Avfallsregnskapet, 1993-2002

Foreløpige tall tyder på at 30 prosent av avfallet ble sluttbehandlet i 2002, noe som er tre prosentpoeng mindre enn i 2000. Sluttbehandling er en fellesbetegnelse på deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Et miljøpolitisk mål er at mengden til sluttbehandling skal være omtrent 25 prosent eller lavere innen 2010. Andelen som er sluttbehandlet har blitt redusert fra rundt 40 prosent tidlig på -90-tallet. Spesialavfall (farlig avfall) og avfall som fikk ukjent behandling er ikke regnet med i sluttbehandlingsandelene.

Biologisk behandling øker mest

Over 2,4 millioner tonn avfall ble materialgjenvunnet i 2002, stadig ifølge foreløpige tall. Det er 7 prosent mer enn i 2000. Men økningen er prosentvis enda større for biologisk behandling og energiutnyttelse, med henholdsvis 21 og 9 prosent. Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall og bruk av matavfall fra husholdninger til fòr, er trolig viktige årsaker til at så mye mer avfall blir biologisk behandlet. Omtrent 90 000 tonn mindre avfall havnet på deponi i 2002 enn i 2000.

Sterk vekst i husholdningsavfallet

Husholdningsavfallet er den delen av avfallet som har økt mest på 1990-tallet. I 2002 var mengden husholdningsavfall nesten 1,7 millioner tonn ifølge foreløpige tall. Dette er noe mer enn tidligere publiserte tall fordi de omfatter noe mer, bl.a. bilvrak. Industrien, som har hatt en noe usikker trend på 1990-tallet, kan se ut til å ha hatt en liten økning i avfallsmengdene på 2 prosent fra 2000 til 2002. De tjenesteytende næringene ser ut til å ha generert 5 prosent mer avfall i 2002 enn i 2000 eller rundt 935 000 tonn.

Materialfordelingen ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig fra 2000 til 2002. Mengden farlig avfall økte så vidt, til 640 000 tonn, fra 2000 til 2002.

Framskrivninger av avfallsmengdene

Nye framskrivninger av avfallsmengder i Norge, som SSB har utført, viser at vi ligger an til en vekst på rundt 8 prosent i avfallsmengdene fra 2002 til 2010. Den framskrevne veksten i avfallsmengdene er lavere enn SSBs prognoserte vekst for bruttonasjonalproduktet (BNP) fram til 2005 (Les mer i Økonomiske analyser 3/2003 ). Det er et miljøpolitisk resultatmål at avfallsmengdene skal vokse vesentlig mindre enn BNP.

Størstedelen av veksten ser ut til å komme som husholdningsavfall. Av næringene er det de tjenesteytende næringene, samt primærnæringene og bergverk og utvinning, som i tillegg til husholdningene ligger an til vekst på 10 prosent eller mer fra 2002 til 2010.

De foreløpige tallene og framskrivningene som presenteres her, er basert på at forholdet mellom produksjon og avfallsmengder som vi har sett i de ulike næringene på 1990-tallet, vil holde seg i tida framover. Dette forholdet er anvendt på SSBs prognoser for produksjonsutvikling i de ulike næringene, utført i den makroøkonomiske modellen MODAG . (Det er altså ikke tatt hensyn til varslede eller antatt kommende endringer i definisjoner eller innføring av politiske virkemidler som vil påvirke forholdet mellom produksjon og avfallsmengder (avgifter, lovpålegg/-forbud etc.).

Tabeller:

• Tabell 1 Avfallsmengder i Norge, etter behandling/disponering. 1995-2002*. 1 000 tonn
• Tabell 2 Avfallsmengder i Norge, etter materiale. 1993-2002* og framskrivninger 2003-2010. 1 000 tonn
• Tabell 3 Avfallsmengder i Norge, etter kilde. 1993-2002* og framskrivninger 2003-2010. 1 000 tonn