Avfallsregnskapet, 1993-2002

Nasjonal

Årlig publisering.

Avfallsregnskapet gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Grunnlagsdata, beregninger og ferdigreviderte årganger er arkivert som SAS-, Excel-, Oracle og Access-filer.

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn: Materiale, kilde og behandling. På sikt er målet å kunne kvantifisere avfallet også ut fra produkttype.

Arbeidet med beregning av genererte avfallsmengder i avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Det foreligger nå beregningsresultater for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre, plast, tekstiler, slam, betong, andre materialer og farlig avfall.

Tallene brukes av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT), som blant annet rapporterer nøkkeltall til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av Statistisk sentralbyrå (SSB) til å beregne utslipp av metan fra avfallsdeponier, utvikle integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA) og indikatorer for bærekraftig utvikling, og er et relevant grunnlag for beregninger av forurensninger (utslipp til luft og vann) samt i analyser over materialforbruk i samfunnet, mm. Statistikken har stor offentlig interesse, brukes mye av utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivs- og interesseorganisasjoner, og refereres jevnlig i media.

Avfallsregnskapet er avhengig av en rekke statistikker som grunnlag for beregningen av avfallsmengder (se kapittel 3.2 og 3.4). Samtidig er avfallsregnskapet grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i SSB og i eksterne institusjoner.

I hovedsak inngår tall fra avfallsregnskapet i følgende statistikker:

• Annen avfallsstatistikk. For eksempel har industriavfallsundersøkelsen og avfallshåndteringsundersøkelsen blitt brukt i statistikk over farlig avfall.
• Regnskap for utslipp til luft (statistikk over metanutslipp fra avfallsfyllinger).
• Energiregnskapet (tall for avfallsforbrenning).
• NAMEA (Integrert økonomi- og miljøregnskap for Norge).
• Nøkkeltall i KOSTRA for den kommunale avfallsektoren.
• Statistikk over gebyrer og selvkost i den kommunale avfallssektoren.

Det er også til vurdering å ta inn indikatorer om avfall i indikatorsettet for bærekraftig utvikling.

Det er et mål at avfallsregnskapet på sikt skal bli integrert i en mer heldekkende statistikk for miljø og samfunnsøkonomi, der avfallsmengder blir sett i sammenheng med miljøeffekter knyttet til utslipp til luft og vann, transport og logistikk, sysselsetting og uttak av jomfruelige ressurser, samt miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av produkter.

Avfallsregnskapet har ingen egen datainnhenting hvor Statistikkloven er benyttet, men bygger på andre statistikker med datainnsamling hjemlet i Statistikkloven. Se "Om statistikken" for følgende statistikkområder: Husholdningsavfall, industriavfall, bygg- og anleggsavfall, tjenesteytende næringer, avfallshåndtering, farlig avfall, industristatistikk (varetall) og utenrikshandel med varer.

Forordningen for avfallsstatistikk (Rådsforordning EC2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).  

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningslovens §27 (se kapittel 4.1) med følgende unntak:

• Rene masser (stein, grus, jord og liknende).
• Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet.
• Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften.
• Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker.
• Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall.
• Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester.

Det gis tall for forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall), men disse er ikke tatt med i totalsummene.

Statistikken omfatter farlig avfall som definert i Avfallsforskriften § 11.4.

Avfallsstatistikken benytter SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikker som kildegrunnlag og har dermed samme geografiske omfang som disse.

Avfallsregnskapet benytter seg av en rekke ulike grunnlagsstatistikker og datakilder. De viktigste er listet opp i tabell 1. For oversikt over samtlige kilder som er brukt i de ulike avfallsstatistikkene henvises det til de enkelte publiseringene av disse.

Tabell 1. Hovedkilder i avfallsregnskapet

Se 3.4. Datainnsamling.

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).

En grunnleggende målsetning for avfallsregnskapet er at det i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, som registre og statistikker.

