Plan- og byggesaksbehandling, 2015

Ett-trinns byggesøknader med 3 ukers frist og ett-trinns byggesøknader uten ansvarsrett er byggesakstypene som forekommer oftest og har lavest saksbehandlingstid. For disse søknadstypene har det vært en viss nedgang i saksbehandlingstiden, henholdsvis 9 og 1 prosent siden 2013. For de mer komplekse søknadstypene rammesøknad og ett-trinns byggesøknad med 12 ukers frist har antallet økt med henholdsvis 10 og 9 prosent siden 2013, mens saksbehandlingstiden er redusert med i gjennomsnitt 1 prosent.

Lengre behandlingstid enn lovpålagt frist

Kommunenes rapportering viser at 4 av 5 søknader var i samsvar med plan. Omfanget av dispensasjonssøknader utgjorde 17 900 søknader, tilsvarende 19 prosent av søknadsmassen. Videre viser rapporteringen at 7 200 søknader fikk en behandlingstid over lovpålagt frist. Det er grunn til å tro at det er underrapportering på dette. En del kommuner med mange byggesaker har ikke rapportert på antall saker som har gått over frist, andre har rapportert at de ikke overskrider noen frister.

De fleste får ja til slutt

Kommunene oppgav at i overkant av 97 prosent av byggesøknadene ble innvilget. Noen byggesøknader gjelder områder med særskilte restriksjoner, eksempelvis natur- eller kulturminneverdier og universell utforming. Slike byggesøknader ble også stort sett innvilget, og i 2015 var det 93 prosent.

Fire prosent klager

For 2015 ble det for første gang rapportert på klagesaker, og 386 kommuner har gitt tall for dette. Disse kommunene behandlet 4 200 klager på byggesaker. Kommunene brukte i snitt 65 kalenderdager, eller drøyt 2 måneder, på klagesaksbehandling.

Stabilt for private reguleringsplaner

I 2015 ble det behandlet 1 400 private forslag til reguleringsplaner, det samme som året før, men 100 mer enn i 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er beregnet til 273 dager, også det stabilt sammenlignet med 2014, men lavere enn 2013 da det ble rapportert at saksbehandlingstiden var 288 dager.

Innsigelser til arealplaner minket

For 2015 ble det rapportert om i alt 700 innsigelser til kommuneplaner og 850 innsigelser til reguleringsplaner. Det var en nedgang på 15 prosent for innsigelser til kommuneplaner, og en oppgang på 10 prosent for innsigelser til reguleringsplaner i forhold til for 2014. De hyppigst forekommende innsigelsesårsakene er knyttet til plankrav og miljøhensyn. For kommuneplaner var plankrav årsak til 44 prosent av innsigelsene, mens for reguleringsplaner var miljøhensyn årsak til 50 prosent av innsigelsene.

Mindre bygging i landbruks-, natur- og friluftsområder

Områder med stor miljøverdi blir avgrenset i planer hjemlet i plan- og bygningsloven. For mange typer områder er det vanlig å sette begrensninger for byggeaktivitet. I 2015 ble det gitt om lag 3 200 byggetillatelser for nye bygg i samsvar med kommunenes arealplaner i områder med stor miljøverdi. Dette er en nedgang på omkring 850 fra 2014.

I tillegg ble det gitt dispensasjoner for nye bygg i landbruks-, natur-, frilufts- og reinområder (LNFR-områder). Antallet dispensasjoner i 2015 var på om lag 2 140. Det var en nedgang på 2 prosent fra 2014. Andelen innvilgede dispensasjonssøknader for 2015 var på 89 prosent, det vil si 6 prosentpoeng høyere enn i 2014. Antallet avslåtte søknader halverte seg nesten fra 2014: til omtrent 260 avslag i 2015.

Dispensasjon for bygging langs vassdrag ble gitt i 490 tilfeller, og dette var en nedgang på 41 fra 2014. For strandsonen langs kysten (100-meters-beltet) var antallet dispensasjoner for nye bygg i 2015 på 719, en nedgang på 445 dispensasjoner, tilsvarende 38 prosent, fra 2014.

Utgifter og inntekter økte

Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i kommunene økte med beskjedne 0,4 prosent fra 2014 til 2015, mens brutto driftsinntekter økte med 5,6 prosent.

Ifølge kommuneregnskapet brukte kommunene 4 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i 2015. Kommunene dekket om lag 2,6 milliarder kroner av disse utgiftene gjennom innkreving av gebyrer og andre inntekter. Fordelt på befolkningen tilsvarer dette 767 kroner i utgifter og 498 kroner i inntekter per person. Gebyrene for byggesak og oppmåling av grunneiendom økte med henholdsvis 9,2 prosent og 3,6 prosent fra 2014 til 2015.

Klager på vedtak i byggesak i Longyearbyen

Longyearbyen på øya Spitsbergen er ikke underlagt krav om rapportering i KOSTRA, men har likevel valgt å rapportere tall på noen av de tjenestene som er sammenliknbare med de kommunale tjenestene på fastlandet.

Gebyret for behandling av søknad om oppføring av enebolig i Longyearbyen var i 2015 på 6 800 kroner. I 2015 ble det fattet vedtak i 50 av i alt 55 innkomne byggesaker, samt utført 5 eierseksjoneringssaker. Med unntak for 1 rammesøknad ble den lovpålagte saksbehandlingstiden holdt for de fire kategoriene av byggesaker. Det ble behandlet 3 klager på vedtak i byggesaksbehandlingen. Av disse ble 2 tatt til følge og 1 avvist. Saksbehandlingstiden for klagene var i snitt 30 dager.

Det ble behandlet og vedtatt 2 private forslag til detaljreguleringsplaner i Longyearbyen.