Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flere søker om dispensasjon i strandsonen
Kommunene mottok i 2010 flere søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen enn det foregående året. Antallet har ikke vært høyere siden 2005. For innvilgede dispensasjoner fortsetter den økende tendensen fra de siste årene, og antallet er nå oppe på samme nivå som i 2005.
Årets rapportering i KOSTRA om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner viser at det for 2010 i alt ble gitt 1 122 dispensasjoner for bygging i strandsonen (100-metersbeltet langs sjøen), mot 900 i 2009. En noe høyere andel av søknadene, 74 prosent, ble innvilget i 2010, mot 66 prosent året før. Tallene for 2010 er estimert på grunnlag av de kommunene som har rapportert. Dette er om lag 95 prosent av kommunene.
Bygging i samsvar med plan fortsatt vanligst
I tillegg til dispensasjonene ble det i 2010 gitt om lag 1 540 byggetillatelser i strandsonen, som var i samsvar med kommunens planer for området. Dette er samme nivå som i 2009. Planer hjemlet i plan- og bygningsloven er bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres i strandsonen.
Flere detaljplaner blir møtt med innsigelser
Myndigheter med innsigelsesrett fremmet innsigelse til 48 prosent av kommuneplanene og 29 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene (detaljplaner) som ble sendt på høring i 2010. Tallene for 2009 var henholdsvis 42 og 32 prosent.
Hensynet til naturvern, friluftsliv, landskap, grønnstruktur, strandsonen og kulturminner/kulturmiljøer var de begrunnelsene som ble brukt oftest i innsigelsene i 2010. Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene agerer som følge av innsigelsene til planene.
Utgifter og inntekter økte nesten i takt
Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling økte med 6,7 prosent fra 2009 til 2010, mens brutto driftsinntekter økte med 6,2 prosent.
Ifølge kommuneregnskapet brukte kommunene 3 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i 2010. Kommunene dekket om lag 1,77 milliarder kroner av disse utgiftene gjennom innkreving av gebyrer og andre inntekter. Fordelt på befolkningen tilsvarer dette 616 kroner i utgifter og 360 kroner i inntekter per person.
Gebyrene for byggesak og kartforretning økte med henholdsvis 10 og 20 prosent fra 2009 til 2010. Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, og samtidig høyere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene. Økningen beregnes som gjennomsnittet for alle kommuner som har rapportert, og kommune teller like mye. De totale gebyrinntektene er imidlertid avhengig av størrelsen på kommunen.
Økt saksbehandlingstid for reguleringsplaner
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner, byggetiltak (byggesaker) og kartforretninger er beregnet til henholdsvis 317, 38 og 71 kalenderdager. Behandlingstiden for byggetiltak har vært noenlunde stabil de siste årene. Det er imidlertid en tydelig reduksjon i gjennomsnittlig behandlingstid for kartforretninger. Dette kan forklares med en klar nedgang i saksbehandlingstid hos de største kommunene. Økningen i behandlingstiden for reguleringsplaner er det ikke åpenbare forklaringer til i datamaterialet for 2010. Det er imidlertid usikkerhet i tallene, blant annet fordi kommunene har ulik praksis for registrering av fasene i søknadsforløpene.
I Longyearbyen på Svalbard er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggetiltak på 16 kalenderdager.
Mer informasjonSe også Nærmiljøinnsats i kommunene, 2010 og Bygging i strandsonen
For tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene, se: KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) KOSTRAs tall i Statistikkbanken
Vi gjør oppmerksom på at alle gjennomsnitt i faktaarkene kun beregnes på grunnlag av rapporterte tall. |
EtterslepKOSTRA angir tall for tillatelser og dispensasjoner til å sette opp bygninger. Det vil imidlertid alltid gå noe tid før bygningene faktisk reises. Kombinere informasjon om byggeaktivitet Rapporteringen i KOSTRA omfatter nybygg og erstatningsbygg, og tallene viser ikke om det er foretatt tilpasninger når det gjelder miljøverdiene. I hvilken grad utbyggingen påvirker allmennhetens tilgang til strandsonen, kan man derfor ikke ta stilling til før man eventuelt supplerer med mer detaljerte opplysninger om hvor utbyggingen skjer, og hva den gjelder. |
Tabeller:
- Tabell 1 Kommunal byggesaksbehandling i områder med stor miljøverdi
- Tabell 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplan, byggesak og kartforretning i kommunene, etter folketall i kommunen
- Tabell 3 Saksmengde for plan-, kart- og byggesak i kommunene. Veid gjennomsnitt
- Tabell 4 Andel av kommunene med gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminnevern, landskap, universell utforming og klima/energi. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
- Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)
- Tabell 6 Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven
- Tabell 7 Antall fylkeskommuner med gjeldende plan for utvalgte miljø-tema. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
- Tabell 8 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1 000 kr
Tilleggsinformasjon
Kommune- og fylkeskommunetall er tilgjengelige gjennom KOSTRA. Alle gjennomsnitt i KOSTRA-databasen (faktaarkene) beregnes på grunnlag av rapporterte tall.
Kontakt
-
Ingeborg Hauge
E-post: ingeborg.hauge@ssb.no
tlf.: 95 87 66 56
-
Jørn Kristian Undelstvedt
E-post: jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no
tlf.: 94 50 68 64