Det gjennomføres ingen egen datainnhenting i forbindelse med avfallsregnskapets varetilførselsbergninger (se kapittel 3.6). De ulike avfallsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå som inngår i regnskapet, benytter ulike metoder for datainnsamling. Utvalg og datainnsamlingsmetoder i avfallsstatistikkene framkommer av tabell 2. For de andre statistikkene og kildene som benyttes, henvises det til tidligere publikasjoner (se kapittel 7.1).

Tabell 2. Utvalg og datainnsamling i avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet

Revisjonen som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av avfallsregnskapet, kan deles inn i to steg:

1. Revisjon av de ulike grunnlagsstatistikkene.

2. Revisjon i forbindelse med sammenstillingen av regnskapet.

1. Revisjon av grunnlagsstatistikkene: Muligheten for revisjon av grunnlagsstatistikkene varierer ut i fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes, og hvem som står for datainnsamlingen. For statistikk over husholdningsavfall, industriavfall, avfallshåndtering og behandling av farlig avfall, hvor Statistisk sentralbyrå står for all datainnsamling, består revisjonsarbeidet i hovedsak av:

• Automatiske kontroller lagt inn i elektroniske rapporteringsskjemaer, som for eksempel innlagte grenseverdier og logiske kontroller mot andre rapporterte verdier i skjema.
• Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme bedrift og kommune.
• Sammenligninger med landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner og bedrifter.
• Innhenting av manglende opplysninger.
• Kontakt med kommunene/bedriftene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp internt i Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse kontrollene utføres ved hjelp av automatiserte revisjonsprogrammer.

Grunnlagsdataene for tjenesteytende næringer er basert på kunderegistre fra avfallsmottagerne. Revisjonen av disse omfatter identifisering av bedrifter og tilknytning av disse til BoF, samt kontroll av mengde avfall per sysselsatt for hver bedrift for identifisering av statistiske uteliggere. Det gjøres ingen rettinger i grunnlagsdataene, men næringer som i stor grad håndterer andre bedrifters avfall (transport, eiendomsselskaper, mm.) er tatt ut av datagrunnlaget, og det er identifisert uteliggere ved hjelp av SSB-applikasjonen Struktur.

Eksterne kilder blir kontrollert ved hjelp av følgende revisjonsaktiviteter:

• Enheter og verdier kontrolleres mot tidligere årganger av samme datakilde.
• Enhetene i registre kontrolleres automatisk og manuelt mot Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) i Statistisk sentralbyrå.
• Oppgitte verdier kontrolleres mot normale grenseverdier.
• Oppgitte verdier sammenlignes med verdier fra sammenlignbare enheter, f.eks. ut i fra størrelse (ansatte eller omsetning) på bedrifter.

Rettinger gjøres i egne uttrekk eller korreksjonsfiler. Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er i tillegg underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført av ansvarlig enhet for disse statistikkene og kildene.

2. Revisjon ved sammenstillingen av avfallsregnskapet: Sammenstillingen av de ulike grunnlagsstatistikkene til et helhetlig regnskap åpner nye muligheter for revisjon, ved at inkonsistens mellom de ulike statistikkene, som i mange tilfeller overlapper hverandre, blir synlige. For at regnskapet skal gå i balanse, må alle verdier stå i forhold til hverandre, selv om dette i utgangspunktet ikke er tilfelle før de ulike grunnlagsstatistikkene settes sammen. I tillegg må hull i regnskapet som ikke dekkes av tilgjengelige grunnlagsstatistikker, fylles. Dette gjelder både årganger og enkeltdeler av regnskapet.

