Plan- og byggesaksbehandling, 2004

Dette viser årets rapportering om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA. Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Tall fra kommunene viser at søknader om dispensasjoner i områder med stor miljøverdi blir innvilget langt oftere enn de avslås. Tallene sier ikke om det er foretatt tilpasninger i forhold til miljøverdiene.

Tiltak innvilges

Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Rapportering om tiltak i områder med stor miljøverdi - i KOSTRA rapporteres det for landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder), strandsone og spesialområder for bevaring av kulturminner - viser at de fleste søknadene er i samsvar med plan, og innvilges. Antallet dispensasjoner som gis fra vedtatte planer, er større enn antall avslag. Det gjelder for alle typer områder. Det må imidlertid tas høyde for at kommuner avviser potensielle dispensasjonssøknader i forhåndskonferanser, noe som ikke registreres i statistikken. Det generelle forbudet mot utbygging i strandsonen gjelder ikke områder som er regulert til utbygging. Omfanget av dispensasjoner gir dermed ikke hele bildet av utbygging i strandsonen (se også Utbygging i strandsonen ). På landsbasis ble det gitt 0,8 dispensasjoner i strandsonen per 100 km kystlinje. Om lag 80 prosent av kommunene hadde rapportert per 15. mars, og av disse lå Sarpsborg høyest med 15 dispensasjoner per 100 km kystlinje, deretter fulgte Bergen (14), Sande i Vestfold (12) og Lavangen i Troms (10).

Kommunene dekker inn større andel av utgiftene til fysisk planlegging og tilrettlegging

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,0 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling, noe som tilsvarer 426 kroner per innbygger. Dette er en økning fra 414 kroner i 2003 og 384 kroner i 2002. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,12 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter, mot 916 millioner kroner i fjor. Nettoutgiftene gikk dermed ned med over 100 millioner kroner fra 2003 til 2004, fra 980 til 850 millioner kroner. De foreløpige tallene viser dermed at gebyrinntektene har økt betydelig raskere enn utgiftene.

Gebyrene øker - saksbehandlingstid på vei ned?

De økte inntektene henger sammen med at gebyrene er blitt høyere. Fra 2003 til 2004 økte gebyrene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning med henholdsvis 18, 9 og 5 prosent. Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, men ikke høyere enn den har vært ellers de tre siste årene. Saksbehandlingstiden for reguleringsplan har økt siste året, mens det for byggesak og kartforretning har vært stabilt, med tendens til reduksjon i tiden for byggesak. Her er det imidlertid usikkerhet i tallene.

Se også Nærmiljøinnsats i kommunene, foreløpige tall 2004 og Bygging i strandsonen

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra /. Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Vi gjør oppmerksom på at i faktaarkene beregnes alle gjennomsnitt kun på grunnlag av rapporterte tall. Mer pålitelige snitt vil bli publisert som endelige tall 15. juni.