annet vis. En stor del av dette ble disponert eller behandlet på byggeplassene. I tillegg har en del, i hovedsak tre og metaller, blitt levert direkte til materialgjenvinning og/eller til industrianlegg, noe som ikke fanges opp av de undersøkelsene og data som ligger til grunn for denne statistikken. Det er også grunn til å anta at en del av avfallet som går utenom avfallsanleggene håndteres på ikke godkjent vis.

Like mye til gjenvinning som til deponi

38 prosent av avfallet som ble levert til avfallsanlegg ble gjenvunnet i form av nye materialer eller som energi( 2 ) i 2004. Samme prosentandel ble også deponert, mens 7 prosent ble brukt som dekkmasse, hovedsakelig på avfallsfyllinger. Lignende beregninger utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2001 viste at 27 prosent av avfallet fra byggvirksomhet som gikk til avfallsanlegg den gang ble material- og energigjenvunnet, mens 49 prosent gikk til deponi.

Store sprang i tidligere statistikk

De tidligere beregningene av avfallsmengder fra byggvirksomhet utført av Statistisk sentralbyrå viste at det oppstod 1,54 millioner tonn i 1998, mens mengden var redusert til 0,94 millioner tonn i 2001. Det forholdsvis store spranget mellom de to tidligere publiserte mengdene skyldes i all hovedsak endringer i metoden som reduserte avfallsmengdene fra riveaktivitet. I tillegg har datagrunnlaget som brukes til beregning av faktorer for generert avfall per kvadratmeter bygg, blitt noe forbedret siden første publisering. Dette grunnlaget er imidlertid fremdeles svakt. En revisjon og tilbakeregning av tidligere publiserte tall har vært vurdert på grunnlag av dagens datatilgang. Det er imidlertid forventet en betydelig forbedring i datagrunnlaget innen kort tid, blant annet som følge av en planlagt innføring av avfallsplaner i alle landets kommuner. Det ble derfor valgt å utsette en tilbakeregning i denne omgang i påvente av eventuelle nye data.

Fremdeles betydelig usikkerhet i tallene

Grunnlagsdataene og undersøkelsene som benyttes i denne statistikken er i stadig forbedring. Det er allikevel grunn til å bruke tallene med varsomhet. Dette understrekes også av de forholdsvis store forskjellene mellom de tre ulike årgangene som har kommet til nå. På bakgrunn av forbedringen i grunnlagsdataene kan allikevel denne siste versjonen av statistikken regnes som den mest riktige. Den største usikkerheten er knyttet til avfall fra riveaktivitet og i litt mindre grad fra rehabilitering. I tillegg er beregningene over mengder avfall som oppstod i alt hovedsakelig basert på grunnlagsdata fra bygningsmassen i Oslo kommune. Oversikten over disponering/behandling er basert på Statistisk sentralbyrås egen avfallshåndteringsundersøkelse som omfatter alle landets avfallsanlegg.

For å få oversikt over både miljøfarene og ressurstilgangen knyttet til dette avfallet, har SSB to ganger tidligere beregnet avfallsmengdene fra byggvirksomhet. På grunn av få og delvis svake grunnlagsdata har statistikken imidlertid vært beheftet med stor usikkerhet. Dette gjelder også denne utgaven av statistikken selv om grunnlagskildene er noe forbedret fra tidligere. Tallene som presenteres her kan således bli revidert senere.

(1) Byggvirksomhet henspeiler på byggeaktivitet uavhengig av hvem som utfører aktiviteten. Statistikken fanger imidlertid ikke opp uregistrert oppussing på privat basis.

(2) Beregnet på grunnlag av en energiutnyttelsesgrad på 75 prosent, som var gjennomsnittet for forbrenningsanlegg i Norge i 2004.

Tabeller:

• Tabell 1 Genererte mengder avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. 2004. Tonn
• Tabell 2 Disponering/behandling av avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. 2004. Tonn