Disse oppgavene løses i hovedsak ved følgende teknikker:

• Avvikende verdier fra to ulike grunnlagsstatistikker for to tilgrensende deler av regnskapet kontrolleres ved å gå tilbake til kildene, og den sikreste verdien velges ut i fra dette.
• Hull i tidsserier og manglende statistikk for enkelte kilder interpoleres eller estimeres ved bruk av hjelpevariabler som for eksempel bruttoprodukt, produksjonsverdi eller antall ansatte.
• Regnskapet avstemmes ved å plassere differanser mellom de to hovedberegningene (se kapittel 3.6) i kategoriene "Annen/uspesifisert næring" og "Annen/uspesifisert håndtering".
• Tidsserier utvides ved ekstrapolering basert på hjelpevariabler.

Lignende teknikker benyttes også i utarbeidelsen av de grunnleggende avfallsstatistikkene. For detaljer om dette henvises det til de aktuelle publikasjonene (se kapittel 7.1).

Avfallsregnskapet består av to ulike sett med beregninger som settes sammen. De to ulike settene med beregninger kalles varetilførselsmetoden og avfallsstatistikkmetoden. Varetilførselsmetoden henter grunnlagsdata fra SSBs utenrikshandelsstatistikk og produksjonsstatistikk, og kombinerer disse med opplysninger om varenes levetid og materialsammensetning. For å hindre at samme vare telles flere ganger gjennom produksjonskjeden, benyttes også opplysninger om varenes bearbeidelsesnivå. Varer i produksjonsstatistikken som er oppgitt i andre enheter enn kg eller tonn, eller hvor mengdetall ikke er oppgitt, regnes om til tonn ved hjelp av pris for tilsvarende vare i eksportstatistikken. Det gjøres varetilførselsberegninger for papir, plast, tekstil, glass (unntatt bygningsglass) og tre (unntatt bygningsmaterialer), samt for enkelte produkter som inngår i underliggende avfallsstatistikker.

Avfallsstatistikkmetoden går ut på å samle all tilgjengelig avfallsstatistikk og annen statistikk, faktorer, etc. som kan bearbeides videre til avfallsstatistikk, og sette dem sammen til en helhet. I dette arbeidet legges det særlig vekt på å unngå dobbelttelling, ved nøyaktig utvelgelse av avfall fra de ulike datakildene, der avfallet omfattes av mer enn én datakilde. Mer informasjon om avfallsstatistikkmetoden kan finnes i tilknytning til den enkelte statistikk. Se også kapittel 3.5 om estimering av manglende årganger, manglende statistikk for enkelte avfallskilder og avstemming av regnskapet.

Tallene er publisert på aggregert nivå, i samsvar med SSBs regler for konfidensialitet.

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).

Et av hovedmålene med avfallsregnskapet er å kunne følge utviklingen i avfallmengder over tid. Det legges derfor stor vekt på å gjøre årgangene i regnskapet sammenlignbare. Av den grunn tilbakeregnes alle avfallsmengder hver gang avfallsregnskapet oppdateres.

For de ulike grunnlagsstatistikkene på mer detaljert nivå eksisterer en del typiske feilkilder for generell statistikkproduksjon, som i første rekke skyldes omlegging av datainnsamlingsrutiner og utvalg. For detaljer om dette henvises det til publikasjoner av de ulike grunnlagsstatistikkene (kapittel 7.1). Det må også tas høyde for noe usikkerhet i avfallsutviklingen for de materialtypene som henter totalmengder fra varetilførselsberegningene. Grunnen er først og fremst skifte av vareklassifisering i 1988 og 1994 (se kapittel 5.4).

Sammenligninger mellom avfallsstatistikk fra ulike land kan være problematisk, på grunn av ulike definisjoner og avgrensninger. Spesielt gjelder dette totale avfallsmengder, som er avhengig av hva som er inkludert i de ulike land. Det samme gjelder for avfallsmengder fra ulike kilder. Tallene som rapporteres til Eurostat av alle EU- og EØS-landene annethvert år f.o.m. 2006, i henhold til forordning for avfallsstatistikk (2150/2002), har sannsynligvis bedret denne situasjonen noe. Blant annet følger det en omfattende kvalitetsrapport med rapporteringen fra hvert enkelt land, som beskriver den rapporterte statistikken i detalj.